38632
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jt1999/hvert-10-aar
38632
Troms: Fremdeles størst på geit
statistikk
2001-02-28T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri
no
jt1999, Jordbruksteljing (opphørt), gardbrukarar, bønder, gardsbruk, driftseiningar, bruksstorleik, driftsbygningar, jordbruksareal, jordbruksmaskinar, husdyrbruk, hagebruk, veksthus, odelsrett, landbruksutdanning, tilleggsnæringarLandbrukstellinger , Jord, skog, jakt og fiskeri
false

Jordbruksteljing (opphørt)1999

Denne statistikken er nedlagd, sjå teljinga frå 2010: Landbruksteljing

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Troms: Fremdeles størst på geit

Geitbøndene i Troms befestet fylkets posisjon som geitfylke nummer en. Over 20 000, eller 30 prosent av geitene, hørte hjemme i Troms. I 1999 var det 260 gårdbrukere i Troms som drev geithold, mens det ti år tidligere var 336 produsenter.

Om geitholdet i Troms utgjorde en stor del i landssammenheng, var det øvrige husdyrholdet noe mer beskjedent. I 1999 var det mer enn 700 bruk med i alt 20 500 storfe, 500 bruk med 7 000 melkekyr, 60 bruk med 1 400 avlssvin og 1 100 bruk med nesten 55 000 sauer ett år og over. Endringene i antall husdyr har siden 1989 vært oppsiktsvekkende små, med unntak av antall avlssvin. Antall bruk med husdyr har gått sterkt tilbake for de fleste husdyrslag.

2 100 bruk i drift

I 1999 var det i alt 2 100 driftsenheter med minst 5 dekar jordbruksareal i drift. Dette var mer enn 1 000 færre enn ti år tidligere. De gjenværende brukene har blitt større og antall enheter med minst 200 dekar i drift ble mer enn doblet til nesten 500 bruk i 1999. Gjennomsnittsbruket økte med 55 dekar til 133 dekar i drift.

Leie av jord økte også sterkt fra 1989 til 1999. I 1989 ble 84 000 dekar innleid, noe som utgjorde 34 prosent av alt areal i drift. Ti år senere ble 122 000 dekar eller 45 prosent av arealet innleid. I 1989 leide halvparten av driftsenhetene tilleggsjord. Ti år senere leide tre av fire enheter jord. I alt ble det betalt 2,0 millioner kroner i jordleie, noe som tilsvarte 41 kroner per dekar.

2 500 årsverk

Det ble utført arbeidsinnsats tilsvarende 2 500 årsverk på driftsenhetene i Troms i 1998/1999. På over halvparten av de 2 000 enhetene var arbeidsinnsatsen på ett årsverk eller mer, mens noe under hvert fjerde bruk hadde arbeidsinnsats på mindre enn et halvt årsverk.

Få med landbruksutdanning

På 29 prosent av brukene hadde en eller begge av brukerne en eller annen form for landbruksutdanning. Andelen har økt betydelig siden 1989 da 17 prosent av driftsenhetene hadde minst en bruker med landbruksutdanning. I 1999 hadde 511 menn og 154 kvinner en eller annen form for landbruksutdanning. Tre av fire hadde utdanning på agronomnivå eller høyere.

Andre resultater

Jordbrukstellingen spenner vidt i kartlegging av ulike forhold i jordbruksnæringen, og det er for omfattende å kommentere alle resultatene her. Det vises til tabellvedlegg under, og "Tall for den enkelte kommune" til venstre for mer informasjon. Ved henvendelse til Statistisk sentralbyrå er det mulig å få hentet ut flere opplysninger, eller å få resultatene gruppert på andre måter.

Tabeller: