10583
/natur-og-miljo/statistikker/avfhand/arkiv
10583
Avfall til deponi ned 28 prosent
statistikk
2002-11-27T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
avfhand, Avfallshåndtering ved avfallsanlegg, avfall, avfallsanlegg, avfallsbehandling, deponering, gjenvinning, forbrenning, kompostering, avfallseksport, husholdningsavfall, søppel, matavfall, næringsavfall, dekkmasseAvfall, Natur og miljø
false

Avfallshåndtering ved avfallsanlegg2001

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Avfall til deponi ned 28 prosent

Avfallsmengdene til deponi har gått ned med 28 prosent siden 1998, mens økningen i avfallsmengder til forbrenning og kompostering var 42 og 186 prosent. Tallet på godkjente anlegg som deponerer avfall har gått ned med 25 prosent, mens tallet på forbrenningsanlegg er mer enn doblet.

Fra 1998 til 2001 avtok mengden avfall til sluttbehandling på avfallsanlegg, unntatt bedriftsinterne anlegg i industrien, med 23 prosent. Fram til 1998 økte mengdene til sluttbehandling. Hvis vi i tillegg til avfall registrert på avfallsanlegg tar med mengder som bedriftene har behandlet på egne anlegg, vil mengden totalt for sluttbehandling ligge på 2 millioner tonn. Dette tilsvarer i underkant av 26 prosent av generert avfallsmengde på 7,9 mill. tonn.

Håndtert på avfallsanlegg1,2. 1992-2001. 1 000 tonn
år Biologisk behandling Deponert Forbrent
I alt Energiutnyttet3 Ikke energiutnyttet
1992 21 1 687    342  250 92
1995 52 1 895  493  360  133
1998 99 1 928  470  343  127
2001  284 1 396  669  489  181
1  Avfall som forbrennes eller deponeres i vanlige industribedrifter, er ikke
medregnet i statistikken.
2  Avfall til materialgjenvinning er ikke inkludert.
3  Beregnet ut fra en gjennomsnittlig energiutnyttingsgrad på 73 prosent ved
norske avfallsforbrenningsanlegg.
Kilde:  Avfallsstatistikk, Statistisk sentralbyrå.

Se: Avfallsregnskapet 2000

Utslippene av klimagassen metan og miljøgiftene dioksiner og tungmetaller fra avfallsdeponier bidrar i betydelig grad til utslippene her i landet. Flere virkemidler er satt i gang for å redusere utslippene, blant annet deponiforbud for våtorganisk avfall, krav om uttak av deponigass og sluttbehandlingsavgiften.

Miljøvernmyndighetene har som resultatmål at mengden avfall til sluttbehandling innen 2010 skal være om lag 25 prosent av genererte avfallsmengder. Fortsatt går imidlertid om lag 28 prosent av avfallet til ukjent behandling. Spesialavfallet er ikke med i disse tallene.

Behandling/disponering av avfallet i Norge. 2001. 1 000 tonn.

Avfallet er "på vandring"

Deler av avfallet er medregnet flere ganger fordi mye av avfallet er innom flere anlegg. Noe av avfallet som ble sortert, ble sendt videre til deponi eller forbrenningsanlegg, og forbrenningsrester og siktrester sendt til deponi. I figur 1 er disse mengdene medregnet, mens det ellers er justert for avfall som er innom flere anlegg. Til sammen 860 000 tonn av mengdene registrert inn på anleggene hadde vært innom mer enn et anlegg. 460 000 tonn av dette ble bare omlastet eller mellomlagret før det ble sendt direkte til materialgjenvinning eller til videre behandling på et annet anlegg. 33 av anleggene som var med i undersøkelsen, har ført opp at eneste aktiviteten er omlasting eller mellomlagring.

Mye avfall til sortering

Av de 1 255 000 tonn avfall som ble veid inn på sorteringsanlegg ble 1 067 000 tonn sortert, mens 188 000 tonn bare var innom anleggene for omlasting eller mellomlagring. Etter sortering ble 59 prosent skilt ut som reine materialfraksjoner, mens 41 prosent fortsatt var blandet restavfall.

Papp, papir og kartong utgjorde største delen av de reine fraksjonene som ble sortert ut, med 187 000 tonn, mens treavfall utgjorde 177 000 tonn. De 113 000 tonnene med ”Annet” inneholdt en del reine masser, dekk, asfalt, gips, og blandinger av brennbare fraksjoner som har gjennomgått en viss form for sortering.

Videre håndtering av avfall fra håndteringsanlegg. 2001. Prosent

Om lag 1/3 av avfallet fra sorteringsanleggene gikk til materialgjenvinning, mens 34 prosent ble lagt på deponi og 17 prosent ble forbrent med energiutnyttelse. Resten, ca. 20 prosent, gikk til dekkmasse, kompost, eksport og annen, ukjent behandling. Vi antar at lovlig eksportert avfall ble utnyttet ved materialgjenvinning eller forbrenning med energiutnyttelse.

I mengdene innveid på anleggene er det med 143 000 tonn jord, stein og grus som omlastes eller mellomlagres for seinere å kunne brukes som dekkmasse eller fyllmasse. I tillegg ender en del park- og hageavfall, noe oppmalt tre og ferdig kompost som dekkmasse. Til sammen er det oppgitt 203 000 tonn brukt til dekkmasse på anleggene.

I tillegg ble det sortert ut 432 000 tonn reine fraksjoner på deponier, kompost- og forbrenningsanlegg. Største andelen av dette, 92 000 tonn, var metaller. I alt 224 000 tonn av utsorterte mengder fra disse anleggene gikk videre til materialgjenvinning.

Små endringer i materialgjenvinning

Avfallsregnskapet viser at i underkant av 2,3 millioner tonn avfall ble materialgjenvunnet i 2000. Dette er om lag samme nivå som året før. Siden store deler av avfallet som går til materialgjenvinning går direkte fra avfallsbesitter til gjenvinningsbedriften, det vil si utenom de anleggene som denne undersøkelsen omfatter, er ikke avfall til materialgjenvinning fullstendig dekket av denne undersøkelsen.

Kompostering øker mest

Innveid mengde til kompostering i 2001 var 284 000 tonn, som er 185 000 tonn mer enn i 1998. Av dette var 150 000 tonn matavfall. I tillegg ble 14 000 tonn behandlet anaerobt (forråtnelse uten tilgang til oksygen).

59 000 tonn ferdig kompost ble nyttet til vekstmedium, mens 30 000 tonn endte som dekkmasse på deponier. Mengden siktrester utgjorde 26 000 tonn og ble deponert.

Forbrenning opp 47 prosent på 3 år

674 000 tonn avfall ble forbrent i ordinære forbrenningsanlegg i 2001. Det fordelte seg omtrent likt på husholdningsavfall og næringsavfall. Økningen fra 1998 var 204 000 tonn. 67 prosent av avfallet som ble forbrent gjennomgikk ikke noen form for sortering på forhånd, mens resten er utsorterte fraksjoner med brennbart avfall og restavfall fra sortering. Rester fra forbrenning utgjorde ca. 123 000 tonn, hvorav 77 000 tonn ble deponert, 11 000 tonn materialgjenvunnet og resten gikk til annen behandling.

500 000 mindre på deponi

1,4 mill. tonn avfall havnet på ordinære avfallsdeponier i 2001. Dette er vel 500 000 tonn mindre enn i 1998. Av deponert avfall var 383 000 tonn fra husholdningene, mens næringslivet sto for i overkant av 1 million tonn. Her er ikke dekkmasse, avløpsslam og spesialavfall regnet med. Om lag 590 000 tonn av avfallet har vært igjennom en eller annen form for sortering, mens 810 000 tonn er ubehandlet restavfall. Selv om enkeltfraksjoner kan være sortert ut av dette før levering, vil det være potensial til ytterligere sortering og reduksjon av mengder sluttbehandlet avfall.

Stor omstrukturering av avfallsanlegg

Ca. 80 anlegg hadde sortering som hovedaktivitet, mens ca. 100 anlegg hadde flere typer avfallshåndtering, blant annet sortering av enkeltfraksjoner i forbindelse med omlasting eller deponering. Flere anlegg har også gjenvinningsstasjoner der publikum kan levere ferdig sortert avfall. Antallet anlegg som deponerte avfall er gått ned fra 149 i 1998 til 112 i 2001. 8 av disse tok imot under 50 tonn avfall. Flere nye forbrenningsanlegg er tatt i bruk siden 1998 da det var registrert 9, mot 20 i 2001.

Tallene er hentet fra en undersøkelse der alle avfallsanlegg har rapportert data om avfallsmengder og avfallshåndtering. Det har også vært fokusert på mengder bygg- og anleggsavfall i denne undersøkelsen, og disse dataene publiseres samtidig, se " Behandling av bygg- og anleggsavfall. 2001 "

Tabeller:

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB