56673_not-searchable
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jt1999/hvert-10-aar
56673
Hedmark: Økt effektivitet i jordbruket i Hedmark
statistikk
2001-01-25T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri
no
jt1999, Jordbruksteljing (opphørt), gardbrukarar, bønder, gardsbruk, driftseiningar, bruksstorleik, driftsbygningar, jordbruksareal, jordbruksmaskinar, husdyrbruk, hagebruk, veksthus, odelsrett, landbruksutdanning, tilleggsnæringarLandbrukstellinger , Jord, skog, jakt og fiskeri
false

Jordbruksteljing (opphørt), 1999

Denne statistikken er nedlagd, sjå teljinga frå 2010: Landbruksteljing

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Hedmark: Økt effektivitet i jordbruket i Hedmark

Husdyrholdet har økt sterkt i Hedmark i perioden 1989 til 1999, mens jordbruksareal i drift er om lag uendret. I den samme perioden har en av tre driftsenheter avviklet jordbruksdriften. I 1989/1999 ble det utført 5 800 årsverk i jordbruket i Hedmark.

Antall bruk med jordbruksareal i drift har blitt redusert fra 9 100 til 6 000 i perioden 1989 til 1999 i Hedmark. Jordbruksareal i drift er uendret, nær 1,1 millioner dekar, og gjennomsnittsbruket har økt arealet fra 118 til 182 dekar. Bruken av jordbruksarealet viser bare små endringer.

Husdyrholdet har økt sterkt i dette tiåret, mens antall bruk med husdyr har gått tilbake. Antall storfe har økt med 23 prosent, til tross for at det har vært en nedgang på 6 prosent for melkekyr. For avlssvin er det en økning på hele 32 prosent, og for sau 11 prosent. Fjørfeholdet viser også en sterk vekst siden 1989.

53 millioner kroner i jordleie

Omfanget av jordleie er omfattende i Hedmark. Nær 3 500 bruk leier 358 000 dekar, som tilsvarer 33 prosent av jordbruksareal i drift. I 1989 ble 267 000 dekar leid av 3 600 bruk. Prisene for jordleie er høyest i Solør og på Hedmarken. Det ble betalt leie for 283 000 dekar i 1999, og utgiftene til jordleie var på 53 millioner.

6 100 årsverk utført i 1999

Det ble utført 5 800 årsverk i jordbruket og 300 årsverk i skogbruket på gardsbrukene med jordbruksareal i drift. 4 300 årsverk av arbeidsinnsatsen i jordbruket ble utført av brukerne, 600 årsverk av familiemedlemmer og 900 årsverk av annen fast og tilfeldig hjelp.

I tillegg kommer 300 årsverk utført i tilleggsnæringer som utnytter driftsenhetens arealer, bygninger eller maskiner. Leiekjøring for andre med landbruksmaskiner er den viktigste tilleggsnæringen.

2 300 gårdsbruk i Hedmark gir over ett årsverk i sysselsetting. Av disse er det 900 gårdsbruk med mer enn 2 årsverk. Det er imidlertid 2 600 bruk hvor drifta på bruket gir mindre enn et halvt årsverk i sysselsetting.

2 500 brukere av i alt 10 600 (medregnet ektefeller og samboere) utførte mer enn 1 500 timeverk på bruket. I 1989 var tilsvarende tall nær 3 500 brukere. Av de 10 600 brukerne, er det 4 400 som ikke har sysselsetting utenfor driftsenheten. 3 600 brukere arbeider mer enn 1 500 timer utenfor bruket.

Stor bygningsmasse

De aktive brukene i Hedmark har 12 000 driftsbygninger med en samlet grunnflate på 2,9 millioner m2 . Det tilsvarer en gjennomsnittlig grunnflate på vel 240 m2 . I underkant av 1 000 driftsbygninger ble oppført på 90-tallet, mens 1 700 bygninger ble oppført i perioden 1980-1989.

Andre resultater

Jordbrukstellingen spenner vidt i kartlegging av ulike forhold i jordbruksnæringen, og det er for omfattende å kommentere alle resultatene her. Det vises til tabellvedlegg under, og "Tall for den enkelte kommune" til venstre for mer informasjon. Ved henvendelse til Statistisk sentralbyrå er det mulig å få hentet ut flere opplysninger, eller å få resultatene gruppert på andre måter.

Tabeller