10603_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/avfhandel/arkiv
10603
Mye papiravfall fra varehandelen
statistikk
2001-02-14T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Varehandel og tjenesteyting
no
avfhandel, Avfall fra tjenesteytende næringer, næringsavfall (fra for eksempel varehandel, hotell og restauranter, sykehus), avfallstyper (for eksempel papir, metall, plast), ee-avfall (elektriske og elektroniske komponenter)Avfall, Tjenesteyting, Varehandel og tjenesteyting, Natur og miljø
false

Avfall fra tjenesteytende næringer1999

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Mye papiravfall fra varehandelen

En ny undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå tyder på at det oppstod nær 300 000 tonn papir- og pappavfall i varehandelen i 1999. Dette utgjør mer enn tidligere antatt fra alle de tjenesteytende næringene til sammen. I alt oppstod 630 000 tonn avfall i varehandelen. Dette tilsvarer nesten 10 prosent av avfallsmengdene i Norge.

Med varehandel menes alle typer butikker og handelsbedrifter som driver detalj- og engroshandel. Undersøkelsen er basert på en analyse av mottatte avfallsmengder fra om lag. 2 200 bedrifter av Norsk gjenvinning i 1999. Det må understrekes at det er til dels betydelig usikkerhet i resultatene som følge av at dette er foreløpige beregninger (se detaljert beskrivelse i "om statistikken").

Det oppstod til sammen rundt 630 000 tonn avfall i varehandelen i 1999. Papp- og papiravfall utgjorde hele 47 prosent (299 000 tonn) av denne mengden, mens usortert restavfall utgjorde nesten 45 prosent (284 000 tonn). Våtorganisk avfall, plast og glass, blir i stor grad samlet inn eller levert etter særskilte ordninger. Disse materialtypene er derfor lite representert i grunnlagsmaterialet for statistikken, og mengdene vil derfor etter all sannsynlighet være høyere enn beregnet. En del av de reelle mengdene vil også kunne være "skjult" som restavfall. Foreløpige beregninger viser at mer enn 10 prosent av restavfallet består av papir og papp, noe som i tilfelle vil øke mengden papiravfall ytterligere.

Avfall fra varehandel. 1999. Tonn
  I alt1 Papir/papp Plast1 Tre Metaller Rene masser Våtorganisk1 Spesialavfall Glass1 Restavfall1
I alt 637 265 298 705 9 610 23 763 15 340 3 001 37 156 11 251 6 562 283 877
50 Motorkjøretøytjenester 109 630 43 294 47 1 251 9 863 .. .. 8 688 .. 46 487
50.1 Handel med motorkjøretøyer .. 9 876 .. .. 4 353 .. .. 1 266 .. 15 117
50.2 Vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer .. 15 251 .. .. 4 739 .. .. 5 936 .. 18 843
50.3 Handel med deler og utstyr til motorkjøretøyer .. .. .. .. 257 .. .. .. .. ..
50.4 Handel med motorsykler, deler og utstyr. Vedlikehold og reparasjon av motorsykler .. 1 765 .. .. 257 .. .. 103 .. ..
50.5 Detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler .. 12 559 .. .. 257 .. .. 1 383 .. 12 527
51 Engroshandel2 206 271 76 032 4 348 19 876 4 769 .. .. 1 985 .. 99 195
52 Detaljhandel og reparasjon av varer 370 429 179 379 .. 2 636 708 .. .. 578 .. 138 195
Av dette dagligvarehandel3 199 611 91 311 5 215 .. .. .. 37 156 .. 6 562 59 367
1  Tallene er beregnet utelukkende på basis av avfall levert til Norsk gjenvinning. Deler av avfallet fra de bedriftene som undersøkelsen er basert på, går ikke til Norsk gjenvinning. Derfor er de reelle mengdene av disse fraksjonene trolig noe høyere enn tallene indikerer.
2  Unntatt 51.1 Agenturhandel og 51.57 Engroshanadel med avfall og skrap.
3  Dagligvarehandel omfatter her 52.11 Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler, og 52.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger.

Dagligvarehandelen sorterer mest

Nær halvparten (45 prosent) av alt avfall som levers fra varehandelen er usortert, dvs. at næringen som helhet har en sorteringsgrad på 55 prosent. Dagligvarehandelen sorterer ut størst andel av avfallet de leverer, med en sorteringsgrad på 73 prosent. Bilforhandlere og bensinstasjoner sorterer ut 58 prosent, mens engroshandelen sorterer minst med en prosentandel på 52. Det bør nevnes at noe såkalt "snittet avfall", det vil si restavfall som er iblandet våtorganisk avfall, samles inn via spesielle kommunale ordninger. Det er derfor grunn til å anta at sorteringsgraden fra dagligvarehandelen kan være noe lavere enn beregnet, samtidig som mengden restavfall for varehandelen totalt kan være noe høyere enn beregnet.

Mest papir fra butikkhandel

Detaljhandelen stod for 60 prosent av alt papp- og papiravfall i varehandelen i 1999. Av dette oppstod 90 000 tonn i dagligvarehandelen, mens 85 000 tonn kom fra annen butikkhandel. Papirmengdene som er beregnet i denne undersøkelsen, er en god del høyere enn tidligere antatt. Samtidig er andelen av andre emballasjematerialer som plast og glass, mindre enn tidligere antatt. Dette kan være et resultat av at sortering av papir og papp er godt innarbeidet, mens sortering av spesielt plast var noe mindre innarbeidet i 1999. Det er derfor grunn til å anta at mengdene plast og glass kan være undervurdert i denne undersøkelsen. Tidligere tall fra Statistisk sentralbyrå tyder på at forholdet mellom plast og papir i avfallet kan være omtrent en til tre.

Papiravfall fra varehandel. 1999. Tonn
  Tonn
I alt 298 705
50 Motorkjøretøytjenester 43 294
50.1 Handel med motorkjøretøyer 9 876
50.2 Vedlikehold og reparasjon av motorkjøretøyer 15 251
50.3 Handel med deler og utstyr til motorkjøretøyer 3 843
50.4 Handel med motorsykler, deler og utstyr. Vedlikehold og reparasjon av motorsykler 1 765
50.5 Detaljhandel med drivstoff til motorkjøretøyer og motorsykler 12 559
51 Engroshandel1 76 032
51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr 5 152
51.3 Engroshandel med nærings- og nytelsesmidler 23 378
51.4 Engroshandel med husholdningsvarer og varer til personlig bruk 12 803
51.5 Engroshandel med innsatsvarer, unntatt jordbruksvarer 17 954
51.6 Engroshandel med maskiner og utstyr 15 936
51.7 Engroshandel ikke nevnt annet sted 809
52 Detaljhandel og reparasjon av varer 179 379
52.1 Butikkhandel med bredt vareutvalg 90 205
52.11 Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler 85 997
52.12 Butikkhandel med bredt vareutvalg ellers 4 208
52.2 Butikkhandel med nærings- og nytelsemidler i spesialforretninger 5 314
52.3 Butikkhandel med apotekvarer, sykepleieartikler, kosmetikk og toalettartikler 1 335
52.4 Butikkhandel med andre nye varer 80 513
52.5 Butikkhandel med brukte varer -
52.6 Detaljhandel utenom butikk 887
52.7 Reparasjon av husholdningsvarer og varer til personlig bruk 1 125
1  Unntatt 51.1 Agenturhandel og 51.57 Engroshanadel med avfall og skrap.

37 000 tonn1 matavfall fra dagligvarehandelen

Til sammen 200 000 tonn avfall oppstod i dagligvarehandelen i 1999, noe som utgjorde over 30 prosent av den totale avfallsmengden fra varehandelen. Matavfall utgjorde omtrent 20 prosent av dette, i overkant av 37 000 tonn. Noe matavfall oppstod i tillegg i engroshandel med nærings- og nytelsesmidler. Det er grunn til å anta at også mengden våtorganisk avfall kan være noe høyere enn beregnet. Delvis fordi det finnes flere spesielle ordninger for innsamling av matavfall som ikke dekkes av datagrunnlaget for denne undersøkelsen, og delvis fordi en del matavfall kan gå inn i det usorterte avfallet.

Mest metall og spesialavfall fra bil- og motorforhandlere

Til sammen 15 000 tonn stål- og metallavfall oppstod i varehandelen i 1999. 60 prosent av dette kom fra bilforhandlere og -verksteder. 6 000 tonn spesialavfall kom også fra bilverkstedene, noe som utgjorde over 50 prosent av alt spesialavfall som ble levert fra varehandelen totalt. Bensinstasjoner og bilforhandlere bidro med nesten 25 prosent (1 500 tonn) av spesialavfallet.

Sortert materiale til gjenvinning

Fordi avfall fra ulike leverandører blandes sammen på avfallsanlegg, er det vanskelig å anslå hvor mye av avfallet fra varehandelen som går til hvilken type behandling. Anslagene må derfor baseres på den generelle behandlingen av ulike materialtyper. Det aller mest av de sorterte fraksjonene som leveres eller hentes går til material- og energigjenvinning. I tillegg sorteres en stor del av restavfallet på anleggene for å kunne benyttes til samme formål. Usortert materiale blir også brukt til å lage briketter som kan produsere varmeenergi. En del av matavfallet som samles inn, går til anlegg som produserer grisefôr. Dette gjelder blant annet alt matavfall som samles inn av Norsk gjenvinning. Av restavfallet som leveres til gjenvinningsselskaper, går omtrent 25 prosent til deponi.

1  Tittel rettet 14.02.2001 kl. 1430.