Kommunal forvaltning av landbruksarealer, 2011

En av ti delingssøknader avslås

Publisert:

Kommunene behandlet 4 500 søknader om deling av landbrukseiendom og til sammen 3 000 konsesjonssøknader i 2011. Kun 9 prosent av delingssøknadene ble avslått.

Kommunene har siden 2005 rapportert saksbehandling tilknyttet bosetting og driveplikt i landbruket. Dette er en del av den årlige KOSTRA-rapporteringen.

91 prosent av søknadene ble innvilget

Dersom en eier av landbrukseiendom ønsker å overdra deler av eiendommen til andre, må det innhentes tillatelse fra landbruksmyndighetene. Jordloven har regler for deling av landbrukseiendom, og det kan gis tillatelse til deling dersom det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt, eller deling er forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne. I 2011 behandlet kommunene i alt 4 500 søknader om deling av landbrukseiendom. 91 prosent av disse søknadene ble innvilget. I perioden 2005-2011 har andelen innvilgede søknader ligget mellom 90 og 92 prosent. På fylkesbasis er det Nordland som ligger på topp med flest søknader, hvor i alt 622 delingssøknader ble behandlet i 2011. I Troms og Sør-Trøndelag ble henholdsvis 459 og 401 søknader behandlet.

Deling av eiendom etter jordloven. Antall søknader og prosent avslåtte søknader, etter fylke. 2011

 

Antall søknader etter konsesjonsloven § 7, ”nullgrense-saker”. Avslåtte søknader. 2011. prosent

Konsesjonsloven

Formålet med konsesjonsloven er å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer, samt å sikre eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet. En ny eier må blant annet søke om konsesjon når eiendommen er bebygd hvis den er større enn 100 dekar totalt, eller har mer enn 25 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord. Det er kommunen som avgjør konsesjonssøknader i første instans. Ved avgjørelsen skal det blant annet legges vekt på hensynet til bosetting, pris, om ervervet utgjør en driftsmessig god løsning og hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

 

I konsesjonsloven finnes det tre former for boplikt. Når man overtar landbrukseiendom konsesjonsfritt fra nær familie eller man har odelsrett til eiendommen, har man lovbestemt boplikt i fem år. Dette er en personlig boplikt, og innebærer at eieren må være folkeregistrert som bosatt på eiendommen for å oppfylle boplikten. Eiendommen må tilflyttes innen ett år etter overtagelsen. Dersom erverver ikke skal oppfylle boplikten på landbrukseiendommen, må det søkes om konsesjon. Det er ikke lenger mulig å søke om varig fritak fra boplikt. Kommunen kan i slike saker gi konsesjon med eller uten vilkår. Et vilkår kan for eksempel være tilflytting på et senere tidspunkt. Avslås søknaden, må eieren velge om boplikten likevel skal oppfylles eller overdra eiendommen til en som kan få konsesjon.

 

I kommuner med forskrift om nedsatt konsesjonsgrense, såkalt nullgrense, kan eiendom overtas konsesjonsfritt ved at det bekreftes at eiendommen skal brukes som helårsbolig. Det samme gjelder hvis erverver er i nær familie med tidligere eier. Enkelte kommuner kan ha satt slektskapsunntaket ut av kraft slik at den eneste muligheten til å overta konsesjonsfritt er at eiendommen brukes som helårsbolig. Denne typen boplikt er upersonlig, og er oppfylt når eieren eller noen andre er folkeregistrert som bosatt på eiendommen. Formålet med nedsatt konsesjonsgrense er å hindre at eiendommer som kommunene ønsker skal forbli helårsboliger, i stedet blir fritidsboliger.

 

Behandlet 379 konsesjonssaker

Omsetningen av fast landbrukseiendom reguleres av konsesjonsloven (se tekstboks). Kommunene behandlet 379 saker om konsesjon i 2011. I disse kunne søker i utgangspunktet overtatt konsesjonsfritt ved å tilflytte eiendommen. 61 prosent av sakene ble innvilget med vilkår, og vilkår om tilflytting på et senere tidspunkt ble satt i om lag halvparten av disse sakene. Vel 10 prosent av søknadene ble avslått (se tekstboks).

Den som søker om konsesjon på en eiendom som er kjøpt fra andre enn nær familie, kan få boplikt som et vilkår for konsesjon. Kommunen avgjør om det skal settes vilkår om boplikt, og om denne skal være personlig eller upersonlig. Upersonlig boplikt vil si at det er tilstrekkelig at noen er folkeregistrert som bosatt på eiendommen, men de trenger ikke være eier. Kommunene behandlet 2 374 slike konsesjonssaker i 2011. I alt 2 312 søknader ble innvilget, og 1 115 av disse ble innvilget uten vilkår. Det ble innvilget 1 197 søknader med vilkår, og det ble det satt vilkår om personlig boplikt i 645 av disse søknadene. I 82 av søknadene ble det satt vilkår om upersonlig boplikt. Søknader innvilget med personlig boplikt utgjorde 27 prosent av de samlede søknadene.

Søknader om konsesjon der søker kunne overtatt konsesjonsfritt ved tilflytting. 2011
 
  Antall søknader
om konsesjon
der søker
kunne overtatt
konsesjonsfritt
ved tilflytting
Innvilget
uten vilkår
Innvilget
med vilkår i alt
Innvilget
med vilkår
om upersonlig
boplikt
Innvilget
med vilkår
om tilflytting
på et senere
tidspunkt
Søknader
avslått
 
    Prosent
   379 28,8 60,9 11,6 47,5 10,3
 
Søknader om konsesjon, unntatt saker der søker kunne overtatt konsesjonsfritt ved tilflytting og nullgrensesaker. 2011
 
  Antall søknader om konsesjon,
unntatt nullgrensesaker
og saker der søker
kunne overtatt
konsesjonsfritt
ved tilflytting
Innvilget
uten vilkår
Innvilget
med vilkår
i alt
Innvilget
med personlig
boplikt
Søknader
avslått
 
    Prosent
  2 374 47,0 50,4 27,2 2,6
 

Jord- og konsesjonsloven

Jord- og konsesjonsloven ble endret 1. juli 2009. Adgangen til å søke om fritak fra den lovbestemte boplikten falt bort, og nye regler ble innført slik at den som ikke kan eller ønsker å bosette seg på en landbrukseiendom man har overtatt fra nær familie må søke konsesjon, jf. konsesjonsloven § 9 siste ledd. Fra samme dato fikk også eier av jordbruksareal driveplikt i tråd med jordloven § 8. Det er adgang til å søke om fritak fra driveplikten etter jordloven § 8 a.

 

Det er kommunens vedtak i enkeltsaker etter jordloven og konsesjonsloven som rapporteres i KOSTRA. Alle kommunens vedtak i rapporteringsåret er med, inkludert vedtak som er påklaget til Fylkesmannen. Endelig vedtak i klagesak rapporteres fra Fylkesmannen til SLF og omfattes ikke av rapporteringen gjennom KOSTRA. I denne artikkelen er det kommunenes saksbehandling etter jordloven og konsesjonsloven som omhandles.

65 kommuner har innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense

Konsesjonsloven gir kommunene mulighet til å innføre en egen forskrift med nedsatt konsesjonsgrense for en eller flere typer eiendom i hele eller deler av kommunen. Dette kalles nullgrense. Antall slike søknader, så vel som andel avslag, har variert betydelig siden 2005. Det var 65 kommuner som hadde innført forskrift om nedsatt konsesjonsgrense ved utgangen av 2011. Blant disse var det 18 kystkommuner i Vestfold og Aust- og Vest-Agder, mens 24 kommuner befinner seg i innlandsfylkene Oppland, Buskerud og Telemark. Nullgrensekommunene behandlet til sammen 197 søknader, og 169 av disse ble innvilget og 28 ble avslått. Dette innebærer at 14 prosent av søknadene ble avslått, året før gjaldt dette for 4 prosent av søknadene.

Over halvparten av søknadene om fritak fra drivplikt ble innvilget

Eiere av eiendom med jordbruksareal har driveplikt hele eiertiden. Driveplikten kan oppfylles ved personlig oppfyllelse og oppfyllelse ved bortleie. Ved bortleie må jorda leies bort som tilleggsjord til en annen landbrukseiendom i minst 10 år av gangen. Det kan søkes om helt eller delvis fritak fra driveplikten Det var 27 kommuner som hadde behandlet i alt 69 søknader om fritak fra driveplikt i 2011. 40 av disse søknadene ble innvilget.

Kommunen kan pålegge eieren å leie bort jorda for minst 10 år dersom eieren ikke selv driver jordbruksarealet, eller ikke driver jordbruket ved bortleie. Det kan også gis pålegg om skogplanting eller andre tiltak av hensyn til kulturlandskapet. Kommunene ga 26 pålegg om driveplikt etter jordloven i 2011, og 24 av disse var pålegg om bortleie.

Kontakt