9617_om_not-searchable
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/skogregn/aar
9617_om
statistikk
2008-12-18T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri
no
false

Totalregnskap for skogbruket (opphørt)2007

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Totalregnskap for skogbruket (opphørt)
Emne: Jord, skog, jakt og fiskeri

Ansvarlig seksjon

Seksjon for primærnæringsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Produksjon

Verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet, dvs. fra markedsrettet virksomhet, produksjon for eget bruk og ikke-markedsrettet virksomhet i offentlig forvaltning og i ideelle organisasjoner. Produksjon av varer og tjenester er ikke det samme som salg av varer og tjenester. Produksjon publiseres i basisverdi, dvs. at produktsubsidier er inkludert, men ikke merverdiavgift eller andre produktskatter (se basisverdi). I offentlig forvaltning og annen ikke-markedsrettet virksomhet bestemmes produksjon som sum av lønnskostnader, netto produksjonsskatter, kapitalslit og produktinnsats.

Bruttoprodukt

Verdiskaping og opptjent bruttoinntekt fra innenlandsk produksjonsaktivitet i en næring eller sektor (eller totalt for alle næringer/sektorer), avledet og definert som produksjon minus produktinnsats. Bruttoprodukt publiseres i basisverdi, dvs. at produktsubsidier er inkludert, men ikke merverdiavgift eller andre produktskatter (se basisverdi). I offentlig forvaltning og annen ikke-markedsrettet virksomhet bestemmes bruttoprodukt som sum lønnskostnader, netto produksjonsskatter og kapitalslit.

Basisverdi

Basisverdi er den verdien som produsenten sitter igjen med for et produkt, etter at det er betalt merverdiavgift og andre produktskatter, og mottatt eventuelle produktsubsidier fra det offentlige. Produksjonen i næringene publiseres i basisverdi i tråd med anbefalingene i SNA 1993 og ENS 1995. Produktinnsatsen måles i kjøperverdi.

Kapitalslit

Reduksjon i verdien av fast realkapital på grunn av normal slitasje, skade og foreldelse.

Lønnskostnader

Lønnskostnader er summen av lønn og arbeidsgivers trygde- og pensjonspremier.

Lønn

Godtgjørelse til arbeidstakere for arbeidsinnsats i innenlandsk produksjonsaktivitet. Lønn består av kontantlønn og naturallønn. Kontantlønn inkluderer overtidsgodtgjørelse, feriepenger og utbetalt lønn ved sykdom innenfor arbeidsgiverperioden (16 dager i henhold til dagens sykelønnsordning). Naturallønnen består av varer og tjenester, eller andre fordeler, som stilles til rådighet gratis eller til redusert pris for arbeidstakerne, og som kan benyttes til eget bruk. Naturallønn omfatter blant annet verdien av gratis mobiltelefon, rentefordel ved lån i arbeidsforhold og gratisreiser for ansatte i enkelte transportnæringer.

Næringsskatter

Overføringer til offentlig forvaltning fra innenlandske produsenter i form av skatter og avgifter som er knyttet til produksjonsvirksomheten, men som ikke varierer i takt med produksjonen av produkter. De viktigste næringsskattene er knyttet til utvinning av råolje og naturgass (produksjonsavgift, arealavgift mv.).

Næringssubsidier

Overføringer fra offentlig forvaltning til innenlandske produsenter i form av støtteutbetalinger som er knyttet til produksjonsvirksomheten, men som ikke varierer i takt med produksjonen av produkter. De viktigste næringssubsidiene er knyttet til jordbruk.

Driftsresultat

Driftsresultatet i en næring er definert som summen av bruttoprodukt og næringssubsidier minus summen av lønnskostnader, næringsskatter og kapitalslit. I institusjonelt sektorregnskap defineres driftsresultatet i en sektor på samme måte. For husholdningssektoren omtales store deler av dette som blandet inntekt.

Driftsresultat

Driftsresultatet i en næring er definert som:

= Bruttoprodukt &– Lønnskostnader &– Næringsskatter + Næringssubsidier - Kapitalslit

Løpende priser

Verditall målt i priser som gjelder for den samme periode som transaksjonene registreres.

Faste priser

Det er ønskelig å presentere tidsserier med nasjonalregnskaptall i priser fra et bestemt referanseår (verditall målt i faste priser). Dette gjøres ved å kjede sammen verdien i referanseåret med de årlige volumendringstallene. Endringen fra ett år til det neste vil være det samme i de kjedete seriene som i seriene basert på året før som basisår. Kjedingen foretas både på detaljerte og aggregerte nivåer. Dette medfører at man ikke oppnår additivitet i tabellene, dvs. summen av tabellkomponentene (de detaljerte tallene) vil ikke stemme med det kjedete aggregatet. Additivitet oppnås kun når fastprisberegningene foretas i basisårets priser.

SNA

System of National Accounts. Internasjonal standard for nasjonalregnskap. SNA 1993, som er den foreløpig siste versjonen av denne standarden, er utarbeidet av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU/Eurostat i fellesskap.

ESA/ESN

European System of national and regional Accounts. ESA 1995 er den internasjonale standarden som gjelder for utarbeidelse av nasjonalregnskapet i EU- og EØS-land med virkning fra 1999. Det europeiske nasjonalregnskapssystem ENS 1995 er den norske betegnelsen (norsk oversettelse av ESA 1995 er publisert av SSB i Norges offisielle statistikk C 522). ENS 1995 bygger på de samme definisjoner som SNA 1993, men framstiller retningslinjene på en alternativ måte. Norge er forpliktet til å følge ENS 1995 som en del av EØS-samarbeidet, og de første tallene etter disse retningslinjene ble publisert i 1995

Standard klassifikasjoner

Kontoplanen i totalregnskapet tar utgangspunkt i de internasjonale nasjonalregnskapsstandardene i 1993 SNA og ENS 1995. Kontoplanen gir ramme og innhold for produksjon av totalregnskapet. Foruten kontostrukturen inneholder kontoplanen en rekke grupperinger på ulike felt i nasjonalregnskapet. Se Næringsgruppering i nasjonalregnskapet .

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Landet.

Hyppighet og aktualitet

Årlig. Tallene for siste årgang blir publisert som foreløpige, og vil bli revidert til neste års publisering.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Ikke relevant

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å gi en samlet oversikt av skogbrukets bidrag til samfunnsøkonomien. Som et ledd i Statistisk sentralbyrås arbeid med å stille opp et detaljert nasjonalregnskap for årene 1930-1939 og 1946-1951 ble det også utført beregninger for de enkelte næringer. Det første totalregnskapet for skogbruket ble publisert i Skogstatistikk 1952.

Brukere og bruksområder

Seksjon for Nasjonalregnskap benytter tallene i forbindelse med utarbeidelsen av nasjonalregnskapet. Statistikken benyttes i første rekke av offentlige etater (departementer, fylker), skogbrukets organisasjoner og forskningsmiljøer.

Sammenheng med annen statistikk

Bruttoproduktet for skogbruket blir også beregnet av Seksjon for nasjonalregnskap og blir publisert i forbindelse med de årlige nasjonalregnskapstallene. Det er forsøkt å samkjøre utregningen av bruttoproduktet for skogbruket i Nasjonalregnskapet med dette regnskapet, men det vil likevel være forskjeller i utregningsmåte og hva som blir regnet med til skogbruket. Disse to bruttoproduktene vil derfor ikke være helt identiske.

Lovhjemmel

Statistikkloven, §§2-1, 3-2 (adm.edb-systemer)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Omfanget av totalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts 1993 (1993 SNA).

Datakilder og utvalg

Beregningene i totalregnskapet bygger i hovedsak på SSBs skogstatistikker samt utregningene for kapitalslit, næringssubsidier og lønnskostnader som Seksjon for nasjonalregnskap utarbeider. I noen grad benyttes også kilder utenfor SSB.

Datainnsamling, editering og beregninger

Totalregnskapet utarbeides i hovedsak på grunnlag av statistikk som er innsamlet og publisiert av Seksjon for primærnæringsstatistikk samt beregninger utført ved Seksjon for nasjonalregnskap.

Grunnlagsstatistikkene må for enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille kravene. For områder med ufullstendig statistikk er det nødvendig å bygge på særskilte metoder (for eksempel ekstrapolering, indirekte beregninger og lignende), og i noen grad på ekspertvurderinger.

Også utenom den ordinære publiseringssyklusen er totalregnskapet gjenstand for revisjon med jevne mellomrom, der hele sammenhengende tallserier blir revidert. Hovedrevisjoner vil normalt omfatte innføring av nye definisjoner og klassifikasjoner, som oftest basert på nye internasjonale retningslinjer. Dette var tilfellet ved innarbeidingen av 1993 SNA.

Det er bare den delen av jakta som leies ut som er verdsatt. Produksjonsverdien av tjenester tilknyttet skogbruket er slått sammen til en post i regnskapet. Denne omfatter entreprenørtjenester, skogbruksplaner, produksjon av skogplanter og tømmermåling.

Produksjonsverdien av tjenster tilknyttet skogbruket er slått sammen til en post i regnskapet. Denne omfatter entreprenørtjenester, skogbruksplaner, produksjon av skogplanter og tømmermåling.

For nærmere beskrivelse av utregningene er det er utarbeidet et dokumentasjonsnotat  for beregningene av næringene jordbruk og skogbruk i nasjonalregnskapet.

Konfidensialitet

Etter statistikklovens §2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet må det derfor være minst tre bedrifter innen det området det leveres statistikk for.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Det foreligger sammenlignbare tall tilbake til 2007. Disse årgangene bygger på den nye næringsstandarden SN2007. Tidligere publiserte tall for perioden 1998-2009 er basert på SN 2002.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Totalregnskapet bygger på en rekke enkeltstatistikker og beregninger. Særlig for noen av bergningene hefter det usikkerhet ettersom de til en hvis grad er basert på antakelser og vurderinger.