Samfunnsøkonomiske kostnader av å kreve inn skatteinntekter

En vesentlig andel av de offentlige prosjektene finansieres av skatteinntekter. Skatter påvirker bedrifter og husholdninger sin bruk av ressurser. Dette fører i de fleste tilfeller til at ressursallokeringen i økonomien blir mindre effektiv. I nytte-kostnadsanalyser av offentlige prosjekter i Norge tas det hensyn til slike effektivitetskostnader av beskatning ved at kostnadene av offentlig finansierte prosjekter multipliseres med en faktor på 1,2. Denne studien benytter den intertemporale, disaggregerte generelle likevektsmodellen, MSG6, for norsk økonomi kalibrert til nasjonalregnskapsdata og skattesystem i 2009 til å beregne denne faktoren, som heretter omtales som MCF (marginal cost of public funds). Studien finner at MCF forbundet med å kreve inn ekstra skatteinntekter vha. generell inntektsskatt eller merverdiavgift er om lag 1,05. Dette anslaget er om lag som i Holmøy og Strøm (1997). En hovedårsak til det relativt lave anslaget på MCF er at økt offentlig konsum reduserer konsummuligheten til private, som pga. reduserte konsummuligheter også ønsker redusert fritid. Selve skatteøkningen innebærer at konsum av varer og tjenester blir dyrere i forhold til fritid, som gir substitusjon mot mer fritid. Økt likevektlønnssats bidrar til å motvirke den initiale effekten på lønn etter skatt noe, og dermed dempes den negative arbeidstilbuds¬responsen. Både høyere likevektlønnssats og dempet negativ arbeidstilbudsrespons utvider skattegrunnlaget. Økningen i det offentlige konsumet kan dermed finansieres med en mer moderat økning i skattesatsen. Velferdskostnaden av skatteøkningen blir derfor mer beskjeden på tross av at fritid har en lav alternativverdi sammenliknet med tid som benyttes til å produsere varer og tjenester. MCF for disse personinntektsrelaterte skattene anslås å være lavere enn MCF for selskaps- og kapitalinntektsbeskatning. Studien finner at MCF blir om lag 1,2 når skatter kreves inn vha. selskaps- og kapitalinntektsbeskatning. Et høyere kapitalavkastningskrav demper investeringene. Dermed reduseres mengden kapital per arbeider, som igjen reduserer likevektlønnssatsen. Det oppstår altså effektivitetstap forbundet med lavere kapitalbeholdning, samt forbundet med redusert arbeidstilbud som følge av redusert likevektlønnssats. Økte skatteinntekter fra utenlandske kapitaleiere trekker i motsatt retning. Dette resultatet baserer seg imidlertid på mer usikre antagelser knyttet til utenlandsk eierskap og kapitalflukt.