38654_not-searchable
/jord-skog-jakt-og-fiskeri/statistikker/jt1999/hvert-10-aar
38654
Buskerud: Ett av tre bruk driver ikke jorda lenger
statistikk
2001-01-12T10:00:00.000Z
Jord, skog, jakt og fiskeri
no
jt1999, Jordbruksteljing (opphørt), gardbrukarar, bønder, gardsbruk, driftseiningar, bruksstorleik, driftsbygningar, jordbruksareal, jordbruksmaskinar, husdyrbruk, hagebruk, veksthus, odelsrett, landbruksutdanning, tilleggsnæringarLandbrukstellinger , Jord, skog, jakt og fiskeri
false

Jordbruksteljing (opphørt), 1999

Denne statistikken er nedlagd, sjå teljinga frå 2010: Landbruksteljing

Innhald

Publisert:

Du er inne i ei arkivert publisering.

Gå til den nyaste publiseringa

Buskerud: Ett av tre bruk driver ikke jorda lenger

Endelige tall fra Jordbrukstelling 1999 viser at ett av tre bruk i Buskerud har lagt ned jordbruksdrifta i løpet av de siste ti årene. Jordbruksarealet har holdt seg omtrent uendret i perioden, fordi jorda hos brukerne som har sluttet å drive selv, stort sett har blitt innleid av de gjenværende brukene.

Færre bruk og økt jordleie

Antall bruk med areal i drift har gått tilbake fra 5 800 i 1989 til 3 800 i 1999, en reduksjon på 33 prosent. Jordbruksarealet i drift viser små endringer. Leiearealet har økt fra 104 000 dekar i 1989 til 155 000 dekar i 1999, og utgjorde da 30 prosent av det totale arealet i drift. I 1989 var rundt 20 prosent av arealet leieareal. (De 2 siste setningene er endret 15.05.01.)

3 600 årsverk

I alt ble det utført arbeidsinnsats tilsvarende 3 600 årsverk på driftsenhetene i Buskerud. På 1 900 bruk var den samla arbeidsinnsatsen mindre enn et halvt årsverk, mens vel 1 200 enheter hadde arbeidsinnsats på ett årsverk eller mer. Av de i alt 6 800 brukerne (medregnet ektefeller og samboere) arbeidet 1 300 minst 1 500 timer på bruket. I 1989 arbeidet 2 000 av brukerne 1 500 timer eller mer på bruket.

Arbeidsinnsats i såkalte tilleggsnæringer kommer i tillegg til de 3 600 årsverkene, og utgjorde vel 300 årsverk i 1998/1999. Tilleggsnæringer er virksomhet som utnytter driftsenhetens arealer, bygninger eller maskiner.

Endring i alderssammensetning

I 1989 var 27 prosent av gardbrukerne 60 år eller eldre. Denne andelen gikk ned til 18 prosent i 1999. Gruppa 50-59 år har økt fra 20 prosent til 27 prosent, mens 40-49 åringene utgjorde en noe mindre andel i 1999 enn i 1989. I gruppa under 40 år er det små endringer. Til sammen har disse endringene liten effekt på gjennomsnittsalderen.

Andre resultater

Jordbrukstellingen spenner vidt i kartlegging av ulike forhold i jordbruksnæringen, og det er for omfattende å kommentere alle resultatene her. Det vises til tabellvedlegg under, og "Tall for den enkelte kommune" til venstre for mer informasjon. Ved henvendelse til Statistisk sentralbyrå er det mulig å få hentet ut flere opplysninger, eller å få resultatene gruppert på andre måter.

Tabeller: