Høye helseutgifter?

I tidsskriftet Økonomiske analyser 6/2012 gir forsker Erling Holmøy og jeg anbefalinger når det gjelder tolkning og bruk av tall for helseutgifter, når disse skal sammenlignes over tid eller mellom land. Det er ikke vanskelig å finne svakheter ved tallene. For det første kan det være vanskelig å trekke grensene mellom helsetjenester og andre tjenester, for eksempel omsorg og forebyggende helsearbeid. For det andre omsettes helsetjenester i liten grad i et ordinært marked, og uten markedspriser mangler vi et enkelt mål på verdien eller nytten av tjenestene.

Uansett kvalitet på tallene, er det viktig å avklare hva man skal mene med «bruk» av helsetjenester for å avgjøre hvilke tall som er mest relevante.

Hvor mye utgjør helseutgiftene av landets disponible inntekter (DI)? Dette uttrykker hvor høyt helsetjenester prioriteres i forhold til andre goder. Et annet brukt mål er å se på helseutgiftenes andel av verdiskapingen (bruttonasjonalproduktet), men dette målet kan bli upresist når hensikten er å måle prioriteringer av inntektsbruken. Begge målene gir imidlertid omtrent samme konklusjon: Norge prioriterer helse like høyt som mange andre vesteuropeiske land. Den norske DI-andelen har på 2000-tallet variert mellom 10 og 11 prosent, og er på nivå med Sverige, Italia, Storbritannia og Finland. Andelen er høyere i Nederland, Tyskland, Danmark og Frankrike. USA er i en egen klasse; her økte helseandelen av DI fra 18 til 20 prosent fra 2004–2010.

En mulig innvending mot de norske tallene er at vi for tiden har forbigående oljeinntekter som egentlig er omfordeling fra oljeformue til finansformue. Siden statens løpende oljeinntekter spares for fremtidige generasjoner, kan en hevde at disse bør trekkes fra før en måler hvordan DI er prioritert. Denne korreksjonen øker i så fall den norske andelen med drøyt ett prosentpoeng.

Hvor mye helsetjenester bruker gjennomsnittspersonen? Siden velferden ikke bestemmes av hvor mye penger vi bruker på helse, men hvor mye helse vi får for pengene, vil det være nyttig med et samlemål på for eksempel hvor mange fødsler, hofteoperasjoner, kreftbehandlinger og så videre vi får per krone (eller euro) i ulike land. Men dette finnes det i dag ingen gode tall for. Norge har kommet langt i slike beregninger, og EUs statistikkbyrå og OECD samarbeider om å lage sammenlignbare tall for OECD-landene. Foreløpig er det bare mulig å sammenligne hvor mye helseressurser en bruker – arbeidskraft og annet – ikke hvor mye helsetjenester vi får. For å si noe om hvor mye helse vi får for ressursene, må vi i tillegg sammenligne produktiviteten i helsesektoren i ulike land. Her har vi bare spredte spesialstudier å holde oss til. Spørsmålet over kan derfor ikke besvares uten å gjøre usikre antagelser.

Sammenligner vi ressursbruken i helsesektoren per innbygger, viser OECDs beregninger for 2009 at den norske gjennomsnittsbruken var tilnærmet lik gjennomsnittet for de vestlige EU-landene. På dette nivået lå også Sverige, Danmark og Østerrike. Nederland og Sveits brukte mest og lå cirka 20 prosent høyere enn Norge. Hvis man tror at produktiviteten i helsesektoren er tilnærmet lik i landene som sammenlignes, viser disse tallene også forskjellene mellom gjennomsnittsbruken av helsetjenester i ulike land.

Hvor mye kan kjøpes av andre varer og tjenester for helseutgiften per innbygger? Svaret her er interessant fordi penger brukt på helse alternativt kunne vært brukt på kjøp av andre goder. Men siden de samme varene og tjenestene kan koste forskjellig i ulike land, blant annet fordi lønnskostnadene er forskjellige, kan en ikke bare sammenligne helseutgiften per innbygger i felles valuta. OECD publiserer tall for såkalt kjøpekraftsjusterte helseutgifter per innbygger, og disse sier noe om hvor mye en kunne kjøpt, alternativt må gi avkall på, av andre varer og tjenester for de pengene en bruker på helse.

I 2010 representerte helseutgiften per innbygger i USA en klart større mengde varer og tjenester enn i andre OECD-land (se figur). Norge ga avkall på nest mest, tilsvarende to tredjedeler av USA, og cirka 20 prosent over Danmark, 65 prosent over Finland og klart over snittet for vestlige EU-land. Målt på denne måten er altså helseutgiften per innbygger meget høy i Norge sammenlignet med andre land.

Hovedinnlegg i Dagens Næringsliv 29. januar 2013