Fylkesfordelt satellittregnskap for turisme

Stor variasjon mellom fylkene

Publisert:

Turistene legger igjen mest i Oslo og Akershus, viser beregnede tall fra nasjonal - regnskapet for 1997. Nærmere 30 prosent av samlet turistkonsum i Norge tilfaller disse fylkene. Utenfor hovedstadsregionen er det Hordaland, Oppland og Rogaland som har det største turistkonsumet.

Turistkonsumet i Oslo og Akershus utgjorde til sammen 19 710 millioner kroner av det totale konsumet på 66 103 millioner kroner. Den store andelen skyldes i hovedsak regionens produksjon og konsum av transporttjenester. Nesten halvparten (45 prosent) av det samlede turistkonsumet av transporttjenester tilfaller denne regionen, og skyldes i stor grad transporttjenester i tilknytning til hovedflyplassen.

Sammensetningen av turistkonsumet

Utgifter til transport utgjorde om lag 47 prosent av samlet turistkonsum i Norge i 1997. Fylkesfordelingen av disse tjenestene får derfor stor betydning for størrelsen på samlet turistkonsum i de enkelte fylker.

En annen stor del av turistkonsumet er utgifter til overnattings- og serveringstjenester. Den største andelen av dette konsumet tilfalt Oslo. Det er norske og utenlandske forretningsreisende som dominerer, med en andel på nesten 70 prosent.

Oppland, Buskerud og Hordaland hadde også en vesentlig andel av forbruket av overnattings- og serveringstjenester. I alle tre fylkene er det ferie- og fritidsreisende som står for den største andelen av turistkonsumet av disse tjenestene. I Oppland og Buskerud er det norske ferie- og fritidsreisende som dominerer, mens i Hordaland er det utenlandske ferie- og fritidsreisende. Hordaland har også en betydelig andel av yrkesrelatert turistkonsum på landsbasis, og det er norske yrkesreisende som dominerer.

Hvilke varer og tjenester turistene etterspør varierer mye mellom fylkene. I Akershus var for eksempel konsumet av transporttjenester mer enn tolv ganger så høyt som konsumet av hotell- og restauranttjenester, men i Oslo var det bare en og en halv gang så høyt. I tillegg til transport og hotell- og restauranttjenester har turistene også utgifter til en rekke andre varer og tjenester som for eksempel matvarer, drikkevarer, suvenirer etc. Tallene viser at andelen av turistkonsumet i de ulike fylkene varierer mye også for denne utgiftsgruppen. For Oppland var konsumet av slike varer og tjenester større enn i de andre fylkene. Sett i forhold til konsumet av overnattings- og restauranttjenester skiller imidlertid ikke dette fylket seg ut.

I Akershus, Vestfold og trøndelagsfylkene stod nordmenn for over 80 prosent av turistkonsumet. Forholdet mellom forretningsreisende og ferie- og fritidsreisende varierer. Utlendingenes turistkonsum var størst i Oslo, Akershus, Hordaland og Oppland. Utlendingenes andel av totalt turistkonsum i de enkelte fylker var størst i Sogn og Fjordane. Her utgjorde utlendingenes turistkonsum nesten 50 prosent av det totale turistkonsumet i fylket.

Fylkesfordeling for første gang

Det er første gang SSB presenterer et fylkesfordelt satellittregnskap for turisme. Utgangspunktet for beregningene er satellittregnskapet for turisme for 1997. I beregningene legges det vekt på turistkonsumet fordi turisme er et etterspørselsrelatert begrep. Produksjonen i reiselivsnæringene er ikke alene en indikasjon på betydningen av turisme i de ulike fylkene. Turisten som legger i vei med full tank, mat for hele ferien og bor gratis har liten økonomisk betydning for det stedet han besøker. Det er i kraft av turistrelatert etterspørsel, turistkonsumet, at turismen genererer økonomisk aktivitet. Turistkonsumet er verdien av turistenes forbruksutgifter fordelt på ulike varer og tjenester.

Det finnes mange innfallsvinkler og mange ulike oppfatninger om hva som skal inkluderes når man skal måle den økonomiske betydningen av turisme. Satellittregnskapet og nasjonalregnskapet er basert på et svært omfattende og sammensatt datagrunnlag. Fordelen med denne typen analyse er at den er i tråd med internasjonale gjeldende definisjoner og retningslinjer utarbeidet av WTO (World Tourism Organisation), FN, OECD og EUROSTAT og at den er konsistent med de nasjonale tallene og fylkesfordelt nasjonalregnskap. Det gjør det mulig å sammenligne tallene mellom fylker og nasjoner.

Beregningene inngår som en del av et samarbeidsprosjekt mellom Transportøkonomisk institutt og Norsk institutt for by- og regionforskning. Formålet med prosjektet har vært å utvikle data og modeller for bedre å kunne analysere regionale effekter av turisme. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

 

Tabeller:

Kontakt