Rapporter 2020/38

Makroøkonomiske effekter av politiske tiltak for å redusere norsk produksjon av olje og gass

Konsekvenser av redusert petroleumsvirksomhet

Hvordan skal Norge kunne nå mål om reduserte klimautslipp framover og hva er de økonomiske konsekvensene av ulike tiltak som iverksettes for å nå klimamålene? Dette er det store bakteppe for denne rapporten.

Blant tiltak som har vært drøftet i denne sammenhengen er om innskrenkninger i norsk petroleumsvirksomhet kan spille en rolle som et klimatiltak. Framtredende norske miljøøkonomer har foreslått dette som et fornuftig tiltak. En mulig innvending mot et slikt tiltak er at det kan medføre store kostnader for norsk økonomi fordi den er så «oljeavhengig». Blant alle tiltak man vil lete etter for å oppnå en gunstig klimaeffekt, bør man i prinsippet velge blant de med lavest kostnad i forhold til klimaeffekt. Hvis lavere norsk petroleumsutvinning, som gir mindre utslipp av blant annet CO2, har relativt små kostnader i økonomisk forstand, er det et aktuelt tiltak. Denne rapporten er en studie av hva som kan være de økonomiske effektene av en raskere nedbygging av norsk petroleumsvirksomhet enn hva vi ser for oss dersom dagens oljepolitikk fortsetter. Vi studerer altså en omlegging av norsk oljepolitikk hvor vi raskere bygger ned virksomheten på norsk sokkel sammenliknet med en referansebane som preges av «business as usual».

Vi ser på to alternative nedbyggingspolitikker. I det første alternativet stoppes tildelingen av nye letearealer og oljeselskapene får bare videreføre feltene de i dag har i drift pluss at det tillates utvikling av felt som er tildelt innen utgangen av 2021. I dette tilfellet tenker vi oss at selskapene vil reallokere noe av sine aktiviteter fra felt som vil bli tildelt under «business as usual» til de feltene som de allerede har fått tildelt. Vi anslår derfor at det først vil være fra om lag 2030 at en slik politikk vil få nevneverdig betydning for investeringer og utvinning på norsk sokkel. Fra 2030 til 2050 vil utvinningen gradvis synke og petroleumsinvesteringene faller mer enn de gjør i referansebanen. Siden effektene kommer et stykke ut i tid og på et tidspunkt hvor oljenæringen allerede betyr mindre for norsk økonomi enn i dag, er de makroøkonomiske effektene av dette tiltaket gjennomgående små. På det meste faller BNP Fastlands-Norge med en halv prosent i forhold til referansebanens nivå ifølge våre anslag. Selv Verkstedindustrien, som er mest oljerelatert blant industrinæringene, kommer seg gjennom en slik politikkendring uten stort fall i produksjonen. Dels skyldes dette at importen faller en god del siden ressursbruken i petroleumsutvinning er importintensiv og dels skyldes resultatet at kronekursen svekkes som følge av at sentralbanken senker renta når aktiviteten i økonomien dempes. Det bidrar til at bedriftene bedrer sin internasjonale konkurranseevne og derigjennom øker eksporten og vinner markedsandeler på hjemmemarkedet. Kronesvekkelsen øker verdien av pensjonsfondet i norske kroner og sammen med andre endringer bidrar det til at det ikke er nødvendig å føre en strammere finanspolitisk sammenliknet med referansebanen. Reallønn og konsum faller litt, men beskjedent i forhold til forventet økning ifølge referansebanen.

I det andre alternativet kombineres reduksjon i nye leteområder med skatteendringer som reduserer oljeselskapenes insentiver til å utnytte allerede tildelte områder for petroleumsvirksomhet. I dette tilfellet reduseres aktiviteten på norsk sokkel både tidligere og i langt større grad enn i det første alternativet. Vi anslår at norsk produksjon av olje og gass samlet blir nærmere halvert i 2050 sammenliknet med referansealternativet. De makroøkonomiske effektene i dette andre alternativet er større enn i det første alternativet. I andre halvdel av 2020-tallet faller petroleumsinvesteringene kraftig og det fører med seg ned nedgang i økonomisk aktivitet slik at BNP Fastlands-Norge faller med 2 prosent og arbeidsløsheten øker med et prosentpoeng sammenliknet med referansebanen. Lavere styringsrenter og svakere valutakurs vil bidra til at økonomien henter seg noe inn igjen utover på 2030-tallet. På lang sikt faller BNP Fastlands-Norge med om lag 1,5 prosent sammenliknet med referansebanen, noe som tilsvarer omtrent den normale veksten i fastlandsøkonomien fra et år til det neste. Reallønna faller også mer, og på lang sikt er nedgangen en prosent. Men selv disse effektene må kunne sies å være beskjedne. Grunnene til dette resultatet er mange, men vi vil framheve tre forhold. Petroleumsnæringen andel av økonomien vil avta i det meste av referansebanen. Det henger sammen med uttømming av antatte petroleumsressurser på norsk sokkel. Pensjonsfondet i utlandet vil ikke bli veldig påvirket av tiltakene fordi det meste av ressursene er blitt tatt opp og vil bli tatt opp også i de alternative tiltaksbanene. Inntektene er tjent opp og investert uansett politikk og endringer i politikk har moderat effekt på fondets størrelse. Endelig finnes det automatiske stabilisatorer og halvautomatiske handlingsregler som gjør at ressurser som frigjøres når petroleumsutvinningen trappes ned, finner annen anvendelse som demper nedgangen i økonomien.

Om publikasjonen

Tittel

Konsekvenser av redusert petroleumsvirksomhet. Makroøkonomiske effekter av politiske tiltak for å redusere norsk produksjon av olje og gass

Ansvarlig

Finn Roar Aune, Ådne Cappelen og Ståle Mæland

Serie og -nummer

Rapporter 2020/38

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Emner

Konjunkturer, Olje og gass

ISBN (elektronisk)

978-82-587-1203-6

ISBN (trykt)

978-82-587-1202-9

ISSN

0806-2056

Antall sider

80

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt