56667_not-searchable
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jt1999/hvert-10-aar
56667
Oslo og Akershus: 140 000 kvadratmeter grunnflate ubrukt
statistikk
2001-01-31T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri
no
jt1999, Jordbruksteljing (opphørt), gardbrukarar, bønder, gardsbruk, driftseiningar, bruksstorleik, driftsbygningar, jordbruksareal, jordbruksmaskinar, husdyrbruk, hagebruk, veksthus, odelsrett, landbruksutdanning, tilleggsnæringarLandbrukstellinger , Jord, skog, jakt og fiskeri
false

Jordbruksteljing (opphørt)1999

Denne statistikken er nedlagd, sjå teljinga frå 2010: Landbruksteljing

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Oslo og Akershus: 140 000 kvadratmeter grunnflate ubrukt

Endelige tall fra Jordbrukstelling 1999 viser at det var 6 900 driftsbygninger med en samlet grunnflate på 1,9 millioner kvadratmeter i Akershus-jordbruket. 800 av bygningene hadde hele eller vesentlige deler av grunnflata ubenyttet, og til sammen utgjorde den ubrukte grunnflata 140 000 kvadratmeter.

 

Med ubenyttet grunnflate forstås i denne sammenheng at grunnflata ikke er i bruk verken til jordbruksformål eller til andre formål enn jordbruk. Bygningene er knyttet til driftsenheter med minst 5 dekar jordbruksareal i drift, og bygninger på landbrukseiendommer uten jordbruksareal i drift er således ikke med i statistikken. Det er en betydelig bygningsmasse på slike eiendommer, og det må antas at en større del av disse bygningene ikke er i bruk.

Den gjennomsnittlige driftsbygningen var på 280 kvadratmeter. 3 600 av bygningene ble oppført før 1950, mens 500 bygninger ble oppført på 1990-tallet.

Mye arbeid utenom bruket

I alt ble det utført arbeidsinnsats tilsvarende 3 100 årsverk på gårdsbruka med areal i drift i Akershus. På halvparten av de i alt 3 400 brukene var den samla arbeidsinnsatsen mindre enn et halvt årsverk, mens vel 1 000 enheter hadde arbeidsinnsats på ett årsverk eller mer. 1 100 av de i alt 6 200 brukerne (medregnet ektefeller og samboere) arbeidet 1 500 timer eller mer på bruket. I 1989 arbeidet 1 700 av brukerne 1 500 timer eller mer på bruket.

1 700 av de mannlige brukerne og 1 100 av de kvinnelige brukerne arbeidet 1 500 timer eller mer utenom bruket. På den andre siden var det 1 100 menn og 900 kvinner som ikke hadde arbeid utenom bruket.

Færre bruk og økt jordleie

Antall bruk med areal i drift har gått tilbake fra 5 000 i 1989 til 3 400 i 1999, en reduksjon på 31 prosent. Jordbruksareal i drift viste små endringer, mens leiearealet økte fra 189 000 dekar i 1989 til 247 000 dekar i 1999. I 1999 utgjorde leid areal 31 prosent av totalt areal i drift. Tilsvarende var det 23 prosent av arealet som ble leid i 1989. I 1999 ble det betalt 43,5 millioner kroner for jordleia. Det tilsvarer en gjennomsnittlig leiepris på 195 kroner per dekar. Det er store forskjeller mellom kommunene i leiepris.

30 årsverk i Oslo-jordbruket

I Oslo var det 37 driftsenheter med til sammen 7 200 dekar i drift i 1999. Det ble dyrket korn på 4 500 dekar, mens resten i hovedsak ble brukt til eng. Det ble registrert 4 bruk med storfe og 3 bruk med sauer over ett år i Oslo. I 1998/1999 ble det utført arbeidsinnsats på til sammen rundt 30 årsverk. På 21 av brukene ble det utført arbeidsinnsats mindre enn et halvt årsverk. Det er viktig å legge merke til at Oslo-bønder som driver jordbruksareal i flere kommuner, kan ha blitt registrert med hele sin virksomhet i andre kommuner enn Oslo.

Andre resultater

Jordbrukstellingen spenner vidt i kartlegging av ulike forhold i jordbruksnæringen, og det er for omfattende å kommentere alle resultatene her. Det vises til tabellvedlegg under, og "Tall for den enkelte kommune" til venstre for mer informasjon. Ved henvendelse til Statistisk sentralbyrå er det mulig å få hentet ut flere opplysninger, eller å få resultatene gruppert på andre måter.

Tabeller