Gøteborgprotokollen trer i kraft 17. mai
Utslipp av nitrogenoksider må ned 30 prosent
Publisert:
På Grunnlovsdagen 17. mai i år trer Gøteborgprotokollen i kraft. Når denne avtalen nå blir juridisk bindende, må Norge redusere utslippene av nitrogenoksider med 30 prosent innen 2010 i forhold til 2004-nivået. Det er innenriks sjøfart, olje- og gassvirksomheten og veitrafikken som bidrar mest til utslippene.
Gøteborgprotkollen er en av flere protokoller under FNs Langtransportkonvensjon. Når nå protokollen trer i kraft, skjer det etter at Portugal som land nummer 16 har ratifisert avtalen. Norge har forpliktet seg til å holde seg innenfor bestemte utslippsmål (tak) for svoveldioksid (SO 2 ), nitrogenoksider (NO X ), ammoniakk (NH 3 ) og flyktige organiske komponenter unntatt metan (NMVOC) fra 2010. Utslippstakene er basert på naturens tålegrense for sur nedbør og bakkenær ozon.
I henhold til Gøteborgprotokollen skal utslippene av nitrogenoksider (NO X ) ikke overstige 156 000 tonn i 2010. NO X -utslippene økte imidlertid svakt i 2004 til omtrent 221 000 tonn, til tross for at store reduksjoner nå må til. Utslippene må reduseres med 65 000 tonn eller 30 prosent innen 2010 hvis Norge skal overholde forpliktelsen. Dette viser tall fra utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn.
Innenriks sjøfart fortsatt viktigst for Norge
I 2003 sto innenriks sjøfart og fiske for 40 prosent av NO X -utslippene i Norge. Veitrafikk bidro til 19 prosent av utslippene, olje- og gassvirksomheten 22 prosent, mens 9 prosent skyldtes prosesser og forbrenning i industrien. Utslippene av NO X er bare svakt redusert fra 224 000 tonn i 1990 til 221 000 tonn i 2004.
Selv om utslippene ikke er vesentlig endret samlet sett, er innbyrdes fordeling mellom de ulike utslippskildene svært endret de siste årene. Utslippene fra sjøfart og olje- og gassutvinning har fått vesentlig større betydning, mens veitrafikken har redusert sin andel av utslippene siden 1990. Utslippene fra forbrenning innenfor olje- og gassutvinning har økt med 72 prosent fra 1990 til 2003, mens utslippene fra innenriks sjøfart og fiske har økt med 21 prosent. Veitrafikkutslippene er derimot redusert med 46 prosent siden 1990, noe som skyldes at det i denne perioden er satt krav til utslipp av NO X fra kjøretøy. Reduksjonen i utslippene er oppnådd til tross for at det ble kjørt mye mer på vei i 2003 enn i 1990. Tilsvarende krav er ikke satt til innenriks sjøfart og fiskeflåten.
Vei og industri viktig i kommunene
En vesentlig del av NO X -utslippene skjer altså på sokkelen og i havområdene. Ser man på den delen av utslippene som skjer i fastlands-Norge, så er det veitrafikk og industri som dominerer i de fleste kommuner. I Oslo ble det i 2003 sluppet ut nær 5 000 tonn NO X , og av dette var nesten 60 prosent fra veitrafikk. I kommuner med store gjennomfartsveier og lite industri er veitrafikk gjerne ansvarlig for en ennå større andel av utslippene som f.eks. 83 prosent i Asker, 68 prosent i Bærum og 84 prosent i Oppegård. Dette skjer til tross for at det har vært reduserte utslipp fra veitrafikken i mange år ettersom andelen av biler med katalysator har økt.
I andre kommuner er det industrien som dominerer, og da som følge av utslipp knyttet til forbrenning av oljeprodukter eller til såkalte prosessutslipp. I Porsgrunn var industrien ansvarlig for nesten 90 prosent av utslippene i 2003. Andre viktige NO X -kilder i kommunene er motorredskaper (f.eks. redskaper brukt i jord- og skogbruk) og utslipp fra skip i og nær havn. I kommuner med flyplass kan luftfarten bidra betydelig.
I denne artikkelen er bare utviklingen for NO X , beskrevet selv om protokollen omfatter mer. De andre gassene omfattet av Gøteborgprotokollen er omtalt i artikler presentert tidligere (se f.eks. http://www.ssb.no/emner/01/04/10/agassn/ ). Les også mer om utslipp av forsurende gasser, klimagasser og andre utslipp på vår temaside eller på Miljøstatus .
Tabeller
Se flere tall om utslipp til luft i Statistikkbanken.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste