Kommunalt avløp, økonomi, 1999

Totalt økte kostnadene i avløpssektoren med 15 prosent fra 1998 til 1999. Ser vi på de ulike typer kostnader, økte kapitalkostnadene (renter og avskrivninger) med 23 prosent, mens kostnadene til forvaltning, drift og vedlikehold av avløpssektoren økte med 8 prosent. Konsumprisindeksen økte med 2,3 prosent i samme tidsrom.

Rekordhøye investeringer

Det høye investeringsnivået, kombinert med økt rente, bidro særlig til den sterke kostnadsøkningen i avløpssektoren i 1999. Bruttoinvesteringene i den kommunale avløpssektoren i 1999 var på 1,96 milliarder kroner. Avløpsstatistikken omfatter bruttoinvesteringer for perioden fra og med 1993 fram til 1999. Innenfor denne perioden var investeringsnivået i 1999 det høyeste i faste kroner. Det har i 1998 og 1999 vært investert mer i både nitrogenfjerning, i andre typer renseanlegg og i avløpsnett enn tidligere år.

Kostnadene økte mer enn inntektene

Gebyrsatsene for 1999 var ikke så høye at de dekket alle kommunenes kostnader. Kommunene innkasserte totalt 3,66 milliarder kroner gjennom årsgebyrer og tilknytningsgebyrer. Til sammenligning kom kostnadene opp i 4,04 milliarder kroner. Det betyr at på landsbasis ble 90 prosent av kommunenes utgifter til avløpssektoren dekket gjennom abonnentenes innbetalinger av ulike avløpsgebyrer. Dette er en nedgang på 8 prosent i forhold til 1998. På landsbasis har kommunenes inntekter vært lavere enn kostnadene i hele perioden 1993-1999, med unntak av 1997 da inntektene utgjorde 101 prosent av utgiftene.

Store forskjeller i gebyrsatsene

Gebyrsatsene har økt i mindre grad enn kostnadene til tross for underskudd i avløpssektoren også i tidligere år. Økningen i kommunenes årskostnader fra 1998 til 1999 på totalt 15 prosent gjenspeiles ikke i gebyrsatsene fastsatt for år 2000. Fra 1999 til 2000 økte gjennomsnittlig tilknytningsgebyr med 4 prosent, gjennomsnittlig årsgebyr per abonnent økte med 7 prosent og gjennomsnittlig gebyr per målt kubikkmeter vann økte med 6 prosent. Det er store forskjeller mellom kommunene. Gebyrsats for en kubikkmeter vann varierer fra 1,57 kroner i Lyngen i Troms til 28,45 kroner i Tana i Finnmark. Kommunegjennomsnittet er 8,96 kroner. Tilknytningsgebyret varierer fra 1 krone i Drammen og Porsgrunn til 80 200 kroner i Aurskog-Høland i Akershus. Kommunegjennomsnittet er på 12 729 kroner.

Forskriften følges i varierende grad

Ifølge forskriften om kommunale vann- og avløpsgebyrer bør kommunene dekke inn kostnadene knyttet til sektoren gjennom gebyrer etter selvkostprinsippet og prinsippet om betaling etter forbruk. Det er imidlertid valgfritt for kommunen hvorvidt den velger å gjøre dette. Kommunene har derimot ikke anledning til å dekke mer enn 100 prosent av sine kostnader. Dette trenger ikke å gjelde for det enkelte år, men det er forutsatt at inntektene over maksimalt fem år ikke skal overstige kostnadene for årene samlet. Til tross for denne begrensningen har 28 kommuner, med til sammen 1,2 millioner innbyggere, hatt en finansiell dekningsgrad på over 100 prosent i hele seks år på rad. Med finansiell dekningsgrad menes andelen av årskostnadene som kommunene får dekket gjennom gebyrinntektene. Tallene er basert på kapitalkostnader beregnet ved hjelp av annuitetsmetoden anbefalt av Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet. Ved fordeling av kostnader mellom år, har imidlertid kommunene mulighet til å velge mellom flere beregningsmetoder. Kommunal- og arbeidsdepartementet anbefaler andre metoder enn den som er brukt her.

Den finansielle dekningsgraden varierer imidlertid så sterkt fra kommune til kommune at dette ikke bare kan tilskrives beregningsmetode. Laveste finansielle dekningsgrad i 1999, basert på rapporterte tall, var 11 prosent, og den høyeste var 487 prosent. Kommunegjennomsnittet var på 79 prosent. I perioden 1993-1999 har gjennomsnittet variert mellom 68 og 86 prosent.

Det ut til å være en tendens til at kommunene søker å dekke en stadig større andel av sine kostnader gjennom gebyrer i avløpssektoren. Stadig færre kommuner har veldig lav finansiell dekningsgrad. I 1994 hadde 22 prosent av kommunene en finansiell dekningsgrad på inntil 40 prosent. I 1996 var det tilsvarende tallet gått ned til 16 prosent og i 1999 ytterligere ned til 11 prosent. Andelen kommuner med en finansiell dekningsgrad på over 110 prosent har også minket, mens andelen med finansiell dekningsgrad opp mot 100 prosent har økt.