Statistisk skråblikk på småhvalfangst

Småhval kan grovt sies å omfatte hvalarter som fullt utvokst er mindre enn ca. 12 meter. Det vil si at alle tannhvalarter - bortsett fra spermasetthvalen ( Physeter catodon ) - er "småhval". Av bardehvalene som forekommer i norske farvann, er det kun vågehvalen ( Balaenoptera acutorostrata ) som faller inn under denne kategorien. Vågehvalen, som finnes i alle verdenshav, kan bli opptil 9 meter lang og veie inntil 10 tonn.

Småhvalfangsten i Norge kan følges meget langt bakover i historien - den er nevnt i skriftlige kilder allerede på 800-tallet - og foregikk i tidligere tider som en typisk "fjordfangst". Hvalen eller hvalene ble sperret inne i trange sund eller fjorder og enten harpunert og dratt på land eller forgiftet med bakterieinfiserte jernpiler slik at den etter en tid ble avkreftet og kunne harpuneres og dras på land. Den nåværende moderne norske småhvalfangst begynte sist i 1920-årene på Mørekysten. Det ble fanget vågehval med harpunkanoner. Fangstfeltet bredte seg etter hvert nordover Trøndelagskysten, Nordlandskysten (Vestfjorden) og Finnmarkskysten. Nordlendinger og østfoldinger kom etter hvert med i fangsten. Oslofjorden var østfoldingenes første fangstfelt. Mot slutten av 1930-årene begynte noen norske fangstbåter også fangst ved Shetland, Skottland, Bjørnøya og Spitsbergen. Fram til 1984 ble det brukt såkalte kaldharpuner, dvs. uten sprengstoff. Disse ble så forbudt og fangsten foregår nå med sprengharpuner.

Småhvalfangsten er dominert av fangst på vågehval, men også tannhvalene spekkhogger ( Orcinus orca ), bottlenose ( Hyperoodon ampullatus ) og grindhval ( Globicephala melaena) har tidligere inngått i fangstene. årlige maksimalkvoter ble innført i 1976.

Bare 33 hvalfangstbåter i 2001

Fra slutten av 1950-årene har deltakelsen i småhvalfangsten vist en jevn nedgang. Deltakelsen har variert fra 350 båter i 1949 til rundt 50 båter i årene før stansen i den kommersielle fangsten i 1987.

Etter gjenopptakelsen av fangsten i 1993 har deltakelsen vært lav, og i 2001 deltok kun 33 båter i fangsten. I alt ble det fanget 550 vågehval i 2001 av en totalkvote på 549 dyr. Kvoten for 2002 er satt til 674 dyr. De to siste årene før stansen i den kommersielle hvalfangsten var fangstverdien på om lag 20 millioner kroner, etter at den i 1983 hadde vært oppe i 45 millioner kroner. Fangstverdien i 2001 var om lag 27 millioner kroner.

Bakgrunnen til stansen i den tradisjonelle fangsten og senere betydelig reduserte fangstkvoter, er internasjonal motstand mot hvalfangst og vedtak i Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC). IWC har vedtatt et foreløpig forbud mot kommersiell hvalfangst og klassifiserte i 1985 den østatlantiske vågehvalbestanden som beskyttet bestand. Norge reserverte seg mot begge disse vedtakene, men stoppet allikevel den tradisjonelle fangsten i 1987 i påvente av sikrere bestandsanslag.

Bestanden av vågehval i det nordøstatlantiske bestandsområdet - som omfatter fangstområdene i Nordsjøen, langs norskekysten, i Barentshavet og ved Svalbard - er beregnet til 112 000 dyr. Bestanden i det sentralatlantiske området - Sentralatlanteren, Island, Jan Mayen - er på rundt 72 000 dyr.

I en årrekke har norske myndigheter hatt et eksportforbud for hvalprodukter. Vågehvalen omfattes av den såkalte Washington-konvensjonen (CITES - Convention on International Trade of Endangered Species) som trådte i kraft i 1975 for å regulere den internasjonale handel med ville dyr og planter som står i fare for å bli utryddet. Norske myndigheter åpnet tidlig i 2001 for å gjenoppta eksporten av hvalprodukter. Eksporttillatelser vil bli gitt i form av lisenser, og det vil bare bli tillatt eksport til land som gir importlisens og som kan foreta DNA-testing av importerte produkter, for på den måten å kunne spore individer som er fanget innenfor den norske kvoten. I slutten av juli i år har noe eksport av hvalkjøtt til Island kommet i gang. Eksport til Japan har ennå ikke begynt.

Kilder

• Miljøstatistikk 1988. Naturressurser og miljø. Sosiale og økonomiske studier 68 . Statistisk sentralbyrå.
• Naturressurser og miljø 1998, Statistiske analyser nr. 23, Statistisk sentralbyrå.
• Naturressurser og miljø 2001, Statistiske analyser nr. 46, Statistisk sentralbyrå.
• Norsk vågehvalfangst. Kystnæring og ressursforvaltning . Artikkel produsert av Nytt fra Norge for Utenriksdepartementet. Januar 2001.
• åge Jonsgård: Om utviklingen av den nåværende norske småhvalfangsten. Norsk hvalfangsttidende , nr. 12, Sandefjord, desember 1955.

• Tabell 1 Noen nøkkeltall for småhvalfangsten fra perioden før fangststoppen i 1988