Avfallsregnskap, tekstiler, 1998

Nasjonal.

De enkelte delregnskapene oppdateres hvert annet år.

Ikke relevant

Beregningene lagres i Excel.

Arbeidet med avfallsregnskapet startet opp i 1995. De første resultatene, regnskap for papir og glass, kom tidlig i 1997. Det foreligger nå regnskaper for papir, glass, våtorganisk avfall, metaller, tre og plast.

Hovedformålet med avfallsregnskapet er å utvikle et statistisk rammeverk som skal gi en helhetlig oversikt over avfallssituasjonen i Norge. Regnskapet kvantifiserer de viktigste avfallsstrømmene i samfunnet ut fra fire kjennetegn: material, næringsopprinnelse, behandling og produkttype.

Tallene brukes av SFT til utarbeidelse av nøkkeltall i forbindelse med rapportering til Stortinget om rikets miljøtilstand. Tallene er hoveddatakilde for Norges rapportering av avfallsstatistikk til Eurostat og OECD. De brukes også av SSB til utvikling av integrerte miljø- og ressursregnskaper (NAMEA).

Avfallsregnskapet bygger på en rekke statistikk-kilder, se ovenfor.

Ikke relevant

Ikke relevant

Statistikken omfatter avfall som definert i Forurensningslovens §27.

Avfallsregnskapet benytter to ulike metoder: Varetilførselsmetoden og avfallsstatistikkmetoden (se nedenfor). Kilder til varetilførselsmetoden er: SSBs utenrikshandels- og produksjonsstatistikk, primærnæringsstatistikk, Jordbrukets totalregnskap, Landbrukstilsynets fôrstatistikk, Statens ernæringsråds data om kosthold og om vanninnhold i ulike matvarer, ulike statistikker over lagerbeholdninger av produkter samt en rekke kilder til data om materialsammensetning og levetider for ulike produkter.

For avfallsstatistikkmetoden, er dette de viktigste datakildene: Annen avfallsstatistikk i SSB, SSBs samferdselsstatistikk, Interconsults sorteringsanalyse av kommunalt avfall fra 1997, stiftelsen RUBINs varestrømsanalyse for fiskeriene, en rekke ulike statistikker over gjenvinning av de ulike materialene.

Det gjøres ikke egen datainnsamling til avfallsregnskapet.

En rekke estimeringsteknikker brukes for å fylle ut mangler i datagrunnlaget. Hull i tidsserier interpoleres eller fylles ved bruk av hjelpevariable. De utvides ved ekstrapolering eller hjelpevariable. Eksempler på hjelpevariable er bruttoprodukt og antall sysselsatte. Avstemming brukes til å fordele avfallsmengder på ulike næringer der statistikk på de enkelte næringene mangler.

Tallene er sammenliknbare over tid. Geografisk fordeling gis ikke.