Vi har fått henvendelser de siste dagene fra publikum om at noen utgir seg for å være SSB. De har fått e-post med beskjed om at de har vunnet en mobil. Dette er ikke fra Statistisk sentralbyrå og vi oppfordrer alle til å slette den.

Statistikk mot år 2000: 1904-1905

Fløternes tøffe arbeidsforhold

Publisert:

I 1905 ble det fløtt 5,1 millioner kubikkmeter tømmer på elvene i Norge. De viktigste vassdragene var Glomma og Drammensvassdraget, hvor det ble transportert henholdsvis 1,6 og 1,2 millioner kubikkmeter.

Det finnes ikke helt nøyaktige tall for avvirkningen i 1905, men langt det meste av tømmeret som ble hugget for salg ble fløtt. Fløting var sesongarbeid, som i de innerste sideelvene pågikk bare noen få dager i vårløsningen og nederst i de største elvene kunne vare hele sommerhalv-året.

Arbeidsperioden var relativt lang. Arbeidsstyrken i et av Glommas hovedvassdrag var i arbeid mellom 75 og 100 dager i året. Resten av året var en del av fløterne beskjeftiget med tømmerhugst og -kjøring, mange var løsarbeidere i jordbruket, husmenn eller selveiende bønder med små bruk. Bare noen ganske få av dem som var engasjert i fløtingen oppgav dette som "livsstilling" i folketellingene.

Den første utgivelsen i serien "Socialstatistik" fra 1895 var en undersøkelse om lønns- og arbeidsforhold i skogsdrift og tømmerfløting. Undersøkelsen tok for seg forholdene for til sammen 1 019 fløtere - alle menn - i tre av landets viktigste vassdrag. Opplysningene ble dels innhentet fra driftsherrer og arbeidsbestyrere, dels reiste Det Statistiske Centralbureaus funksjonærer rundt og gjorde egne observasjoner. Arbeidernes alder og sivilstand, arbeidsdagens lengde og lønningenes stør-relse ble nedtegnet i tabellform, men minst like viktig var grundige beskrivelser av selve arbeidets organisering og karakter, med skisser over elveløp og arbeidsmetoder og over koiene fløterne overnattet i.

Tømmerfløting var hardt og iblant dramatisk arbeid, avhengig av været og ikke minst av flom- og vannstandsforhold. Blant fløternes hovedoppgaver var å hindre tømmeret i å sette seg fast. Undersøkelsen gikk grundig inn på teknikkene som ble brukt for å motvirke tømmervaser, som likevel ikke alltid var til å unngå. I forbindelse med gjennomgangen av forholdene i Glomma beskrives en situasjon fra Eigsfossen i april 1894 - da is og tømmer dannet et 60 meter langt og 15 meter høyt belte. 40 mann jobbet dag og natt med å få løsnet tømmerstokkene og sprenge isen bort med dynamitt, et arbeid man regnet med ville ta om lag to uker.

Dagslønnen varierte noe fra vassdrag til vassdrag. Det var som regel høyere lønninger per dag jo lenger arbeidsperioden varte. Gjennomsnittslønnen i 1892 for voksne fløtere lå på 2,91 kroner, mens "halvvoksne" tjente gjennomsnittlig 1,42 kroner. Ved Stenberg lense i Drammensvassdraget var det blitt registrert akkordlønninger så høye som 11,11 kroner, men dette var et klart unntak. Dagslønner over 3 kroner hørte ellers til sjeldenhetene. Oversikten over fløternes alder viser en jevn fordeling mellom aldersgruppene fra 15 til 65 år. Mange hadde lang erfaring. Fra Drammensvassdraget ble det rapportert om flere fløtere på godt over 80 år, og mange med 40 og 50 års fartstid. Dette må ha vært menn med svært god helse. Om forholdene ved fløtingen i Glomma het det:

"Om nætterne kan det være dygtigt koldt at færdes og ligge ude, hvad man ofte maa gjøre. Fra Mandag til Lørdag har Fløderne ikke Anledning til at bytte sine Klæder, som naturligvis stadig bliver vaade og i kolde Nætter endog kan blive overisede; i Solskinsveir tørrer de dog hurtig."

 

Kilder:

  • Einar Østvedt, Tømmerfløtning i Telemark gjennom 300 år
  • NOS III. 228, Socialstatistik I. Arbeids- og Lønningsforhold ved Skovdrift og Tømmerflødning, 1895
  • Tømmerfløtning 1871-1975, Statistiske analyser nr. 29

Kontakt