38640_not-searchable
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jt1999/hvert-10-aar
38640
Sør-Trøndelag: Ett av to bruk med en landbruksutdannet
statistikk
2001-02-19T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri
no
jt1999, Jordbruksteljing (opphørt), gardbrukarar, bønder, gardsbruk, driftseiningar, bruksstorleik, driftsbygningar, jordbruksareal, jordbruksmaskinar, husdyrbruk, hagebruk, veksthus, odelsrett, landbruksutdanning, tilleggsnæringarLandbrukstellinger , Jord, skog, jakt og fiskeri
false

Jordbruksteljing (opphørt)1999

Denne statistikken er nedlagd, sjå teljinga frå 2010: Landbruksteljing

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Sør-Trøndelag: Ett av to bruk med en landbruksutdannet

På nesten halvparten av driftsenhetene i Sør-Trøndelag hadde en eller begge brukerne en eller annen form for landbruksutdanning. De fleste har utdanning på agronomnivå eller høyere. Det forteller endelige tall fra Jordbrukstelling 1999.

Resultatene viser at 44 prosent av de mannlige brukerne hadde landbruksutdanning. Tre fjerdedeler av disse hadde utdanning på agronomnivå eller høyere. Bare hver tiende kvinne hadde landbruksutdanning og vel halvparten av disse igjen hadde utdanning på agronomnivå eller høyere.

Færre bruk og økt jordleie

Antall bruk med areal i drift gikk tilbake fra 6 300 i 1989 til 4 800 i 1999, en nedgang på 23 prosent. Jordbruksareal i drift økte i denne perioden med rundt 6 prosent til 765 000 dekar. Jordleie griper om seg i Sør-Trøndelag som i andre fylker, og arealmessig økning var i tiårsperioden på rundt 45 prosent. Leiearealet var på 243 000 dekar i 1999, og utgjorde 32 prosent av totalt areal i drift. I 1989 utgjorde leiearealet 23 prosent av arealet. En stor del av jordleia var inngått uten noen form for skriftlig kontrakt. Av arealet med kontraktbundet leie, var mest areal leid for 5 år eller lenger. I 1999 ble det betalt 17,7 millioner kroner for jordleia, noe som tilsvarte en gjennomsnittlig leiepris på 107 kroner per dekar.

6 300 årsverk

I alt ble det utført arbeidsinnsats tilsvarende 6 300 årsverk på gårdsbrukene med jordbruksareal i drift i Sør-Trøndelag. På seks av ti bruk var den samlede arbeidsinnsatsen på ett årsverk eller mer. På hvert fjerde bruk var arbeidsinnsatsen mindre enn et halvt årsverk.

Brukerne sto selv for 80 prosent av arbeidsinnsatsen i jord- og hagebruk. Arbeidsinnsats i såkalte tilleggsnæringer utgjorde til sammen vel 300 årsverk i 1998/1999. Tilleggsnæringer er virksomhet som utnytter driftsenhetens arealer, maskiner eller bygninger.

Menn som overtar

86 prosent av odelseiendommene med areal i drift er overtatt av menn. Antallet er ikke overraskende sett i forhold resultater fra andre undersøkelser. Odelsloven fra 1974 hadde tilbakevirkende kraft slik at jenter født i 1965 eller senere ble likestilt med gutter. Gjennomsnittlig alder ved overtagelse er rundt 40 år, og loven har således ikke begynt å gjelde for fullt.

Tall fra jordbrukstellingen viser at nesten en tredjedel av alle eiendommene med jordbruksareal i drift i 1999, uavhengig av odelsrett, ble overtatt på 1990-tallet. 12 prosent ble overtatt før 1970.

Eldre traktorer

Fire av fem traktorer i Sør-Trøndelag var eldre enn ti år. I 1989 var rundt regnet to av fem traktorer eldre enn ti år. I 1999 var det 10 000 traktorer på enheter med minst 5 dekar jordbruksareal i drift i fylket. Gjennomsnittlig var det 1,9 traktor per bruk i 1989 og 2,1 traktorer per bruk ti år senere. Utviklingen går mot større og kraftigere traktorer. I 1999 hadde mer enn halvparten av traktorene firehjulstrekk, mens det i 1989 var dobbelt så mange tohjulstrekkere som firehjulstrekkere.

Andre resultater

Jordbrukstellingen spenner vidt i kartlegging av ulike forhold i jordbruksnæringen, og det er for omfattende å kommentere alle resultatene her. Det vises til tabellvedlegg under, og "Tall for den enkelte kommune" til venstre for mer informasjon. Ved henvendelse til Statistisk sentralbyrå er det mulig å få hentet ut flere opplysninger, eller å få resultatene gruppert på andre måter.

Tabeller: