21027_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/svoveln/aar-forelopige
21027
Svovelutslippene økte med 10 prosent
statistikk
2005-06-22T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
svoveln, Utslipp av svoveldioksid, luftforurensning, SO2 (svoveldioksid)Forurensning og klima, Natur og miljø
false

Utslipp av svoveldioksid1990-2004, foreløpige tall

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Svovelutslippene økte med 10 prosent

Utslippet av svoveldioksid økte i 2004 med 10 prosent i forhold til året før, og ligger nå på samme nivå som i 2001. Økningen skyldes først og fremst mer utslipp fra produksjon av jern-, stål og ferrolegeringer og fra karbidproduksjon. Utslippene av svevestøv er redusert med 3 prosent siden 2003.

Det viser foreløpige beregninger som er gjort av Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn.

17. mai i år trådte Gøteborg-protokollen i kraft. Den har som mål å begrense utslippene av langtransporterte luftforurensninger i Europa. Denne protokollen innebærer at Norge innen 2010 skal redusere de årlige utslippene av svoveldioksid (SO2) til 22 000 tonn, eller med omtrent 13 prosent fra dagens nivå.

Opp 10 prosent

I perioden 1987 til 2002 har utslippene av SO2 avtatt hvert eneste år. Fra 2002 til 2004 har utslippene imidlertid økt med 3 100 tonn, eller 14 prosent til 25 200 tonn. Norge må redusere utslippene i 2004 med 3 200 tonn innen 2010 for å oppfylle forpliktelsene i Gøteborgprotokollen. På vegne av regjeringen inngikk Miljøverndepartementet i 2001 en intensjonsavtale med Prosessindustriens landsforening (PIL) om å redusere utslippene av SO2 fra prosessindustrien innen 2010. Prosessindustrien står for de største SO2-utslippene i Norge.

Utslipp av svoveldioksid (SO2). 1990-2004. 1 000 tonn

Utslippstak i 2010 ifølge Gøteborg-protokollen. Status 2004. Tonn (prosent)
Komponent       Utslipp i 1990       Utslipp i 2004       Mål i 2010       Nødvendig reduksjon 2004-2010
Svoveldioksid (SO2) 51 904 25 191 22 000 3 200 tonn (13 prosent)

Industrien står for de største utslippene

Prosessutslippene fra industrien økte med 2 300 tonn i perioden 2003-2004, først og fremst som følge av økt produksjon av jern-, stål og ferrolegeringer og karbid. Produksjon av jern-, stål og ferrolegeringer stod for 30 prosent av SO2-utslippene i 2004, mens andre prosessutslipp stod for 28 prosent av utslippene.

Etter industrien står skipsfarten for den største andelen av Norges SO2-utslipp. Innenriks sjøfart og fiske stod for 16 prosent av utslippene i 2004. Utslippene fra stasjonære forbrenningsanlegg, for eksempel oppvarming i industri og av boliger, økte med nesten 150 tonn fra 2003 til 2004, noe som førte til at den stasjonære forbrenningen stod for 23 prosent av de nasjonale SO2-utslippene i 2004.

Kun 3 prosent av de nasjonale SO2-utslippene kommer fra luftfart, veitrafikk og bruk av motorredskaper.

Vi gjør oppmerksom på at nærings- og kildefordelingen er usikker i disse foreløpige beregningene for 2004.

Mindre bruk av fyringsolje

Salget av lett fyringsolje (som for eksempel brukes til oppvarming av industribygg og boliger) er redusert fra 2003 til 2004, og er dermed tilbake på samme nivået som i 2002. Oppgangen i 2003 skyldes hovedsakelig en overgang fra el-basert til oljebasert oppvarming som følge av høye strømpriser vinteren 2002/2003. Svovelinnholdet per tonn fyringsolje har holdt seg uendret siden 2003.

Kildefordelte utslipp til luft. SO2. 2004. Prosent

Nedgang fra 1990 til 2002

Gjennom mange år har SO2-utslippene i Norge gått ned som resultat av økt rensing av utslippene fra industrien, overgang fra fossilt brensel til elektrisitet, bruk av lettere oljeprodukter og lavsvovelholdige råmaterialer. Myndighetenes ekstra avgift på autodiesel med høyt svovelinnhold (mer enn 0,005 prosent) har også vist seg å være effektiv, etter som oljeselskapene raskt reduserte svovelinnholdet i autodiesel etter at avgiften ble innført 1. januar 2000. Ser man på perioden 1990-2002, gikk de samlede utslippene i Norge ned med 57 prosent, men siden 2002 har utslippene økt med 14 prosent.

Vedfyring fortsatt viktigste svevestøvkilde

Totalt ble det sluppet ut 58 100 tonn svevestøv (PM1 0) i 2004. Vedfyring er fortsatt den største utslippskilden for svevestøv (PM1 0), og nesten 70 prosent av alt svevestøvutslipp i Norge skyldes vedfyring. Til sammenligning sto utslipp fra veitrafikk (eksos, asfaltslitasje m.m.) for kun 7 prosent av de totale svevestøvutslippene i 2003.

For svevestøvinnholdet i luften ved bakkenivå (luftkvaliteten) i de store byene og tettstedene er derimot ikke vedfyringen like dominerende. Da gir utslipp fra veitrafikk og vedfyring nær jevnstore bidrag til forurensningsnivået. Se boks: Forskjeller mellom utslipp til luft og lokal luftkvalitet . En annen viktig kilde er prosessutslipp fra industrien som i 2003 samlet bidro med ca. 15 prosent av det nasjonale svevestøvutslippet.

Utslipp av svevestøv (PM10). 1990-2004. 1 000 tonn

Tiltak mot svevestøvutslipp virker

I perioden 1990-2004 er svevestøvutslippene i Norge redusert med 17 prosent. Dette skyldes blant annet mindre halmbrenning og bedre utslippsrensing av industrikilder og forbrenningsanlegg. Økt bruk av piggfrie dekk og strengere avgasskrav for bensin- og dieselkjøretøy har også bidratt til mindre utslipp av svevestøv.

Svevestøvutslippene fra vedfyring har derimot økt med 6 prosent fra 1990 til 2003. Selv om stadig flere skifter ut sine gamle forurensende vedovner til nyere og mer miljøvennlige ovner, oppveies dette av at vedforbruket har økt. Imidlertid viser våre beregninger utført for Bergen og Trondheim at svevestøvutslippet fra vedfyring i disse byene ville vært om lag 20 prosent høyere dersom utskifting fra gamle til nyere ovner ikke hadde funnet sted. Les mer om dette i rapportene om vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Rapport 2004/5 og rapport 2004/27 .

Forskjeller mellom utslipp til luft og lokal luftkvalitet

Svevestøv i luft bidrar til dårlig luftkvalitet lokalt, men kan også fraktes over lengre avstander og bidra som bakgrunnsforurensning andre steder. Utslippene påvirker også klimaet og bidrar til transport av blant annet miljøgifter over større avstander.

Det er imidlertid viktig å merke seg forskjellen mellom utslipp til luft og lokal luftkvalitet eller konsentrasjoner. Tallene beregnet i dette arbeidet er utslipp til luft, det vil her si den mengden svevestøv som kommer ut fra pipa, eksosrøret eller lignende. Dette må ikke forveksles med lokal luftkvalitet eller konsentrasjoner. Da tenker man på den mengden av stoffene som faktisk kan pustes inn av menneskene. I konsentrasjonsberegninger blir det tatt hensyn til at utslipp fra vedfyring slippes ut høyere enn for eksempel eksos fra bilene, slik at vedfyringsutslipp ofte fortynnes mer før vi kan puste det inn. Derfor er ofte 1 tonn svevestøv fra vedfyring mindre viktig for konsentrasjonen ved bakkenivå enn 1 tonn fra eksos, siden sistnevnte slippes ut i en høyde der menneskene oppholder seg. Været betyr svært mye for effekten av vedfyring på luftkvaliteten i et område.

Eksponering for høye konsentrasjoner av svevestøv, og spesielt fra forbrenning, kan ha store helseeffekter og i verste fall fremskynde dødsfall

Usikkerhet

Det er knyttet en del usikkerhet til disse foreløpige utslippstallene.

For svoveldioksidutslippene er det usikkerhet med hensyn til fordelingen av tungolje brukt til landbasert aktivitet og til skip. For skip gir fordelingen av tungoljeforbruket mellom innenriks og utenriks sjøfart i statistikken over salg av petroleumsprodukter seg utslag i en tilsvarende usikkerhet i utslippstallene. Utslipp fra utenrikstrafikk (luftfart og sjøfart) er ikke inkludert i Gøteborg-protokollen og er heller ikke omfattet av utslippsregnskapet.

Utslippstallene for svevestøv er generelt mer usikre enn utslippstallene for svoveldioksid. Dette skyldes at de i større grad er basert på beregninger hvor for eksempel utslippsfaktorene som er benyttet, regnes som mer usikre fordi de er basert på noen få målinger. Det kan også være vanskelig å få korrekte tall for aktivitetsdata. Utslippsnivået fra forbrenning av ved er svært avhengig av forholdene under forbrenningen, og litteraturverdier trenger ikke alltid å være representative for norske forhold. Usikkerheten knyttet til målinger av utslipp av svevestøv er stor. De rapporterte utslippene fra bedriftene kan derfor variere en del fra år til år uten at dette nødvendigvis skyldes reelle endringer i utslippsnivå. Det er også usikkerheter knyttet til størrelsen på partiklene i svevestøvet, dvs om de er TSP, PM1 0 eller PM2 , 5.

Kildefordelte tall for utslipp av svoveldioksid fram til og med 2003 ble publisert i februar 2005. Les mer om dette. Tilsvarende kildefordelte tall for 2004 blir publisert i februar 2006. Les rapporten: Utslipp til luft av partikler i Norge. Dokumentasjon av metode og resultater .

Tabeller

Tabell 1 Kildefordelte utslipp til luft. 1990

Tabell 2 Kildefordelte utslipp til luft. 2002

Tabell 3 Kildefordelte utslipp til luft. 2003

Flere tabeller i Statistikkbanken .

Andre artikler om luftforurensning og klimagasser

Utslipp av klimagasser. 1990-2004

Utslipp av NOX, NMVOC og amoniakk. 1990-2004

Utslipp til luft av tungmetaller og organiske miljøgifter. 1990-2003

Utslipp til luft - endelige kommunetall