Rapporter 2021/18

Opparbeidede pensjonsrettigheter, nasjonale tall 2014-2018

Husholdningene i Norge hadde ved utgangen av 2018 opparbeidet seg pensjonsrettigheter til en beregnet verdi på om lag 12 000 milliarder kroner.

De opparbeidede pensjonsrettighetene er tallfestet ved å beregne nåverdien av framtidige utbetalinger av pensjon til alle som har opptjent rettigheter i folketrygden, og i norske private og offentlige tjenestepensjonsordninger i 2018. Tallet er hentet fra tabellen for pensjonsforpliktelser overfor husholdningene i det norske pensjonssystemet, som inngår Eurostats tabellprogram for rapportering av tall fra nasjonalregnskapssystemet. Eurostat publiserte pensjonstallene for EU/EØS-landene i februar 2021. Målet er å synliggjøre verdien av pensjonsforpliktelser i alle europeiske land og øke sammenlignbarheten mellom landene i EU/EØS-området.

For å gi et inntrykk av størrelsesorden er verdien av pensjonsrettighetene sammenlignet med bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. De opparbeidede rettighetene til langtidsytelsene i folketrygden utgjør den klart viktigste komponenten. I alt utgjorde disse rettighetene nesten 10 000 milliarder kroner i 2018, noe som tilsvarer 3,4 ganger størrelsen på BNP for Fastlands-Norge. De opparbeidede rettighetene i tjenestepensjonsordningene utgjorde om lag 2000 milliarder kroner. Samlet var pensjonsrettighetene i folketrygden og tjenestepensjonsordningene 4 ganger større enn BNP for Fastlands-Norge. 

Rapporten dokumenterer prinsipper, definisjoner og beregninger av de opparbeidede pensjonsrettighetene. Tallfestingen av de fonderte tjenestepensjonsordningene for ansatte i stats- og kommuneforvaltningen og næringslivet er basert på detaljert regnskapsstatistikk for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser.

Pensjonsrettighetene i de ikke-fonderte ordningene i folketrygden og Statens pensjonskasse er beregnet i Statistisk sentralbyrås dynamiske mikrosimuleringsmodell MOSART. Ettersom rettighetene i de ikke-fonderte ordningene er beregnet med bakgrunn i forventede framtidige pensjonsutbetalinger, er nåverdien følsom for hvilken rente som benyttes. De nasjonale tallene for de ikke-fonderte pensjonsordningene avviker også i noen grad fra tallene som er rapportert til Eurostat. Årsaken er Eurostats anbefalinger om å benytte befolkningsframskrivingene i Europop og forutsette uendret pensjoneringsadferd. De nasjonale beregningene er basert på SSBs befolkningsframskrivinger og forutsetninger om at pensjonsreformen fra 2011 har hatt betydning for pensjoneringsadferden. 

MOSART

Navnet MOSART er et akronym for "MOdell for mikrosimulering av Skolegang, ARbeidstilbud og Trygd." Modellen er basert på administrative data for hele befolkningen og simulerer det videre livsløpet for hvert enkelt individ med hensyn til inn- og utvandring, fødsler, død, husholdningsdannelse, skolegang og innvirkning på utdanningsnivå, arbeidstilbud og arbeidsinntekter og overganger til langtidsytelser fra folketrygden og Statens pensjonskasse.

Om publikasjonen

Tittel

Opparbeidede pensjonsrettigheter, nasjonale tall 2014-2018

Ansvarlig

Jon Ivar Røstadsand, Nils Martin Stølen og Dennis Fredriksen

Serie og -nummer

Rapporter 2021/18

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Emner

Offentlig forvaltning , Nasjonalregnskap

ISBN (elektronisk)

978-82-587-1335-4

ISBN (trykt)

978-82-587-1334-7

ISSN

0806-2056

Antall sider

42

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt