På rett vei?

I denne rapporten presenterer vi et oppdatert sett av indikatorer for bærekraftig utvikling og beskriver utviklingen av indikatorene sammen med relevant tilleggsinformasjon. Statistisk sentralbyrås arbeid med indikatorer for bærekraftig utvikling er et prosjekt på utviklingsstadiet. For noen områder er datatilfanget stort, og utfordringen er å velge. For andre tema er det vanskelig å finne gode data som kan belyse problemstillingene på en enkel måte. Det er derfor nødvendig med en videreutvikling av indikatorene både når det gjelder datagrunnlag, metodikk, presentasjon og representativitet for det området som omhandles.

Problemstillingene for bærekraft i denne rapporten dekkes av seks politikk- eller temaområder i regjeringens strategi for bærekraftig utvikling. Innenfor hvert av disse områdene presenteres fra én til seks indikatorer, i alt 18 (se tabell 1.1). Indikatorene skal gi viktig informasjon om tilstanden og utviklingen på de ulike områdene. Samtidig er spørsmålet om bærekraftig utvikling så komplekst at de 18 indikatorene ikke kan belyse alle utfordringer. I denne rapporten er det derfor gjort et utvalg av supplerende informasjon i form av tilleggsindikatorer.

Noen hovedpunkter innenfor temaområdene:

• Internasjonalt samarbeid for en bærekraftig utvikling og bekjempelse av fattigdom

Beløpet Norge gir i utviklingsbistand, øker stadig. I 2009 utgjorde den norske bistanden over 1 prosent av bruttonasjonalinntekten, som er regjeringens erklærte mål. Mellom 2008 og 2009 sank norsk import fra utviklingsland for første gang på mange år. Importen fra de minst utviklede landene, derimot, fortsatte å øke, men utgjorde en meget liten andel av norsk import.

• Klima, ozon og langtransporterte luftforurensninger

De norske utslippene av klimagasser gikk betydelig ned i 2009, blant annet på grunn av effekter av finanskrisen. Ikke siden 1995 har utslippene vært så lave. Flere andre utslipp til luft er redusert betydelig.

• Biologisk mangfold og kulturminner

Det kan synes som om fuglebestander i fjellet og i kulturlandskapet har hatt en nedgang i de senere årene. For bestandene i skog er det ingen entydig trend. Vannmiljøet i Norge er i hovedsak godt, sammenlignet med mange andre land i Europa.

• Naturressurser

Vi bruker mindre energi per krone verdiskaping. Men, det samlede energiforbruket, hvorav en betydelig del er basert på fossile brensler, øker. Andelen fornybar energi er ikke vesentlig høyere i dag enn for tretti år siden. Viktige fiskebestander i våre farvann er for tiden på meget gode nivåer, og de blir beskattet bærekraftig. Avgang av dyrket og dyrkbar mark medfører tap av de mest biologisk produktive områdene vi har i landet.

• Helse- og miljøfarlige kjemikalier

Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer var i 2008 omtrent på samme nivå som i 2003.

• Bærekraftig økonomisk og sosial utvikling

Nasjonalformuen per innbygger er økende, og humankapitalen er den i særdeleshet viktigste komponenten. Utdanningsnivået i Norge har økt betydelig i de siste 30-40 årene. Mens Norge i et internasjonalt perspektiv har lav arbeidsledighet, er andelen av befolkningen som er på uføretrygd, høy. Den forventede levealderen fortsetter å øke. At vi lever lenger, er en positiv utvikling, men høyere levealder representerer også store framtidige utfordringer med tanke på pensjoner og helse- og omsorgstjenester.

Innledningsvis i kapitlene 2-7 gis et mer fyldig sammendrag av hovedbudskapene som indikatorene for de seks temaområdene formidler.