Utslipp av svoveldioksid, 2003, foreløpige tall

Norge undertegnet i Gøteborg i 1999 en ny protokoll om å begrense utslippene av langtransporterte forurensninger i Europa. Denne protokollen innebærer at Norge skal redusere utslippene av svoveldioksid (SO₂) til 22 000 tonn eller med omtrent 58 prosent fra nivået i 1990 innen 2010.

Opp 3 prosent

Helt siden 1986 har utslippene av SO₂ avtatt hvert eneste år. I 2003 økte imidlertid utslippene med 700 tonn, eller 3 prosent, i forhold til året før og lå på 22 800 tonn. Det viser foreløpige beregninger fra Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. Til tross for denne økningen, må utslippene bare ned med 800 tonn innen 2010 før Norges forpliktelse i Gøteborg-protokollen er oppfylt. På vegne av regjeringen inngikk Miljøverndepartementet i 2001 en intensjonsavtale med Prosessindustriens landsforening (PIL) om å redusere utslippene av SO₂ fra prosessindustrien innen 2010. Det antas at denne avtalen, sammen med blant annet lavere svovelinnhold i bensin og diesel, fører til at Norge oppfyller kravene i Gøteborg-protokollen.

Innenriks sjøfart og oljefyring er årsaken

I 2003 ble det brukt mer lavsvovelholdig (LS) tungolje og mindre spesialdestillat i innenriks sjøfart i forhold til året før. Selv om LS tungolje har lavere svovelinnhold enn andre tungoljer, inneholdt den i 2003 omtrent tre ganger så mye svovel som spesialdestillat og ga tilsvarende høyere utslipp. Videre bidro økt salg av marin gassolje og økt svovelinnhold i oljen også til betydelig økte utslipp av SO₂. Svovelinnholdet i denne oljen økte med hele 25 prosent. Svovelinnholdet i tungolje har også økt. Disse effektene ga en utslippsøkning fra mobil forbrenning på ca. 1 400 tonn.

Samlet sett økte utslippene fra det som kalles stasjonær forbrenning (for eksempel oppvarming av industribygg og boliger) med nesten 200 tonn. Økningen skyldes blant annet at høye strømpriser førte til en overgang fra el-basert til oljebasert oppvarming. Økningen var imidlertid mindre enn salgsøkningen av oljeprodukter skulle tilsi på grunn av lavere svovelinnhold i lett fyringsolje.

Økningen dempet av andre effekter

Den totale utslippsøkningen ville altså vært enda større dersom det ikke hadde vært for forhold som virket i motsatt retning. Svovelinnholdet i lett fyringsolje ble redusert med en tredel. Derfor økte ikke SO₂-utslippene selv om salget av fyringsprodukter til husholdningene økte. Svovelinnholdet i bilbensin ble halvert fra 2002 til 2003. Det ser dermed ut til at oljeselskapene har begynt å tilpasse seg nye krav til svovelinnhold som gjelder fra 2005. Prosessutslippene fra industrien gikk tilbake med 900 tonn, først og fremst som følge av redusert aktivitet.

Industrien står for de største utslippene

Nærings- og kildefordelingen er veldig usikker i disse foreløpige beregningene for 2003, og presenteres derfor ikke i detalj her. I 2002 stod imidlertid industri og bergverk for 80 prosent av SO₂-utslippene. 60 prosent stammet fra ulike industriprosesser, som for eksempel produksjon av ferrolegeringer og aluminium, mens 18 prosent skyldtes forbrenning i industrien. Videre stod innenriks sjøfart og fiske for 11 prosent, mens boligoppvarming og veitrafikk stod for henholdsvis 3 og 2 prosent av SO₂-utslippene. Resten av utslippene (5 prosent) kom fra forbrenning innenfor luftfart, olje- og gassvirksomheten på kontinentalsokkelen og andre næringer.

Utslipp fra utenriks luftfart og sjøfart er ikke inkludert i Gøteborg-protokollen.

Nedgang fra 1990 til 2002

Utslipp av SO₂ skiller seg fra for eksempel CO₂-utslipp ved at SO₂-utslippene kan reduseres ved tekniske tiltak. Gjennom mange år har SO₂-utslippene i Norge gått ned som følge av økt rensing av utslippene fra industrien, overgang fra fossilt brensel til elektrisitet, bruk av lettere oljeprodukter og mindre svovel i oljeprodukter og reduksjonsmidler. Myndighetenes ekstra avgift på autodiesel med høyt svovelinnhold (mer enn 0,005 prosent) har også vist seg å være effektiv, siden oljeselskapene raskt reduserte svovelinnholdet i autodiesel etter at avgiften ble innført 1. januar 2000. Ser man på perioden 1990-2002, gikk de samlede utslippene i Norge ned med 58 prosent, men i fjor økte altså utslippene igjen.

Usikkerhet

Det er knyttet en del usikkerhet til disse foreløpige tallene og detaljert nærings- og kildefordeling av utslippene publiseres derfor ikke nå. Det er videre usikkerhet med hensyn til fordelingen av tungolje brukt til landbasert aktivitet og til skip. Fordelingen av tungoljeforbruket mellom innenriks og utenriks sjøfart i statistikken over salg av petroleumsprodukter gir seg utslag i en tilsvarende usikkerhet i utslippstallene. Bare utslipp fra innenriks sjøfart skal være med når Norge rapporterer utslipp til Gøteborg-protokollen.

Kildefordelte tall for utslipp av svoveldioksid fram til og med 2002 ble publisert i februar 2004. Les mer om dette. Tilsvarende kildefordelte tall for 2003 blir publisert i februar 2005.

Tabeller

Tabell 1 Kildefordelte utslipp til luft. 1990

Tabell 2 Kildefordelte utslipp til luft. 2001

Tabell 3 Kildefordelte utslipp til luft. 2002

Flere tabeller i Statistikkbanken .

Andre artikler om luftforurensning og klimagasser

Utslipp av klimagasser. 1990-2003

Utslipp av NO_X og NMVOC. 1990-2003

Utslipp til luft av tungmetaller og organiske miljøgifter. 1990-2002

Utslipp til luft - endelige kommunetall