10633_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/avfemb/aar
10633
Stadig mer emballasje
statistikk
2000-08-21T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
avfemb, Emballasjeavfall, kildefordelt avfall, avfallstyper, gjenvinningAvfall, Natur og miljø
true

Emballasjeavfall, 1998

Innhold

Publisert:

Stadig mer emballasje

Det økte forbruket i Norge gir seg utslag i at vi kaster stadig mer emballasje. Samtidig gjenvinnes mer og mer av emballasjen.

Det blir stadig mer emballasje. I 1998 oppsto det 545 000 tonn emballasjeavfall. Tallene er usikre, men indikerer at dette er nærmere 9 prosent mer enn i 1997. Dette er omtrent det samme som økningen i mengden husholdningsavfall i samme periode. Tallene for totalmengdene emballasjeavfall i 1997 er revidert siden siste frigivelse.

Husholdningene kaster plast

Emballasje brukes til de fleste mindre produkter. Dagligvarer utgjør en stor andel, men det er husholdningene og de tjenesteytende næringene som bruker mest emballasje. Husholdningene kaster forholdsvis mye plast, som brukes mye som salgsemballasje. Næringene kaster forholdsvis mye mer papp, som benyttes mer som transportemballasje.

Mengdene som ble sendt til materialgjenvinning, økte imidlertid for alle materialene, og særlig for plast. Samlet sett økte materialgjenvinningen med om lag 13 prosent fra 1997 til 1998. Tallene er hentet direkte fra materialselskapenes rapportering til Statens forurensningstilsyn (SFT). Siden det ikke finnes noe materialselskap for treemballasje, er det ikke rapportert noen gjenvinning av dette.

Generert mengde emballasjeavfall, etter materiale og kilde. 1997 og 1998. Tonn
  1998 1997
  I alt Fordelt på kilde Til material-
gjenvinning2		 I alt Til material-
gjenvinning2
  Fra husholdninger Fra industri Fra bygge- og anleggsnæringen Fra tjenesteytende og andre næringer1
I alt 545 767 184 734 92 648 21 739 231 747 219 395   r501 723 194 704
Brunt papir/papp 233 790 27 679 39 135 13 698 153 278 152 700 r214 476 141 500
Lettkartong 35 016 21 588 6 757 0 6 671 9 008 r33 265 7 890
Drikkekartong 24 457 17 115 2 714 0 4 628 7 560 r24 204 5 256
Plast 130 169 63 285 21 305 3 886 41 693 14 700 r115 914 5 921
EPS/isopor 3 445 1 179 737 0 1 528 246 r3 671 775
Glass 54 610 36 645 12 453 0 5 512 34 401 r52 612 33 260
Jern og metaller 34 700 17 243 9 548 4 155 3 755 780 r32 139 102
Tre 29 580 31 19 312 5 865 4 372 - r25 442 -
1  Andre næringer omfatter primærnæringer, bergverk og utvinning og kraft- og vannforsyning. Disse utgjør en liten andel av mengdene.
2  Tallene er hentet direkte fra materialselskapenes rapportering til Statens forurensningstilsyn. Det eksisterer ikke noe materialselskap for treemballasje. Derfor er det ikke rapportert materialgjenvinning av treemballasje i noen av årene.
Kilde:  Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn.

Tallene er usikre og usikkerheten knytter seg stort sett til de samme punkter som for tilsvarende beregninger for 1997. De mest usikre datakildene er avfall fra tjenesteytende og andre næringer. Brunt papir/papp og plast har begge betydelige bidrag fra disse kildene, og er derfor spesielt usikre. Se http://www.ssb.no/avfemb/arkiv/art-1999-09-03-01.html eller Notat 1999/53 for fyldigere omtale av usikkerheten. På grunn av til dels stor usikkerhet i tallene bør de brukes med forsiktighet.

Gjenvinningsavtaler

I avtaler med myndighetene, har næringslivet forpliktet seg til å gjenvinne visse prosentandeler av den totale mengden av ulike emballasjematerialer. Næringslivet har opprettet egne selskaper - materialselskaper - til å administrere gjenvinningen. Beregningene til Statistisk sentralbyrå (SSB) var i utgangspunktet tenkt brukt til å kontrollere om avtalene blir overholdt eller ikke. SSB vurderer imidlertid selv tallene som for usikre til slik bruk. SFT har derfor i stedet valgt å bruke materialselskapenes egne anslag til resultatoppfølgingen. Materialselskapenes tall er generelt lavere enn de tallene som er presentert her. I reforhandlinger av bransjeavtalene er visse produkter tatt ut av avtalene. Noen av forskjellene mellom SSBs og materialselskapenes tall kan forklares med at materialselskapenes tall i større grad reflekterer disse endringene enn SSBs tall.