Grønt skifte

Vedforbruket redusert med en tredel siden 2010

Publisert:

Vedfyring har vært en viktig kilde til oppvarming for husholdningene de siste 30 årene, men mildere klima, bedre varmepumper og større andel nye ovner har gjort at vedforbruket har minket med 34 prosent det siste tiåret.

Hovedkilden til oppvarming av husholdning i Norge er elektrisitet. Fra undersøkelsen energibruk i husholdningene var det imidlertid 12 prosent som i 2012 benyttet ved som hovedkilde til oppvarming. Dette gjelder særlig på gårder, men vanligvis brukes vedfyring som supplementær kilde når det er kaldt ute.

Temperatursvingninger og vedforbruk

Vedforbruket henger som nevnt sammen med utetemperaturen, og hvordan høst-, vinter- og vårtemperaturen avviker fra normalen kan være med på å forklare svingningene i vedforbruket. Dette er vist i figur 1, hvor en kan se en sammenheng mellom lave temperaturer og økt vedforbruk. I 2010 var det en lang og kald vinter, noe som resulterte i det høyeste forbruket fra undersøkelsen på 1 741 tusen tonn ved. Siden 2014 har vedforbruket vært stabilt og nesten 34 prosent lavere enn i 2010, mye på grunn av mildere høst, vinter og vår enn normalt.

Figur 1

Forbruk av ved og temperaturavvik fra normal i vår, vinter og høst i perioden 1991-2019

Selv om temperaturen er hovedårsaken til svingningene i vedforbruket, er det også andre faktorer som spiller inn. Dette er blant annet utskiftning av gamle ovner med mer effektive ovner med høyere virkningsgrad. Denne utviklingen er vist i figur 2, hvor en tydelig kan se et skifte mot nyere ovner. I tillegg har det vært en økning av varmepumper og utskiftning til nyere varmepumper som fungerer bedre i lavere temperaturer, samt at husholdningene generelt har blitt bedre isolert og trenger mindre energi til oppvarming enn tidligere. 

Figur 2. Mengde ved brent i husholdninger fordelt på åpen peis og lukket ovn, gammel teknologi og lukket ovn, ny teknologi. 2005-2019. 1 000 tonn

2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Åpen peis 47.7 43.3 52.1 60.5 48.2 66.5 50.2 55.8 44.6 45.2 27.8 33.9 30.9 29.5 22.5
Lukket ovn, rentbrennende ny teknologi 467.9 522.2 514.4 555.6 625.9 723.0 669.1 757.6 598.1 514.5 557.9 562.4 619.2 610.6 582.7
Lukket ovn gammel teknologi 863.6 805.8 734.2 668.3 654.8 698.4 604.4 647.4 438.3 363.2 355.4 311.1 324.6 287.5 231.3

Utslipp fra vedfyring

Forbrenning av ved er regnet som CO2-nøytralt og CO2-utslippet er derfor ikke inkludert i det nasjonale utslippsregnskapet. Metan- og lystgassen som produseres blir imidlertid beregnet, men dette er en veldig liten del av Norges klimagassutslipp.

Et større problem knyttet til vedfyring er utslipp av svevestøv, som sammen med veitrafikk og industri er de største bidragsyterne til lokal luftforurensing i Norge. Når ved brennes blir det sluppet ut partikler i røykgassen som bidrar til luftforurensing. Problemet er størst i byer hvor mange fyrer samtidig, befolkningstettheten er høy og når utetemperaturen er lav. Det kan gi en høy konsentrasjon av disse partiklene, som potensielt kan gi luftvei- og hjertekarlidelser som i verste fall er dødelige.

Hvordan vi brenner veden og hvor gammel ovnen er vil påvirke hvor stort utslippet blir. På grunn av en større andel nye ovner, mildere vintertemperaturer og andre oppvarmingskilder har partikkelutslippet (PM10), vist i figur 3, blitt redusert med 43 prosent fra 1990 til 2019. Til sammenligning har vedforbruket kun gått ned med 11 prosent i samme tidsperiode, slik at 31 prosent av reduksjonen kan tilskrives en større andel nyere rentbrennende ovner. De mindre svevestøvspartiklene, PM2.5, følger også samme utvikling som PM10 vist i figur 3.

Figur 3. Utslipp av svevestøv (PM10) fordelt på åpen peis og lukket ovn, gammel teknologi og lukket ovn, ny teknologi. 1990-2019

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Peis 635 571 558 638 678 669 710 736 692 705 734 768 885 788 652 1003 941 1101 1162 1135 1359 1069 1029 966 915 810 893 762 785 802
Ny ovn 0 0 0 0 0 0 0 0 62 266 626 1168 2080 3076 4032 3584 3954 3981 4267 4670 5402 5002 5473 4665 3959 4470 4277 4775 4778 4893
Gammel ovn 22193 19980 19599 22403 23918 23301 24821 25851 24433 24423 24136 23765 24936 21941 17461 18365 17269 16342 15499 15057 16117 13749 13914 10265 8881 9064 8533 8495 8215 7178

Fra vedfyring slippes det også ut svart karbon, også kalt sot. Dette er ikke en klimagass, men bidrar likevel til global oppvarming på en indirekte måte. Dette skjer ved at partiklene absorberer sollys og gjør at klimaet blir varmere. En tilleggseffekt er også at sotpartiklene kan legge seg på snøen som gjør at refleksjonen av sollys fra snøen svekkes, samt at snøen smelter fortere. Albedoeffekten blir altså svekket. Vedfyring sto i 2019 for 6 prosent av Norges utslipp fra svart karbon. Dette utslippet fra vedfyring har imidlertid blitt redusert med 26 prosent fra 1990 på grunn av mer rentbrennende ovner og mindre vedforbruk.

Se flere tall i Statistikkbanken: Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap

Kontakt