Norge satser mye på helse for Kari og Ola

De totale helseutgiftene i Norge er beregnet til nesten 168 milliarder kroner i fjor. Dette tilsvarer drøye 36 000 kroner per innbygger, eller om lag 10 prosent av Bruttonasjonalproduktet (BNP). Til sammenligning brukte vi i 1997 i overkant av 21 000 kroner per innbygger. Korrigert for lønns- og prisstigning tilsvarer dette en gjennomsnittlig vekst per år per innbygger på 3,5 prosent. Veksten var særlig sterk på slutten av 1990-tallet som følge av flere satsninger på helse og omsorg, jamfør blant annet Handlingsplan for eldreomsorg 1998-2001 (St.meld. nr. 50 (1996-97)), opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006, nasjonal kreftplan 1999-2003, plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus 1998-2002 og bygging av nytt Rikshospital. Tallene viser ellers at helseutgiftene reelt sett vokste med 7,6 prosent per innbygger fra 2001 til 2002. Denne veksten er sammenfallende med sykehusreformen, og bortimot 30 prosent av veksten kan forklares med økte utgifter til sykehusbehandling.

Utgiftene til helse har økt mer enn bruttonasjonalproduktet (BNP), og regnet som andel av BNP utgjorde de om lag 10 prosent i 2004 sammenliknet med 8,5 prosent i 1997. Denne andelen varierte noe gjennom perioden og hadde en topp i 2003, da den var 10,3 prosent. Variasjoner i andelen tilskrives i hovedsak store variasjoner i oljeprisen. Korrigerer man BNP for olje- og gassvirksomheten og utenriks sjøfart (BNP Fastlands-Norge), viser tallene at utgiftsandelen økte jevnt fra 10,4 i 1997 til 12,8 i 2004.

Norge i verden

Ifølge OECD er de norske helseutgiftene regnet som andel av BNP på linje med sammenlignbare land. Norges andel på om lag 10 prosent er på samme nivå som eksempelvis Island, Frankrike og Canada, men under USA, Sveits og Tyskland. USA har for øvrig de høyeste helseutgiftene som andel av BNP med i overkant av 14 prosent i 2002. Et annet mål som ofte benyttes når man gjør sammenligninger mellom land, er utgifter per innbygger. For å gjøre tallene mest mulig sammenlignbare omregnes de til en felles valutaenhet, oftest US$ ved å bruke kjøpekraftskorrigerte prinsindekser. Valutakorrigerte tall viser at norske helseutgiftene per innbygger ligger i det øvre sjiktet. I 2002 var det kun USA og Sveits som hadde høyere utgifter per innbygger, jf. ellers figuren "Helseutgifter per innbygger".

Mest til sykehustjenester

Om lag 29 prosent av helseutgiftene er knyttet til behandling av pasienter i sykehus og psykiatriske institusjoner. Denne andelen har holdt seg stabil siden slutten av 1990-tallet, selv om det har vært en viss omfordeling av utgiftene fra somatikk til psykiatri på slutten av perioden. Ser man bort fra utgifter til polikliniske konsultasjoner, gikk nærmere 50 milliarder kroner til å behandle pasienter på somatiske og psykiatriske sykehus i 2004, der om lag en femtedel var knyttet til psykiatrisk behandling.

Fra 1997 og fram til 2004 økte utgiftene til behandling i somatiske og psykiatriske institusjoner med gjennomsnittlig 4 prosent per år når man korrigerer for lønns- og prisvekst. I samme periode viser pasientstatistikk at det også har vært vekst i antallet liggedager og dagbehandlinger ved sykehusene. Utgiftene per oppholdsdag-/døgn vokste dermed til sammenligning med 2,2 prosent i snitt per år. De foreløpige tallene for 2003 og 2004 tyder på en noe sterkere vekst etter sykehusreformen enn i 5-årsperioden før.

Reformer koster

Nesten 30 milliarder kroner, eller om lag 18 prosent av helseutgiftene, er utgifter til konsultasjoner ved legekontorer, tannlegebehandling, polikliniske konsultasjoner ved sykehus etc. Av dette utgjør utgifter til allmennlegetjenestene godt over en tredjedel, og denne andelen har økt noe siden 1997. Tallene viser ellers at utgiftene til allmennlegetjenestene korrigert for prisvekst økte med over 8 prosent fra 2000 til 2001, som var året for innføringen av fastlegereformen.

Sykehjemstjenester og hjemmesykepleie utgjør til sammen nesten 25 prosent av de løpende helseutgiftene. Det tilsvarer 38 milliarder kroner, og av dette er drøye 25 milliarder utgifter til opphold på sykehjem. De resterende 13 milliarder er utgifter til hjemmesykepleie. Det understrekes at i Norge som i flere andre land er pleie- og omsorg for eldre og funksjonshemmede integrerte tjenester, og det kan derfor være vanskelige å skille ut de helserelaterte utgiftene. Fra 1997 til 2004 økte helseutgiftene knyttet til eldreomsorgen reelt sett med i overkant av 5 prosent per år i gjennomsnitt. Veksten var noe høyere i planperioden for "Handlingsplanen for eldreomsorg 1998-2001".

Nesten 15 prosent, eller 23 milliarder, av de løpende helseutgiftene går med til å dekke utgifter til medisiner og medisinsk utstyr og hjelpemidler. Dette tallet omfatter alt forbruk utenfor sykehus og andre institusjoner. Det er utgifter til medisiner som er størst. Totalt 13 milliarder ble brukt på medisiner i 2004. Korrigert for prisstigning, er dette nesten 60 prosent høyere enn i 1997 som tilsvarer en årlig vekst på over 7 prosent.

Det offentlig betaler en større del av regningen

Det offentlige ved staten, folketrygden og kommunene finansierte i 2004 84 prosent av helseutgiftene. For staten utgjør utgifter til medisinsk behandling rundt 85 prosent av utgiftene. For kommunene har utgifter til sykehjemstjenester en tilsvarende andel. Husholdningene bruker flest helsekroner på tannlegetjenester og medisiner.

Selv om det offentlige finansierer en betydelig del av helseutgiftene varierer denne andelen en del etter hvilke tjenester pasienten mottar. Den privatfinansierte andelen er størst for tannlegetjenester der nesten 80 prosent finansieres av private. Også medisiner har relativt sett en høy andel privatfinansiering, nesten 40 prosent.

Andelen av helseutgiftene som er finansiert med offentlige midler har økt i perioden 1997-2004. Mens det offentlige finansierte rundt 84 prosent av helseutgiftene i 2004, var denne andelen litt over 81 i 1997. Til sammenligning er gjennomsnittlig andel for OECD-landene stabil rundt 72 prosent. Andelen varierer mellom landene og er blant annet over 80 prosent i andre nordiske land, Storbritannia og Japan.

Ser man offentlige utgifter til helse i forhold til totale offentlige utgifter viser tallene at helseandelen økte gjennom perioden. Mens utgifter til helse utgjorde i underkant av 16 prosent i 1997, hadde denne andelen steget til 19 i 2004. Det betyr at helse har økt mer enn andre offentlige tjenester.

 

 

¹ Tallene i denne artikkelen er basert på tallene fra helseregnskapet, jf. tekstboks. Det bør understrekes at tallene for 2003 og 2004 er foreløpige tall og derfor kan bli noe justert i forbindelse med etablering av endelig regnskap.