Fra jordbruk til olje og tjenester

Norge og Sverige har det siste hundreåret opplevd næringsendringer som i hovedtrekk er felles for alle industriland. Utviklingen er kjennetegnet ved at den relative betydningen av primærnæringene jordbruk, skogbruk og fiske har gått tilbake, mens de tjenesteytende næringene øker sin andel av verdiskapingen. Disse strukturendringene skyldes flere forhold. En viktig årsak er at ved inntektsvekst vil husholdningene etterspørre mer tjenester, og mindre matvarer.

Nedgang i primærnæringene

Den historiske utviklingen av næringenes andel av samlet verdiskaping i de to landene er belyst i tabellene 1 og 2. På begynnelsen av 1900-tallet utgjorde primærnæringene om lag en firedel av bruttonasjonalproduktet (BNP) både i Norge og Sverige. Beregninger viser at midt på 1800-tallet var andelen 45 prosent i Norge og 40 prosent i Sverige (Grytten 2004). I dag utgjør disse næringenes verdiskaping om lag 2 prosent av den samlede verdiskapingen for begge land. Utviklingen i primærnæringene i de to landene har dermed vært svært lik gjennom 150 år.

Industri i Sverige, olje i Norge

Industrialiseringen var kommet lenger i Sverige ved unionsoppløsningen. Industri, inklusive bergverksdrift og kraftforsyning, hadde en noe høyere andel av BNP i Sverige enn i Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Industriandelen økte i begge land gjennom første halvdel av 1900-tallet, sterkere i Sverige enn i Norge.

Etter at oljevirksomheten ble en sentral del av norsk økonomi fra midten av 1970-tallet, har imidlertid industriandelen gått betydelig ned her i landet. Industri utgjør nå bare om lag 13 prosent av BNP. I Sverige hadde industrien en høy BNP-andel de første tiårene etter den annen verdenskrig, og har opprettholdt en andel på om lag 25 prosent i den siste tyveårsperioden. For industri og oljevirksomhet samlet har Norge de siste ti årene hatt en BNP-andel på mellom 30 og 40 prosent. På grunn av sterke svingninger i oljeprisen på verdensmarkedet, har oljevirksomhetens andel av BNP variert mye for Norge de siste årene. 2000 var et toppår når det gjelder oljepris, og dermed verdiskaping i oljevirksomhet.

Sjøtransport svært viktig for norsk økonomi

Transport og kommunikasjon har vært viktig for den økonomiske utviklingen både i Norge og Sverige. Tabellene 1 og 2 viser at transportvirksomheten har vært mer betydningsfull i Norge enn i Sverige gjennom mesteparten av 1900-tallet, målt som andel av BNP.

For Norges del er det først og fremst sjøtransporten som trekker BNP-andelen opp for transport og kommunikasjon fram til 1970-årene, og som gjør at vi skiller oss ut i forhold til Sverige og de fleste andre industriland. Sjøtransporten (utenriks og innenriks sjøfart samlet) utgjorde 8 prosent av BNP i Norge ved begynnelsen av århundret, mot 1-2 prosent i Sverige. For Norge tilsvarte verdiskapingen i sjøtransport mer enn 10 prosent av BNP på 1950-tallet, mens andelen i dag er under 3 prosent. Utenriks sjøfart er en næring som har bidratt til store eksportinntekter for Norge. Enkelte år har bruttofraktinntektene utgjort nesten halvparten av samlet eksportverdi. I svensk økonomi har det i hovedsak vært industrien som har bidratt til eksportinntektene.

Vekst i tjenesteytende næringer

Tjenesteytende virksomhet utenom transport og kommunikasjon utgjorde på begynnelsen av 1900-tallet om lag en tredel av BNP i Norge og Sverige. I dag er andelen for Norges del nær 50 prosent, mens Sverige har over 60 prosent. En viktig årsak til denne forskjellen i tjenesteandeler mellom de to landene i dag, er oljevirksomhetens store betydning for norsk økonomi. Dersom vi ser på BNP utenom oljevirksomheten, blir tjenesteandelen for Norge om lag 65 prosent for 2000.

For hundre år siden foregikk det imidlertid også en betydelig tjenesteproduksjon i husholdningene som ikke ble regnet med i BNP. Nasjonalregnskapstallene vil derfor i noen grad kunne overvurdere veksten i tjenesteyting.

I begge land har den sterkeste veksten i tjenesteyting funnet sted etter den annen verdenskrig. Inntektsveksten og utbyggingen av velferdstaten har ført til sterk vekst i produksjon og sysselsetting i undervisning og i helse- og sosialtjenester. Hovedtyngden av virksomheten er her finansiert over de offentlige budsjettene. Norge og Sverige har også hatt sterk vekst på flere områder innenfor privat tjenesteyting de siste femti årene. Dette omfatter tjenester som etterspørres både av husholdninger og bedrifter. økende biltransport har ført til sterk vekst i virksomhet knyttet til salg av biler og bensin og bilreparasjoner. Det er også flere sysselsatte i forskning og utvikling og i reklamevirksomhet i dag enn i de første etterkrigsårene. De siste ti årene har det vært en kraftig vekst i tjenesteyting innenfor databehandling.

Industriens gjennombruddsperiode ...

Perioden 1900-1916 var en sterk vekstperiode for industrien i begge land, mens årene etter 1916 var en periode med industriell stagnasjon på grunn av virkningene av den første verdenskrig. Tabellene 3 og 4 viser hvordan industriproduksjonen i Norge og Sverige utviklet seg for ulike bransjer i perioden 1900-1916. Den relativt sett sterkeste veksten for Norges del fant sted innenfor malm- og metallutvinning og kjemisk industri i denne perioden. Veksten i disse bransjene var i stor grad et resultat av utbyggingen av kraftkrevende storindustri basert på vannkraft. Innenfor malm- og metallutvinning bidro tilgangen på elektrisk kraft til nye elektrolytiske metoder for malmsmelting i norsk gruvedrift. Den industrielle veksten i Europa og verden ellers skapte økende etterspørsel etter svovel og svovelkis, kobber, jern og andre råvarer. Det ble også foretatt store utbygginger innenfor elektrometallurgisk prosessindustri (aluminium, nikkel, sink) og elektrokjemisk industri. Norsk Hydro ble etablert i 1905, basert på en norsk oppfinnelse for produksjon av kunstgjødsel. Norsk Hydro har vært en svært viktig aktør i norsk industriell virksomhet i hundre år.

Lokaliseringen av de nye industrianleggene førte til at det ble etablert en rekke ensidige industrisamfunn i Norge, blant annet Rjukan, Sauda, Odda, Høyanger og Glomfjord.

I Sverige var også malmbryting og metallindustri en markert vekstbransje i årene 1900-1916. Dessuten ble produksjonen i svensk papirindustri og grafisk industri nær firedoblet i denne perioden. Mens norsk industri var kjennetegnet av produksjon av råvarer og halvfabrikata til eksport (først og fremst tremasse og mineraler), utgjorde maskiner og andre ferdigvarer en større andel av Sveriges industriproduksjon. I Norge var dessuten industriutbyggingen i større grad enn i Sverige basert på utenlandsk kapital. Svensk kapital sto blant annet bak flere av investeringene i norsk elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri (Hodne og Grytten 2002).

... og stagnasjonsperiode

Industrien var en viktig næring i Norge og Sverige gjennom mesteparten av 1900-tallet. I mellomkrigsårene foregikk det betydelige strukturendringer innenfor denne næringen, blant annet kjennetegnet ved en sterk vekst i ferdigvareindustrien. Både i Norge og Sverige var det vekst i konfeksjonsindustri, møbelindustri og næringsmiddelindustri. Sverige fikk, i motsetning til Norge, etter hvert en betydelig bilindustri.

Fordi store deler av industrien enten er eksportorientert eller er utsatt for konkurranse fra import, er denne næringen sterkt påvirket av internasjonale konjunkturendringer. Både norsk og svensk industriproduksjon falt i kriseårene på begynnelsen av 1920-tallet og begynnelsen av 1930-tallet. Selv om industriproduksjonen i Norge falt betydelig under den annen verdenskrig, var veksten de første etterkrigsårene svært sterk.

Etter 1960 inntrådte det en fase med stagnasjon, og etter hvert nedgang, i industrisysselsettingen. Industrisysselsettingen nådde toppen i Sverige i 1965. Fram til i dag er antall sysselsatte blitt redusert med om lag en tredel i forhold til toppnivået. I Norge var industrisysselsettingen på det høyeste i 1974, og er i dag 30 prosent lavere enn dette. Når vi slår sammen norsk industri og oljevirksomhet er nedgangen 23 prosent. Oljenæringene har bare om lag 1 prosent av sysselsettingen, men både industri og andre næringer har betydelige leveranser til oljevirksomheten.

En viktig årsak til nedgangen i industrisysselsetting er økende globalisering. Mange industriprodukter, som klær og elektronikk, kan kjøpes billigere i andre land. Dessuten har en rekke industriforetak i Norge og Sverige lagt ned fabrikker i hjemlandet, og i stedet etablert virksomhet i andre land med lavere kostnadsnivå. Utskilling av enkelte tjenestefunksjoner som for eksempel rengjøring og eiendomsdrift (såkalt outsourcing), har også bidratt til lavere sysselsetting i industrien de siste årene.

Avsluttende merknader

Både Norge og Sverige har hatt sterk økonomisk vekst gjennom de siste hundre årene, bedømt i internasjonalt perspektiv. Dette skyldes at landene har høstet samfunnsøkonomiske gevinster ved å omstille næringslivet fra virksomhet med fallende etterspørsel og lav produktivitet til virksomhet med økende etterspørsel og høy produktivitet. Siden begge landene er små, har de hatt stort utbytte av å delta i den internasjonale handelen med varer og tjenester. Forskjellene i økonomisk utvikling kan i stor grad spores tilbake til ulikheter i tilgangen på naturressurser. Utnytting av fiskeressursene og vannkraftressursene har betydd mye for næringsutviklingen i Norge gjennom hele 1900-tallet. De siste tretti årene har naturligvis de rike oljefunnene utenfor norskekysten betydd mest. Oljevirksomheten har blitt en særdeles viktig næring for Norge, og dessuten påvirket annen næringsvirksomhet gjennom ringvirkningene. Oljevirksomheten har bidratt til at de økonomiske forskjellene mellom landene i dag er større enn om Norge hadde forblitt uten olje.

En utvidet versjon av denne artikkelen kommer i publikasjonen «Hundre års ensomhet? Norge og Sverige 1905-2005»

¹ Takk til Ragnhild Rein Bore, Erling J. Fløttum, Ola H. Grytten, Olle Krantz og Olav Ljones for nyttige innspill og kommentarer til denne artikkelen.

Referanser

Grytten, O.H. (2004): «The gross domestic product for Norway 1830-2003», i Historical Monetary Statistics for Norway 1819 - 2003 . Norges Bank Occasional Papers No. 35.

Hodne, F. og O.H. Grytten (2002): Norsk økonomi i det 20 . århundre . Fagbokforlaget.

Kilder

Krantz, O. (2001): Swedish Historical National Accounts 1800-1998 - Aggregated Output Series. Umeå University.

Schön, L. (1988): Historiska nationalräkenskaper för Sverige : Industri och hantverk 1800 - 1980 . Studentlitteratur, Lund 1988.

Statistisk sentralbyrå (1953): Nasjonalregnskap 1900 - 1929 . Norges offisielle statistikk XI 143.

Statistisk sentralbyrå (1955): økonomisk utsyn 1900 - 1950 . Samfunnsøkonomiske studier nr. 3.

Statistisk sentralbyrå (1995): Historisk statistikk 1994 . Norges offisielle statistikk C 188.