Arrondering av jordbruksareal

Ved Jordbrukstelling 1999 ble opplysninger om arrondering, som sier noe om hvor store og sammenhengende jordbruksarealene er, samlet inn via spørreskjema. Ved revisjon av innkomne skjema viste det seg at opplysninger om antall teiger og jordstykker var svært mangelfullt utfylt og var i mange tilfeller oppgitt feil. Opplysningene krevde derfor store revisjonsressurser i form av kontroller, oppretting og imputering.

Ved den fullstendige tellingen i 2010 ønsket en å videreføre denne statistikken, men nå som et registerprosjekt. I Landbrukstelling 2010 var ett av hovedmålene å publisere analyse over teiger og jordstykker i løpet av 2012. Prosjektet ble gjennomført ved hjelp av geografiske informasjonssystemer (GIS). I tillegg har en stor del av jobben vært tilrettelegging, kobling og bearbeiding av filer, samt tabulering i SAS. Landbruksregistret, Matrikkelen og Arealressurs kartdata har vært sentrale registre i prosjektet.

GIS-analysen gir en oversikt over antall teiger og jordstykker og deres arealstørrelser for hver landbrukseiendom. Dette aggregeres opp til aktive jordbruksbedrifter med fordeling av teiger og jordstykker for både eid og leid jordbruksareal.

Ved gjennomgang av resultater fra prosjektet viste det seg at det var problematisk å publisere resultatene som offisiell statistikk da disse ikke var sammenlignbare med Jordbrukstelling 1999. Dette skyldes flere forhold. For det første er teigbegrepet i Matrikkelen forskjellig fra teigbegrepet som ble bruk i Jordbrukstelling 1999. For det andre gjorde Jordbrukstelling 1999 unntak fra teigoppdeling dersom en teig var delt av offentlig veg og jernbane. I Matrikkelen er regelen å dele opp i flere teiger når en eiendom krysses av veg, jernbane og bekk/elv over en viss bredde.

For å tilnærme seg definisjonen brukt i Jordbrukstelling 1999 ble det gjort en ny analyse for fem tilfeldig valgte kommuner. Metoden gikk ut på å legge på en buffer på alle eiendomsteiger i Matrikkelen for å identifisere om naboteiger tilhørte samme eier. I tilfeller der naboteigene hadde samme eier ble disse slått sammen til én teig. Resultater fra de fem testkommunene viste at antall teiger ble redusert med 19-34 prosent.

Opprinnelig var det satt et mål om å publisere resultater for arrondering fra Landbrukstelling 2010. Underveis i prosjektet viste det seg et det var mange svakheter i kartgrunnlag, metoden og klassifiseringsproblemer. Det ble derfor besluttet at det ikke skulle publiseres offisiell statistikk fra prosjektet. Prosjektet konkluderer likevel med at det er mulig å beregne arrondering av jordbruksareal ved hjelp av en GIS-analyse. Det bør startes en ny tidsserie, da metode og datafangst er for ulike i forhold til data som ble samlet inn i 1999. Metode og utkomme fra en ny analyse for hele landet må diskuteres med brukere av statistikken. Dette notatet vil i så måte være et viktig grunnlag for denne diskusjonen.