Rapporter 2012/15

Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring

Rapporten analyserer langsiktige virkninger på makroøkonomi, herunder offentlige finanser, av ulike forutsetninger om fremtidig innvandring og økonomisk integrering av innvandrere. Analysene er gjennomført i tråd med et oppdrag for Velferds- og migrasjonsutvalget (VMU), som leverte sin utredning 10. mai 2011 (NOU 2011:7). Ved å forfølge virkningene til 2100 får vi tatt hensyn til at innvandrere blir gamle, dør og at deres barn også blir gamle. Vi fordeler innvandrerne på tre regioner/landgrupper: R1: Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand; R2: Østeuropeiske EU-land; R3: Resten av verden. Beregningene kombinerer en nyutviklet modell (DEMEC) kombinert med eksogene anslag på blant annet befolkningsutvikling, produktivitetsvekst og oljepris. Gjennomsnittsatferden for modellens befolkningsgrupper er basert på data fra 2006, et år vi betrakter som mer normalt enn nyere tilgjengelige alternativer.

Beregningene gjør det mulig å si noe mer presist om det opplagte faktum at arbeidsinnsats er avgjørende for de økonomiske virkningene. Spesielt kvantifiseres betydningen av at R1- og R2-innvandrerne jobber mer og mottar mindre offentlige overføringer enn R3-innvandrerne for effektene på bl.a. sysselsetting, nasjonalinntekt og offentlige finanser av en like stor økning i innvandringen fra hver av disse tre regionene. Virkningene på offentlige finanser fanger blant annet opp at sysselsettingen bestemmer nesten alle skattegrunnlagene i fastlandsøkonomien, og at uførepensjonister i gjennomsnitt også mottar flere andre offentlige overføringer enn yrkesaktive.

Dersom den ekstra innvandringen er forbigående i stedet for permanent, modifiseres forskjellene mellom de langsiktige effektene av økt innvandring fra ulike landgrupper. Det skyldes at innvandrernes etterkommere gradvis vil øke sin andel av det befolkningstilskuddet som genereres av økt innvandring, og forutsetningen om at alle etterkommerne har samme atferd som ikke innvandrerne. Da R3-innvandrerne i større grad blir boende i Norge og får flere barn enn R1- og R2-innvandrerne, genererer en innvandringsbølge fra R3 på lang sikt et større befolkningstilskudd med flere yrkesaktive og større økning i nasjonalinntekten enn en like stor innvandringsbølge fra R1 og R2. På svært lang sikt, betydelig lengre frem enn 2100, vil de langsiktige virkningene målt per innbygger av en forbigående innvandringsøkning nærme seg null uavhengig av de ekstra innvandrernes atferd. For Norge hindres en slik fullstendig konvergens av at den offentlige petroleumsformuen er uavhengig av folkemengden. Økt innvandring reduserer derfor denne formuen per innbygger. Det samme skjer ved en økning i antall ikkeinnvandrere. Isolert sett innebærer denne effekten også en svekkelse av offentlige finanser, gitt handlingsregelen for bruken av petroleumsformuen.

Om publikasjonen

Tittel

Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring

Ansvarlige

Erling Holmøy, Birger Strøm

Serie og -nummer

Rapporter 2012/15

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Emner

Nasjonalregnskap og konjunkturer, Statlige finanser, Konjunkturer, Offentlig sektor

ISBN (elektronisk)

978-82-537-8386-4

ISBN (trykt)

978-82-537-8385-7

ISSN

1892-7513

Antall sider

130

Målform

Bokmål

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt