Rekreasjonsareal og nærturterreng, 1. januar 2016

Tettsted, kommune

Statistikken publiseres hvert 2. år. Første årgang er 2011.

Ikke relevant

Det ferdig tilrettelagte grunnlaget lagres som geodatasett og kan benyttes til andre analyser ved behov.

I tillegg til naturopplevelse og miljøforandring, vil friluftsliv i nære grønne arealer bidra til fysisk aktivitet. Ifølge Folkehelseinstituttet (2009) har fysisk aktivitet i friluft positive helsemessige effekter, blant annet når det gjelder funksjonsevne for kretsløp, lunger og muskulatur. Det er også vist at fysisk aktivitet reduserer risikoen for og plagene ved en del sykdommer. Selv minimal aktivitet er positivt for helsen. Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet viser bedre motorisk utvikling enn barn som har mer kultiverte og funksjonsbestemte omgivelser.

I sin kunnskapsoversikt over miljø og helse beskriver Folkehelseinstituttet (2009) at utnyttelsen av grøntområder faller ved økende avstand fra bolig. Spesielt barns aksjonsradius er begrenset. De fleste 5-6 åringer oppholder seg mindre enn 100 meter fra egen bolig. I gjennomsnitt er grensen for hvor langt folk vil gå eller sykle for å komme til et grøntområde ca. 10 minutter. I praksis betyr dette maksimum 400 meter for barn og eldre.

Økt befolkningstetthet i byer og tettsteder er i samsvar med nasjonale mål om en mer konsentrert utbygging av hensyn til arealbruk, transport og klima. Byveksten kan imidlertid føre til nedbygging av grønne områder og svekke tilgangen til leke- og rekreasjonsarealer.

Formålet med statistikken er å følge utiklingen i rekreasjonsareal og nærturterreng og tilgangen til disse arealene. Tidligere er det gitt statistikk basert på foreløpig og enklere metodikk (Engelien, Steinnes og Bloch 2005).

Første årgang er 2011.

Statistikken vil benyttes i overvåking av nasjonale miljømål. Statistikken dekker to av nøkkeltallene gitt i nasjonale resultatmål for friluftsliv jf. flere stortingsmeldinger (se for eksempel stortingsmelding nr 26 (2006-2007)) med senere justeringer.

Statistikken vil kunne være viktig også for andre brukere som media og befolkningen for øvrig. Kommune og tettstedsstatistikken vil kunne benyttes som grunnlag i arealplanarbeid med mer av kommuner, fylkeskommuner og andre.

Ikke relevant

Det er gitt tall for tilgang til rekreasjonsareal og nærturterreng i Levekårsundersøkelsens del om boforhold. I KommuneSTatRApporteringen (KOSTRA) er det under området kultur, natur og nærmiljø tatt med spørsmål som omhandler rekreasjonsareal.

Statistikkloven §§2-1, 3-2 (adm. edb-systemer)

Ikke relevant

Statistikken omfatter rekreasjonsareal og nærturterreng innen alle tettsteder i Norge, men også slike arealer som grenser inn til tettstedene regnes med (rekreasjonsarealer innen 300 m fra tettsted og nærturterreng innen 3 km fra tettsted).

Statistikken for tilgang omfatter bosatte, boligbygninger, skolebygninger og barnehagebygninger innen alle tettsteder i Norge etter Statistisk sentralbyrås definisjon.

De viktigste datakildene er geodatasett over arealbruk fra SSB og informasjon om veger, gang- og sykkelveger og stier fra Felles kartdatabase (FKB) og nasjonal vegdatabase - Elveg. I arealbruksavgrensningen inngår flere datakilder, der markslagkartet ARstatistikk fra Norsk institutt for skog og landskap og data fra Matrikkelen (kommunene, Kartverket) er de viktigste sammen med FKB.

Fulltelling.

Registerbasert.

Kontrollrutiner hos registereierne og ved innlegging i de statistiske registerne. Det gjøres også en del kontroller av geografisk dekning og fullstendighet av de sentrale objektene i prosesseringen for denne statistikken.

SSB avgrenser arealbruk for hele landet med Matrikkelen og arealressurskart i stor målestokk (ARstat) som viktige kilder.

Fra arealbruksavgrensingen trekkes det ut arealklassene: Skog, åpen fastmark, våtmark, bart fjell, grus- og blokkmark, park- og idrettsområder jf. SSBs standard for klassifisering av arealer til statistikkformål . Innsjøer og tjern som er mindre enn 1 dekar inngår også. Idrettsanlegg som normalt ikke er tilgjengelig for allmenne rekreasjonsaktiviteter regnes ikke med.

Når arealene er identifisert og avgrenset blir det gjort noen mindre justeringer av arealene for at arealstørrelsen skal bli beregnet mest mulig riktig:

• Rekreasjonsarealer som ligger inntil hverandre, men som er adskilt av smale bebygde arealer eller arealer til samferdsel blir slått sammen så lenge de ligger nærmere hverandre enn 5 meter. Det vil si at vi betrakter slike arealer som del av ett større areal selv om det blir gjennomskåret av andre smale arealklasser. Dette har betydning for hvilke arealer som tilfredsstiller arealkriteriene i nøkkeltallene.
• Ubebygde arealer som er smalere enn 10 meter blir også luket vekk da dette i stor grad er arealer mellom veier eller i tilknytning til veier. Slike arealer har i mange tilfeller begrenset verdi for rekreasjon i seg selv. Se Engelien (2012) for nærmere beskrivelse av avgrensningen.

Tilgangsberegningene gjøres ved å beregne avstand langs veger, gang- og sykkelveger og stier. Det regnes som tilgang innen 200 m fra rekreasjonsareal og innen 500 m fra nærturterreng. Det er satt krav om at en ikke skal måtte krysse eller bevege seg langs veger med relativt mye trafikk og høy fartsgrense for trygg tilgang. Se definisjonskapittel. Mer informasjon om tilgangsberegningene i Engelien (2012).

Ikke relevant

Enheter med 3 eller færre blir ikke publisert.

Statistikken er basert på automatisk prosessering av registre og kartdatabaser. Registrene og kartdatabasene er bygget opp etter nasjonale standarder og rutiner. Det kan imidlertid være tolkningsforskjeller i avgrensningen av enkelte geografiske objekter fra kommune til kommune. Det kan også være noe forskjellig fullstendighet i omfanget av eksempelvis kartlagte gang- og sykkelveger. Dette vil kunne virke inn på resultatene, men i hovedsak anses resultatene å være sammenlignbare fra sted til sted og over tid.

Enkelte endringer kan skyldes bedret datagrunnlag

Det er skjedd en del forbedringer i datagrunnlagene siden forrige publisering, særlig gjelder dette arealbruksdata. Endringer mellom 2013 og 2016 er derfor ikke nødvendigvis reelle endringer, men kan også tilbakeføres til bedre kartlegging av grønne områder i tettsteder.