Støyplage i Norge

Støy virker sjenerende, kan påvirke søvnkvaliteten og være medvirkende årsak til forhøyet blodtrykk og stress (WHO 2009, 2011). Støy er et av de store gjenværende miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge.

For å overvåke støyplage i Norge har SSB, i samarbeid med Klif, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Avinor og Forsvarsbygg, etablert en nasjonal støymodell. Modellen utnytter eksisterende kartlegginger av støy og har bare gjort tilleggsberegninger der hvor støyberegninger ikke tidligere er gjort. Modellen beregner tall for støypåvirkning (målt som antall personer eksponert for ulike støynivåer) og støyplage (målt som støyplageindeks - SPI) i Norge for 1999 og de påfølgende år. Ambisjonsnivået er å gi årlig status og trender for støyeksponert befolkning for land og fylker samt de mest folkerike kommunene. Modellen er tidligere dokumentert i Engelien, Haakonsen og Steinnes (2004). Tall fra modellen benyttes i overvåking av nasjonale miljømål.

For hver støykilde har SSB utviklet egne modeller for beregning av støyemisjon, spredning og plagethet av støy. Det blir beregnet en utgangsstøy ved kilden ut fra data om hvor kilden er lokalisert, trafikk/ aktivitet og sammensetning. Støyen blir lagt inn i en spredningsmodell som beregner støyverdier utover i terrenget. Støyen i terrenget kobles til adresser med bosatte, og det beregnes hvor mange personer som blir utsatt for ulike støynivåer fra støykilden. Sammenhengen mellom eksponering for støy og følelse av plage blir det tatt hensyn til i SPI-beregningene, ved at antall personer utsatt for et støynivå blir multiplisert med gjennomsnittlig plagegrad (se kapittel 2.6). Summerer man opp verdiene for gjennomsnittlig plagegrad for alle personer for den enkelte kilde, får man SPI-indeks for kilden.

Eksponerings- og SPI-beregningene er gjort ved boligen, det vil si at det beregnes som om alle personer i Norge til enhver tid oppholder seg på Folkeregisterets bostedsadresse. Dette er åpenbart ikke et komplett bilde av virkeligheten. Se mer om usikkerhet knyttet til beregningene i kapittel 6. Siden forrige dokumentasjon er støyplagekurvene justert for støykildene vei, jernbane, fly og industri.

Det er siden forrige dokumentasjonsrapport tatt inn en ny emisjonsmodell for veirafikk (Heinz 2005). Modellen gir om lag samme støyplage for 1999 sammenlignet med Nordisk beregningsmetode 96, men for senere år blir emisjonen fra veitrafikk beregnet høyere med denne nye modellen sammenlignet med tidligere beregninger.

Beregningene for støy fra lufthavner baserer seg på støyberegninger utført av SINTEF, trafikktall for lufthavnene, samt geografiske adressedata. Det er siden forrige dokumentasjonsrapport mottatt støyberegninger for flere lufthavner. Støyen er reberegnet for 1999 ut fra disse nye kartleggingene.

Det er nå også etablert et beregningsopplegg for trikk og t-bane i Oslo. Det er også foretatt andre forbedringer og justeringer, se kapittel 1.4 for mer informasjon.

Emneord: Støy, støyutsatte, plaget av støy, statistisk modell.

Prosjektstøtte: Klima- og forurensningsdirektoratet