Radioen stadig mer i bakgrunnen

Resultatene fra tidsbruksundersøkelsene fungerer best når det er dagligdagse aktiviteter som måles, og når mange tar del i dem. Det blir da mange personer med i utvalget, som gir et godt grunnlag for analyse av aktivitetene. Blant disse aktivitetene er bruken av massemedier. Vi skal i denne artikkelen konsentrere oss om de tre sentrale massemediene aviser, fjernsyn og radio. Hvordan skiller bruken av disse mediene seg fra hverandre når det gjelder bruk som hoved- og biaktivitet (se tekstboks), og hvordan har dette endret seg i de siste 40 årene? Bruk av Internett/PC og dataspill blir omtalt i siste del av artikkelen.

Avislesing synker

Aviser er blant de massemedier som flest nordmenn bruker tid på i løpet av døgnet. I 1971 leste 60 prosent av befolkningen avis på fritiden en gjennomsnittsdag, alle dager i uka (se figur 1). Her er både avislesing som hoved- og biaktivitet inkludert. 12 prosent leste avis som biaktivitet. 48 prosent leste avis som hovedaktivitet. Dette var omtrent det samme som i 1980 og 1990, det vil si at avislesing som hovedaktivitet holdt seg noenlunde på samme nivå i denne 20-årsperioden. I 2000 sank avislesing som hovedaktivitet til 43 prosent, og videre ned til 38 prosent i 2010. I tallene for 2010 er avislesing både på papir og på Internett tatt med. Disse endringene er så store at de gir et sikkert grunnlag for å si at endringene er reelle.

Avislesing som biaktivitet har derimot variert ganske lite fra tiår til tiår. I 1990 var andelen nede i 6 prosent. I 2000 var den 10 prosent, så 9 prosent i 2010, altså nesten på høyde med 1971. I og med at avislesing som biaktivitet har vært nokså stabil og avisesling som hovedaktivitet har sunket de siste 20 årene, har andelen som leser avis totalt en gjennomsnittsdag, sunket i løpet av de siste 40 årene, fra 60 prosent i 1971, til 47 prosent i 2010.

Tid brukt til avislesing totalt per døgn, altså medregnet både hoved- og biaktivitet var 24 minutter i 1971, 25 minutter i 1990, 21 minutter i 2000 og 20 minutter i 2010. Dette viser at gjennomsnittstiden til avislesing har gått sakte nedover. Av de 20 minuttene som ble brukt til avislesing i 2010, var 15 minutter lesing som hovedaktivitet.

Yngre bruker mindre tid på aviser, eldre bruker mer

Det er ingen store forskjeller mellom kjønnene eller aldersgruppene i fordelingen på avislesing som hovedaktivitet og biaktivitet. Det er altså ikke slik at eldres avislesing er mer preget av hovedaktivitet enn de yngres avislesing. Derimot er det slik at de eldre i større grad leser avis enn de yngre gjør. Dessuten har de yngres avislesing sunket, men den har økt blant eldre.

I 1971 leste 44 prosent av personer i aldersgruppen 16-24 år avis på fritiden en gjennomsnittsdag, og gjennomsnittstid for avislesing var 14 minutter. I 2010 var tilsvarende tall 18 prosent og 5 minutter. I aldersgruppen 67-74 år leste 64 prosent avis en gjennomsnittsdag i 1971, og gjennomsnittstiden var da 34 minutter. I 2010 var tilsvarende tall 77 prosent og 42 minutter.

Det vi har sett på hittil, er avislesing totalt, både for papir- og nettaviser. Denne forskjellen er mest aktuell for tallene for 2010, siden vi i tidligere undersøkelser ikke har operert med nettaviser som egen gruppe. Tabell 1 viser at 38 prosent leste avis som hovedaktivitet, enten på papir eller nett. 31 prosent leste papiravis. 7 prosent leste da avis via Internett. Blant dem som leste avis, var det da 82 prosent som leste avis på papir. Denne fordelingen var nokså lik for menn og kvinner.

Halvparten av de unge leser nettaviser

Aldersmessig er det store forskjeller. Blant avisleserne i alderen 16-24 år leste bare halvparten papiravis, mens blant 25-34 åringene var andelen som leste avis totalt, 25 prosent, mot 14 prosent som leste papiravis (se tabell 1). Andelen av avisleserne som leste papiravis, blir da 56 prosent. Andelen av avisleserne som leste papiravis blant 55-66 åringene, var derimot på 91 prosent, og blant 67-74 åringene var den hele 96 prosent. Tallene viser altså tydelig at de yngre i stor grad har gått over til å lese aviser på Internett, men de godt voksne og eldre i veldig stor grad holder seg til papiravisene. Dette skillet ser vi tydelig også i hvor mye tid de ulike gruppene bruker på papiraviser i forhold til aviser totalt.

Lite TV-seing som biaktivitet

Vi ser i enda mindre grad på fjernsyn som biaktivitet enn vi leser aviser (se figur 2). Det er ikke noe i tallene som tyder på at dette har økt med årene. I 1971 så 7 prosent av befolkningen på fjernsyn som biaktivitet en gjennomsnittsdag, i 2000 var andelen 3 prosent, og i 2010 var den 4 prosent.

Andelen som ser på fjernsyn, har derimot økt. Mens det i 1971 var 67 prosent som så på fjernsyn en gjennomsnittsdag, har dette økt nokså jevnt til 85 prosent i 2000. I denne perioden har både antall TV-kanaler og sendetid for de enkelte kanalene økt mye. I 2010 var andelen på 84 prosent, som betyr at det ikke har vært nevneverdig endring i andelen fjernsynsseere mellom 2000 og 2010. Disse tallene gjenspeiles i Statistisk sentralbyrås mediebruksundersøkelser (se Vaage 2012 ).

Kvinner ser noe mindre på fjernsyn enn det menn gjør. Det gjelder både andelen som ser på fjernsyn, og hvor lang tid de ser per døgn. Dette viser alle tidsbruksundersøkelsene fra 1971 til 2010. Forskjellen er noe større mellom kjønnene når det gjelder fjernsynsseing som hovedaktivitet enn for fjernsynsseing totalt. Dette innebærer at kvinner i noe større grad ser på fjernsyn som biaktivitet enn det menn gjør.

Tiden tilbrakt foran fjernsynet øker med alderen. Mens andelen som så på fjernsyn per døgn, inkludert hoved- og biaktivitet, var 59 prosent i 1971 og 78 prosent i 2010 blant 16-24-åringer, var tilsvarende andeler blant 67-74-åringer henholdsvis 68 og 94 prosent.

Derimot er det slik at de unge i større grad enn de eldre ser på fjernsyn som biaktivitet, men det gjelder en lavere andel enn for 40 år siden. I 1971 så 19 prosent av 16-24-åringer på fjernsyn samtidig som de gjorde andre ting, i 2010 gjaldt det 9 prosent. Blant 67-74- åringer var de tilsvarende tallene henholdsvis 7 prosent og 3 prosent. Er det kanskje slik at de unge i større grad gjør flere ting på en gang, mens de eldre har bedre tid og kan konsentrere seg om en ting av gangen?

Radiolytting stadig mer biaktivitet

I motsetning til aviser og fjernsyn, er radiolytting på fritiden i stor grad preget av å være en biaktivitet, noe vi gjør mens vi utfører andre og viktigere gjøremål. Figur 3 gir et klart bilde av dette. I 1971 var den totale lytterandelen på 63 prosent, fordelt på 27 prosent som lyttet på radio som hovedaktivitet, og 36 prosent som biaktivitet.

Fra 1971 til 1990 økte den totale andelen som hørte på radio, fra 63 prosent 78 prosent. Det økende antallet radiokanaler som oppsto på 1980-tallet, er nok en medvirkende årsak til det, samtidig som større deler av døgnet ble dekket med sendinger. Men det var radiolytting som biaktivitet som økte, ikke som hovedaktivitet. Bare 24 prosent av lytterne lyttet på radio som hovedaktivitet i 1990.

I 2000 oppga 29 prosent av radiolytterne dette som hovedaktivitet. I 2010 var andelen kommet så lavt som 13 prosent. Det vil si at så stor andel som 87 prosent av lytterne lyttet på radio mens de tok seg av andre og viktigere gjøremål. Lytting på radio som hovedaktivitet har sunket gradvis fra 27 prosent i 1971 til 5 prosent i 2010. Vi kan anta at denne endringen i lyttervaner har påvirket graden av lytternes konsentrasjon om innholdet i programmene.

Det store fallet i andelen som lyttet på radio mellom 1990 og 2000, kan ha sin årsak i at konkurrerende medietilbud som fjernsyn og Internett hadde en oppblomstring i denne perioden. Dette kan ha ført til synkende interesse for radiolytting. Norsk mediebarometer viser også en betydelig nedgang i andelen radiolyttere i samme periode (se Vaage 2012 ).

To minutter per døgn med konsentrert radiolytting

Tiden vi bruker på radiolytting viser tilsvarende endring over tid som andelen radiolyttere. Total radiolytting økte med godt over en halv time per døgn fra 1971 til nærmere 1½ time i 1990. Deretter sank den til omtrent en halv time både for 2000 og 2010. Tid til radiolytting som hovedaktivitet sank fra 15 minutter i 1971 til 12 minutter i 1980, så 10 minutter i 1990, 5 minutter i 2000 og 2 minutter i 2010.

Både blant menn og kvinner har andelen radiolyttere blitt mindre fra 1971 til 2010. Den har i en viss grad vært lavere blant kvinner enn menn når det gjelder lytting som hovedaktivitet. Andelen radiolyttere totalt har derimot vært høyere blant kvinner enn menn. Den totale lytterandelen var i 1971 55 prosent blant menn og 70 prosent blant kvinner. I 2010 var de tilsvarende tall 35 prosent blant menn og 42 prosent blant kvinner. Dette betyr at kvinner har lyttet på radio som biaktivitet i større grad enn menn, slik som det også var tilfelle for fjernsyn.

Mens 45 prosent av mannlige lyttere lyttet mens de gjorde andre ting i 1971, gjaldt det 66 prosent av kvinnene. I 2010 var de tilsvarende tallene henholdsvis 86 prosent (menn) og 88 prosent (kvinner). Tallene fra 1971 gir en indikasjon på at kvinner i større grad enn menn var hjemme på dagtid og utførte husholdsarbeid mens de hadde radioen stående på.

De unge gjør andre ting mens de lytter på radio

I alle aldersgrupper har både andelen som har lyttet på radio totalt, og som hovedaktivitet, sunket de siste 40 årene, men blant 16-24-åringer har nedgangen vært spesielt stor, fra 58 prosent i 1971 til 22 prosent i 2010. Blant 67-74-åringene har nedgangen i samme periode vært fra 76 prosent til 52 prosent. Det er de unge som i størst grad lytter på radio som biaktivitet. I 2010 var andelen 95 prosent blant 16-24-åringene. Blant 67-74-åringene var andelen 59 prosent.

Internett og dataspill - mest blant menn

Mens vi for de fleste medier kan sammenligne tall helt tilbake til 1971, kan vi for bruk av PC og Internett bare sammenligne 2010- tallene med tall fra 2000-undersøkelsen. I disse undersøkelsene har vi også hatt med barn i alderen 9-15 år. Derfor tar vi også med dem i denne sammenligningen.

I 2010 brukte personer i alderen 9-79 år i gjennomsnitt 50 minutter per døgn på Internett/PC-bruk utenom arbeid eller skole, av det ble 11 minutter brukt på dataspill. Menn tilbrakte mer tid med slike aktiviteter enn kvinner (se tabell 2). I gjennomsnitt gikk omtrent én time per døgn av menns tid til denne type aktiviteter i 2010, omtrent 30 prosent av dette ble brukt på dataspill. Kvinner brukte omtrent 20 minutter totalt, 16 prosent av dette til dataspill.

Det er tydelig at gutter i alderen 9-24 år bruker mye tid med Internett og PC totalt, mer enn 2 timer i gjennomsnitt per døgn. I 2010 gikk rundt halvparten av den tiden til dataspill. Jenter i samme alder brukte nær 1 ½ time til slike aktiviteter, men mindre tid enn blant guttene gikk til dataspill.

Blant begge kjønn synker både Internett- og PC-bruk generelt, og dataspill betydelig, med alderen. Men også her er det kjønnsforskjeller som gjør seg gjeldende. Menn fra 35-årsalderen og oppover bruker Internett/PC rundt en halv time per døgn utenom arbeidstid. Blant kvinner synker bruken mer med alder. 67-74 år gamle kvinner brukte bare omtrent ett kvarter per døgn på Internett/PC i 2010.

Tre av fire gutter bruker nær tre timer av fritiden på data

Blant de 76 prosent av guttene i alderen 9-15 år som brukte Internett/PC på fritiden per døgn i 2010, var tiden de brukte, 2 timer og 53 minutter. Blant de 53 prosent i denne aldersgruppen som brukte tid på dataspill, var tiden de brukte, 2 timer og 42 minutter. Omtrent tilsvarende tidsbruk var det blant gutter i alderen 16-24 år, men andelen som brukte tid på dataspill i denne gruppen, var på 31 prosent.

I underkant av 70 prosent av jentene i samme alder brukte tid på Internett/PC på fritida, i gjennomsnitt omtrent 1 time og 3 kvarter i løpet av døgnet. Langt færre blant jentene enn blant guttene brukte tid på dataspill; 18 prosent blant 9-15-åringene og 6 prosent blant 16-24-åringene.

Totalt sett gir disse tallene et bilde av massemedier i ulik utvikling. Avislesing i tradisjonell forstand, og særlig radiolytting, er synkende, mens fjernsynet holder stand. PC og Internett fanger opp både trykte og audiovisuelle medier og utvikler nye måter å bruke medier på, som endrer nordmenns tidsbruk på medier.

Referanser

Vaage, Odd Frank (2012): Norsk mediebarometer 2011 , Statistiske analyser 128, Statistisk sentralbyrå.

Tabeller:

• Tabell 1 Andel som leste avis, og timer og minutter brukt til avislesing som hoved­aktivitet totalt og på papir en gjennomsnittsdag. Alle og etter kjønn og alder. 16-74 år. 2010
• Tabell 2 Total tid brukt til Internett/PC totalt og dataspill en gjennomsnittsdag, etter kjønn og alder. 9-79 år. 2010. Timer og minutter