Matjorda bygges ned i sentrale strøk

Av de 97 600 dekar jordbruksareal som ble nedbygd i perioden 20014-2015, ble hele 16 900 dekar bygd ned i Rogaland alene. Det er nesten dobbelt så mye som Hedmark (8 800 dekar) på andreplass og Sør-Trøndelag (8 400 dekar) på tredje. Det kommer frem i rapporten Nedbygging av landbruket fra Statistisk sentralbyrå og Norsk institutt for bioøkonomi.

Presset størst nær storbyene

Felles for mye av nedbyggingen i alle fylkene, er at det skjer nær tettsteder i sterk vekst i og rundt storbyer. Dette fører til press på jordbruksarealene i disse områdene. Innen tettstedene ble hele 12 prosent av tilgjengelig jordbruksareal bygd ned i perioden 2004-2015. Tilsvarende andel like utenfor tettstedene (0-1 km) var 1,1 prosent. Totalt foregikk halvparten av alle typer nedbygginger i tettstedene eller inntil 1 kilometer utenfor tettstedsgrensene. Av nedbygd jordbruksareal innenfor tettstedene gikk 43 prosent til boligområder og 32 prosent til ulike typer av tjeneste- og næringsbygg. Disse formålene dominerer fortsatt like utenfor tettstedene, men vegbygging, idretts- og landbruksformål gjør seg mer gjeldene her. Spredt utbygging i distriktene (dvs. minst 3 km fra tettsteder) stod for 31 prosent av all nedbygging av jordbruksareal. Her er landbruket, sammen med veg- og boligbygging, de viktigste årsakene.

Kartlegging av en sårbar ressurs

Jordbruksarealer er en svært begrenset ressurs i Norge, og utgjør bare 3,7 prosent av landarealet. Det er derfor knyttet et strengt regelverk i jordloven og i plan- og bygningsloven for å hindre at jordbruksareal blir bygd ned til formål som gjør at arealene ikke lenger kan brukes til matproduksjon.

Ved bruk av såkalte geografiske informasjonssystemer (GIS) har Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi gjennomført denne analysen som for første gang tallfester faktisk nedbygging av jordbruksareal og dyrkbar jord. 

Les hele rapporten Nedbygging av Landbruket

Den beste jorda bygges ned

Jordsmonnet har ulike kvaliteter og egenskaper. I tillegg til klimatiske forhold, vil jordas egenskaper være avgjørende for hvor godt jorda er egnet for matproduksjon. Fulldyrka jord har disse egenskapene, mens arealer som ikke egner seg for dyrking med maskiner og bare kan brukes til husdyrbeite kalles innmarksbeite. I alt var 7 av 10 dekar som ble nedbygd av kategorien fulldyrka jord, mens innmarksbeite utgjorde drøyt en fjerdedel.

Den fulldyrka jorda blir kartlagt etter jordkvalitet, og til nå er om lag halvparten av landet undersøkt. I områder hvor jordsmonnet er kartlagt, har vi analysert kvaliteten på jorda som er bygd ned. På landsbasis var hele 71 prosent av den nedbygde jorda av svært god kvalitet (høyest grad), mens bare 4 prosent var av mindre god kvalitet (lavest grad). Det meste av den jorda det er mulig å dyrke matkorn på finnes i det sentrale Østlandsområdet og i Trøndelag. Nedbygd jord av svært god kvalitet utgjorde en meget stor andel i disse områdene; 81 prosent i Hedmark, 79 prosent i Østfold, 78 prosent i Buskerud, 73 prosent i Nord-Trøndelag, 72 prosent i Vestfold og 71 prosent i Akershus.

Mest jord blir borte til boliger og landbruk

Boligformål utgjør den største kategorien av ulike typer nedbygging. I perioden 2004-2015 ble 25 300 dekar jordbruksareal erstattet med boliger og tilhørende uteområder. Av dette ble nær 4 av 5 dekar brukt til eneboliger og tomannsboliger. De kommunene som bygde ned mest jordbruksareal til boligformål var Karmøy (696 dekar), Trondheim (635 dekar) og Sandnes (593 dekar).

Bebygd område til landbruksformål er i vår analyse beregnet til 21 200 dekar. Dette tilsvarer 22 prosent av alle typer nedbygging, og utgjør dermed det nest største formålet. Bygninger til landbruksformål har ikke omdisponeringsforbud etter jordloven, slik det for eksempel er for boliger og veger. Driftsbygninger og landbruksveger regnes som ledd i jordbruksproduksjonen, og omfattes ikke av omdisponeringsforbudet selv om tiltaket skjer på jordbruksareal eller dyrbar jord. Denne typen nedbygging inngår som en del av LNFR -formålet etter plan- og bygningsloven. Det må derfor søkes om oppføring av større driftsbygninger til det kommunale byggesakskontoret, men det føres nødvendigvis ikke kontroll med om bygningen plasseres på jordbruksareal eller ikke.

Ringsaker er den kommunen som bygger ned mest jordbruksareal til landbruksformål, i alt 605 dekar. Deretter følger Elverum (538 dekar), Steinkjer (469 dekar) og Skien (452 dekar). Blant fylkene bygde landbruket ned mest jord i Hedmark med 3 200 dekar, deretter Rogaland med 2 800 dekar.