Marginal abatement costs under EU’s effort sharing regulation

Norge har en intensjon om å bli med i EUs foreslåtte innsatsfordelingsforordning som regulerer utslippskildene utenfor EUs kvotesystem, heretter kalt NETS-sektorene (Non-Emission-Trading-System). NETS-sektorene inkluderer blant annet innenriks transport, landbruk og husholdninger og står for nesten 60% av utslippene av klimagasser fra EU. Denne analysen anslår marginale rensekostnader (marginal abatement costs - MACs) for å redusere CO₂-utslipp i EUs NETS-sektorer.

Den foreslåtte innsatsfordelingsforordningen åpner for fleksibilitet på flere måter. For det første vil det være adgang til å kjøpe og selge NETS-utslippsrettigheter over landegrensene. På dette punktet forutsetter vår analyse full fleksibilitet. Forordningen foreslår videre fleksibilitet både vis-a-vis kvotepliktig sektor (ETS) og vis-a-vis endringer i bruk av skog og andre landarealer (LULUCF). Vi kvantifiserer MAC-ene under ulike forutsetninger om disse to fleksibilitetsmekanismene. Vi varierer også forutsetningene om nivået på utslipp i referansebanene og om reduksjonen av andre klimagasser enn CO₂. I et basisscenario er det lagt til grunn proporsjonal reduksjon av alle drivhusgassene, samt ingen fleksibilitet overfor ETS- og LULUCF-sektorene. Dette resulterer i en 9% reduksjon i CO₂-utslipp i NETS sektorene fra 2030-referansescenarioet i EU (2016). 11 andre forskjellige kombinasjoner av antakelser gir oss kutt i utslippene på mellom 4% og 18%.

Basert på scenarioene har vi estimert en MAC-kurve for NETS-sektorene ved hjelp av den globale numeriske generelle likevektsmodellen SNOW. MAC-kurven kan brukes til å vurdere marginalkostnadene ved ulike mål for utslippsreduksjon i EUs NETS-sektorer. De beregnede MAC-estimatene ligger i området 25-158 € /t CO₂. De moderate kostnadene reflekterer at de to referanseframskrivningene som ligger til grunn fra EU-kommisjonen (EC, 2016) og fra medlemslandene (EU, 2017b), allerede viser relativt lave utslipp. Den estimerte MAC-kurven er konveks, noe som innebærer at økte ambisjoner om utslippsreduksjoner i NETS øker de marginale rensekostnadene relativt mer. Usikkerheten er belyst med sensitivitetsanalyser av alternative forutsetninger og sammenligninger med tilsvarende scenarioer i andre analyser. SNOW-scenarioene ligger innenfor referanseområdet for tidligere analyser, og følsomhetsanalysene indikerer relativt liten effekt av alternative parametervalg når utslippsreduksjonene er nokså små.

Vi har analysert to scenarioer i detalj: basisscenarioet på 9% utslippsreduksjon og scenarioet som representerer den største reduksjonen av CO₂ på 18% utslippsreduksjon. MAC-ene med en reduksjon på 9% og 18% i NETS utgjør henholdsvis 64 € /t CO₂ og 158 € /t CO₂. I begge scenarioene ser vi at transportsektoren og husholdningssektoren reduserer sine utslipp mindre enn gjennomsnittet for NETS, mens primærnæringene og andre næringer kutter tilsvarende mer. Sammenligning av de to scenarioene viser at sammensetningen av utslippsreduksjonen på tvers av sektorer er lite følsom for nivået på utslippsreduksjonen. Vi finner også at mer enn 90% av reduksjonen skyldes økt energieffektivitet og substitusjon til mindre utslippsintensive energivarer innad i sektorene; Den resterende reduksjonen oppnås ved nedskalering av produksjonen i sektorene.