Vedfyring og utslipp til luft. Foreløpige landstall boliger. 2007

Vi brenner mindre ved hjemme

Publisert:

Til tross for økt fokus på bruk av biobrensel, som ved og pellets, til oppvarming, viser foreløpige tall for 2007 en nedgang i vedforbruket fra 2006 på 10 prosent. Det kan forklares med økt bruk av rentbrennende ovner, som gir mer nyttiggjort energi per kilo ved.

I 2007 ble mer enn 40 prosent av veden brent i rentbrennende ovner, mot 38 prosent i 2006. Fordi fire av ti vedkubber brennes i rentbrennende ovner er utslippene av svevestøv 14 000 tonn lavere enn de ville vært om den samme veden var brent i gamle ovner. Uten utskifting og innsetting av rentbrennende ovner ville de totale utslippene av svevestøv i Norge vært om lag 25 prosent høyere.

I tillegg til at nye ovner slipper ut mindre svevestøv, er de også mer energieffektive. De nye ovnene har ført til at husholdningene fikk nyttiggjort opp mot 0,8 TWh ekstra energi av den brente veden i 2007. Det ble brent i overkant av 1,2 millioner tonn ved i norske boliger i 2007.

Vedforbruket fordelt på ildstedstype 2000-2007. Prosent

     

Utviklingen i vedforbruk, svevestøvutslipp og nyttiggjort energi fra vedfyring i husholdninger 2005-2007. Indeks 2005=100

Dette viser en spørreundersøkelse som Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort med bidrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Statens forurensningstilsyn (SFT) og Landbruks- og matdepartementet (LMD).

Mer av veden i nye ovner

Vedforbruket i norske boliger (eksklusiv fritidsboliger) var i overkant av 1,2 millioner tonn i 2007. 41 prosent av veden ble i 2007 brukt i rentbrennede ovner (ovner produsert etter 1998). Dette er en økning på 23 prosentpoeng siden 2002. Det var anslagsvis 490 000 husholdninger i Norge med rentbrennende ovner, og disse utgjør rundt 39 prosent av alle ildsteder. Fra 2005 til 2007 har det vært en reduksjon i vedforbruket på 10 prosent. I samme periode har utslippet av svevestøv blitt redusert med 19 prosent mens nyttiggjort energi er redusert med 6 prosent.

Vedforbruket i fritidsboliger er også behandlet i denne undersøkelsen. Tallene viser at forbruket i fritidsboliger er på samme nivå i 2007, som i 2006. Dette omtales i en egen artikkel, ”Vi fyrer som før på hytta” .

62 prosent av svevestøvutslippet kommer fra vedfyring

Vedforbruket i norske boliger og fritidsboliger var i overkant av 1,4 millioner tonn i 2007. Tall fra utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn viser at totalt 54 600 tonn svevestøv (PM 1 0 ) ble sluppet ut i 2006. Av dette stammet 62 prosent, eller 33 700 tonn fra vedfyring inkludert fritidsboliger.

Hovedårsaken til de høye utslippene fra vedfyring er at mer enn 55 prosent av veden ble brent i gamle, forurensende ovner (produsert før 1998). Tester i laboratorium tyder på at gamle ovner i gjennomsnitt slipper ut 5-6 ganger så mye svevestøv som nye rentbrennende. Dersom den veden som blir brent i nye ovner i stedet hadde blitt brent i gamle ovner, ville utslippene av svevestøv fra boliger og fritidsboliger vært 16 000 tonn høyere. Og motsatt: Det teoretiske potensialet for reduksjon av svevestøv er på 22 000 tonn dersom all fyring i ovn hadde skjedd i nye ovner.

Mer varme

Nye ovner har høyere virkningsgrad enn gamle - vi får mer varme ut av hver kilo ved. Ifølge SINTEF Energiforskning kan gamle ovner som blir fyrt med god lufttilførsel ha en virkningsgrad på opp mot 70-75 prosent. Når disse ovnene fyres med redusert lufttilførsel, slik det trolig blir gjort i de fleste boliger, blir virkningsgraden redusert til 35-40 prosent. Nye ovner som fyres med god lufttilførsel kan ha en virkningsgrad på opp til 80 prosent. Selv om nye ovner fyres med redusert lufttilførsel, vil de beholde en virkningsgrad på 70-75 prosent. Til sammenligning har en åpen peis en virkningsgrad på opp til 15 prosent.

Forutsatt en virkningsgrad på 40 prosent for lukket ovn med gammel teknologi, 75 prosent for lukket ovn med ny teknologi og 15 prosent for åpen peis, er vedforbruket i husholdningene i 2007 beregnet til å gi 3,1 TWh. Dette er vel halvparten av teoretisk energiinnhold på 5,8 TWh. Med disse anslagene på virkningsgrad har utskiftingen til rentbrennende ovner ført til at det er blitt nyttiggjort 0,8 TWh mer i 2007 enn om den samme veden var blitt brent i ovner med gammel teknologi.


Måleenhet for energi

Bruk og produksjon av energi måles ofte i watt-timer. Om du har en 40 watts lyspære tent i en time, bruker du 40 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kWh, tusen wattimer). Kraftforbruket i Norge måles i terawattimer (TWh, milliarder kilowattimer, TWh = Tera Watt time, T = tera = 10 1 2 )

Vedforbruk i boliger, energiinnhold og svevestøvutslipp 1 (PM 1 0 ) fra vedfyring fordelt på ildstedstype. 2007. 1 000 Tonn og TWh
 
  Enhet I alt Peis Lukket ovn,
gammel teknologi
Lukket ovn,
rentbrennende
 
Vedforbruk i boliger tonn 1 235 305 44 943  679 432  510 929
Teoretisk energiinnhold TWh 5,77 0,21 3,17 2,39
Nyttiggjort energi TWh 3,09 0,03 1,27 1,79
Svevestøvutslipp (PM 1 0 ) tonn 25 440  638 22 205 2 598
           
Scenario          
Bare ovner med gammel teknologi          
  Nyttiggjort energi TWh 2,26 0,03 2,22  
  Svevestøvutslipp (PM 1 0 ) tonn 39 601  638 38 963  
Bare rentbrennende ovner          
  Nyttiggjort energi TWh 4,20 0,03   4,17
  Svevestøvutslipp (PM 1 0 ) tonn 6 689  638   6 052
 
1   Sintef har anbefalt faktoren 40 g/kg brukt for gamle lukkede ovner, med unntak av fyring i Oslo
der de anbefaler 33 g/kg som følge av mindre nattefyring.

Mest vedfyring i Hedmark og Oppland

Vedforbruket per innbygger var - som i tidligere undersøkelser - størst i skogfylkene Hedmark og Oppland i 2007, med 450 kilo per innbygger. Forbruket per innbygger var lavest i Oslo og Akershus med om lag 120 kg/innbygger. Landsgjennomsnittet er på 260 kg/innbygger.


Om spørreundersøkelsen og utslippsberegningene

Resultatene bygger på svar på spørsmål om vedfyring i SSBs Reise- og ferieundersøkelse. Mer enn 20 000 personer har blitt intervjuet per telefon i de til sammen 11 kvartalsvise undersøkelsene fra og med august 2005 til og med januar 2008. Svarprosenten ligger på rundt 60 prosent, av disse har omtrent 70 prosent fyrt med ved.

 

På bakgrunn av spørreundersøkelsen er vedforbruket beregnet. Utslippene er beregnet ved å multiplisere vedforbruket med utslippsfaktorer for ulike ildstedstyper.

 

Vi har tidligere publisert tall for tolvmånedersperiodene juli 2004 til juni 2005 og oktober 2004 til september 2005, januar til desember 2005 og fylkestall for 2005, foreløpige tall for 2006 og endelige landstall og fylkestall for 2006 . Dagens publisering gir foreløpige landstall for 2007.

Vedforbruk i boliger fordelt på fylkesgrupper. 2007. 1 000 tonn og kg/innbygger
 
  1 000 tonn ved kg/innbygger
 
I alt 1 235  261
Akershus og Oslo  130  121
Hedmark og Oppland  169  453
østlandet ellers 1  283  311
Agder og Rogaland  178  260
Vestlandet 2  226  277
Trøndelag  148  358
Nord-Norge  101  219
 
1   østlandet ellers inkluderer fylkene østfold,
Buskerud, Vestfold og Telemark.
2   Vestlandet inkluderer fylkene Hordaland,
Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Usikkerhet

Det er knyttet mange kilder til usikkerhet i tallmaterialet som presenteres her, deriblant utvalgsusikkerhet forbundet med spørreundersøkelsen og usikre utslippsfaktorer.


Kvaliteten på fylkesgruppetallene vil være dårligere enn tilsvarende tall for hele landet. Det henger sammen med at man har gode totaltall, mens fordelingen på fylkesgrupper er mer følsom. Dette fordi antall personer i hvert fylke som har svart på undersøkelsen varierer, hvorvidt vedmengden er oppgitt eller om den er estimert kan har større betydning på fylkesgruppefordelingen enn på totaltallene. Det må derfor tas i betraktning at de presenterte fylkesgruppetallene ikke nødvendigvis gir et presist bilde av utviklingen i den enkelte fylkesgruppe. Feilkildene kan eksempelvis føre til at det oppstår påfallende endringer fra år til år.


Tall i Energiregnskapet som ble publisert 19. oktober 2007, gir endelige tall for 2005. Disse tallene er imidlertid basert på Forbruksundersøkelsen som spør om anskaffelse av ved og ikke forbruk, som det er gjort i denne undersøkelsen. Ved framtidig publisering av energiregnskapet vil denne vedfyringsundersøkelsen ligge til grunn for beregningene.

 



Tall finnes for alle undersøkelsene og kan oppgis forespørsel


Les mer om vedfyring og utslipp til luft

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Trondheim og Bergen (SSB-rapport 2004/27) .

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv. Oslo (SSB-rapport 2004/5)

Utslipp til luft fra vedfyring i Norge (SSB-rapport 2001/36)

Utslipp til luft i norske kommuner

www.luftkvalitet.info

Statens forurensningstilsyn

Kontakt