52774_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/avfhandel/aar
52774
Nedgang i avfall fra tjenesteyterne
statistikk
2011-12-12T10:00:00.000Z
Natur og miljø;Varehandel og tjenesteyting
no
avfhandel, Avfall fra tjenesteytende næringer, næringsavfall (fra for eksempel varehandel, hotell og restauranter, sykehus), avfallstyper (for eksempel papir, metall, plast), ee-avfall (elektriske og elektroniske komponenter)Avfall, Tjenesteyting, Varehandel og tjenesteyting, Natur og miljø
false

Avfall fra tjenesteytende næringer2009-2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Nedgang i avfall fra tjenesteyterne

Tjenesteytende næringer genererte henholdsvis 1,3 og 1,4 millioner tonn avfall i 2009 og 2010. Varehandelen stod for nesten halvparten. Fortsatt dominerer det blandede avfallet.

Avfall fra tjenesteytende næringer1 og andel rene avfallsfraksjoner, etter næringshovedområde. 2010. Prosent

Flere tall i artikkelen ble rettet 12. desember 2011 kl. 11.10. Da ble også figurene publiserte.

Mengdene avfall fra tjenesteytende næringer gikk kraftig ned i 2009 sammenlignet med året før, for så å nærme seg 2008-nivå i 2010. Selv om 77 prosent av alle sysselsatte jobbet i tjenesteytende næringer i 2009, utgjorde avfallsmengdene fra disse næringene kun 17 prosent av den totale mengden næringsavfall i Norge det året. Blandet avfall er fortsatt den største fraksjonen, med en andel på henholdsvis 48 og 46 prosent i 2009 og 2010.

Økt avfallseffektivitet

Siden 2008 har avfallsmengdene i tjenesteytende næringer gått ned med om lag 12 prosent. Det var en nedgang på 19 prosent fra 2008 til 2009, etterfulgt av en økning på 9 prosent fra 2009 til 2010. Til sammenlikning økte verdiskapningen, målt i produksjon i basisverdi og faste 2005-priser, for næringene med nesten 1 prosent fra 2008 til 2010. Dette kan tyde på at næringene har blitt mer avfallseffektive.

Tjenesteytende næringer

Tjenesteytende næringer er en samlebetegnelse på næringene varehandel, bilverksteder, transport og lagring, overnattings- og serveringsvirksomhet, informasjon og kommunikasjon, finansiering og forsikring, faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting, forretningsmessig tjenesteyting, offentlige administrasjon, forsvar og sosialforsikring, undervisning, helse- og sosialtjenester, kultur, underholdning og fritid samt annen tjenesteyting. Dette tilsvarer næringshovedområdene G-U i Standard for næringsgruppering (SN2007) . Statistikken dekker næringshovedområdene G-S, med unntak av 46.77- Engroshandel med avfall og skrap, 49- Landtransport og rørtransport, 68- Omsetning og drift av fast eiendom, 81.109- Andre kombinerte tjenester tilknyttet eiendomsdrift.

Mye avfall fra varehandelen

Av de ulike tjenesteytende næringene var det varehandelen, inkludert reparasjon av motorvogner, som bidro mest til de totale avfallsmengdene i 2010. Varehandelen bidrog med knapt 650 000 tonn avfall, eller vel 47 prosent, av alt avfall i tjenesteytende næringer. Dette er så godt som identisk med 2008-mengdene. Deretter kommer helse og sosialtjenester og forretningsmessig tjenesteyting, med henholdsvis 12 og 8 prosent av de totale avfallsmengdene.

Avfall fra tjenesteytende næringer fordelt på materialtype. Tidskurve. 2006-2010

Nedgang i blandet avfall og papir

Nesten 640 000 tonn, eller 46 prosent av den totale avfallsmengden fra tjenesteytende næringer, ble samlet inn i form av blandet avfall i 2010. Nedgangen er på nesten 30 prosent sammenlignet med 2008. I 2009 var mengden litt over 610 000 tonn, eller 48 prosent av totalen. Årsaken til denne store nedgangen er ikke kjent. En grunn kan være økt kildesortering. Det er også en generell nedgang i avfallsmengder i 2009 og 2010. I 2010 er avfallsmengdene på vei opp igjen. Blandet avfall er i denne sammenheng definert som alt avfall som ikke kan klassifiseres som rene avfallsfraksjoner.

Også for papir, som er den nest største fraksjonen av det totale avfallet med 18 prosent i 2009 og 2010, er det en betydelig nedgang fra 2008. Da utgjorde papiret 22 prosent av den totale avfallsmengden. Denne nedgangen kan delvis skyldes avfallstrømmer som SSB hittil ikke har klart å fange opp i undersøkelsen, og delvis en overgang til mer bruk av elektroniske medier.

Økning i våtorganisk avfall

Til tross for den generelle nedgangen i avfallsmengder fra 2008 til 2010, øker flere avfallstyper som våtorganisk avfall, tre, plast, metall, gummi, ee-avfall (elektriske og elektroniske produkter og komponenter), vrakede kjøretøy og farlig avfall, sett i forhold til 2008-mengdene. Dette er særlig tydelig for våtorganisk avfall, som utgjorde 10 prosent av det totale avfallet i 2010, mot 5 prosent i 2008. Denne økningen kan til en viss grad knyttes til økt utsortering blant næringene. Gummi og vrak av kjøretøy har også økt betydelig. For gummi skyldes denne økningen i hovedsak at SSB har kunnet inkludere retur av brukte dekk i statistikken. For vrakede kjøretøy skyldes økningen at også vrak av busser, kombinerte biler og lastebiler er inkludert i statistikken, mot kun biler vraket mot pant i tidligere publiseringer.

Avfall fra tjenesteytende næringer, fordelt på materialtype. 2010. Prosent

Overgang til ny næringsklassifikasjon

Fra januar 2009 brukes en ny versjon av norsk Standard for næringsgruppering (SN2007), en nomenklatur for klassifisering av bedrifter og foretak i ulike næringer. For denne statistikken er omgrupperingen av forlagsvirksomhet fra industri til tjenesteytende næringer den viktigste endringen. Les generell informasjon om overgangen til ny standard .

Usikkerhet i tallene

Beregningene for denne statistikken er basert på kunderegistre fra et utvalg avfallsinnsamlere. Noen kunder har trolig levert enkelte rene avfallsfraksjoner til avfallsinnsamlere utenfor utvalget eller til mottakere utenom avfallsbransjen. De totale avfallsmengdene og mengden rene avfallsfraksjoner kan dermed være beregnet noe for lavt, mens andelen blandet avfall kan være noe for høy.

For tallene i 2008, 2009 og 2010 er imidlertid utvalget utvidet for å bedre datagrunnlaget, spesielt for rene avfallsfraksjoner. Usikkerheten i tallene er dermed lavere enn i 2006. Det er imidlertid alltid en mulighet for at det er store avfallsaktører vi ikke plukker opp, og som dermed gir utslag på tallene.

Tabeller: