Skattelikninga (opphørt), 1998

Sammenlignet med 1997 økte utlignede skatter for forskuddspliktige med 14,7 milliarder kroner. Samtidig ble utlignet skatt for etterskuddspliktige redusert med 19,3 milliarder kroner. Reduksjonen kan nesten i sin helhet knyttes til virksomheten på norsk kontinentalsokkel.

Forskuddspliktige skattytere omfatter personer med skattepliktig inntekt/formue til én eller flere kommuner. I tillegg omfatter denne gruppen også nordmenn og utlendinger bosatt i utlandet, men som blir lignet for fast eiendom i Norge.

Etterskuddspliktige skattytere omfatter selskaper som har utlignet skatt på inntekt/formue. Eierne/aksjonærene i et selskap, eventuelt institusjon, forening eller lignende, må ha begrenset ansvar for gjelden i selskapet for at det skal regnes som etterskuddspliktig skattyter.

Mindre inntektsskatt til kommune og fylke

En oversikt over de enkelte skatter viser at inntektsskatt til kommune og fylke utgjorde 74,3 milliarder kroner for forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere samlet. Dette var en reduksjon på 5,4 milliarder kroner fra året før. Nedgangen skyldes hovedsakelig en omlegging av bedriftsbeskatningen. Fra og med 1998 ble reglene om stedbunden beskatning fjernet, og all inntekts- og formuesskatt til kommune og fylke falt bort. For kraftforetakene er det derimot fortsatt slik at naturressursskatten lignes i den enkelte kommune.

Fellesskatten utgjorde 74 milliarder for begge skattytergruppene samlet, en økning på 15 milliarder fra året før. Inntektsskatten til staten utgjorde 22,5 milliarder kroner. For personlige skattytere består inntektsskatten til staten hovedsakelig av toppskatt, mens for etterskuddspliktige består den hovedsakelig av sokkelskatt. Utlignet sokkelskatt for selskaper som driver utvinning av olje og gass var på 10,1 milliarder i 1998, en reduksjon på drøye 19 milliarder kroner fra året før.

Formuesskatten til kommune og stat utgjorde til sammen 5,6 milliarder kroner i 1998. Dette var en nedgang på 0,6 milliard sammenlignet med 1997. Dette skyldes først og fremst en reduksjon i formuesskatten til kommunen for personlige skattytere.

I 1998 ble det i alt utlignet 45,5 milliarder kroner i medlemsavgifter til folketrygden.

16,9 milliarder i skattefradrag

I 1998 fikk skattyterne mer enn 16,9 milliarder kroner i skattefradrag. Personlige skattytere fikk alene 11,5 milliarder, mens etterskuddspliktige fikk 5,4 milliarder kroner. For personlige skattytere utgjorde godtgjørelsesfradrag, nedsettelse i skatt for skattytere med liten skatteevne og forsørgerfradrag i underkant av 10 milliarder kroner. Finnmarksfradraget utgjorde 543 millioner kroner. Skattytere som benyttet seg av aksjesparing med skattefradrag (AMS) og boligsparing for ungdom (BSU) fikk redusert sin skatt med 742 millioner kroner.

For etterskuddspliktige omfattet skattefradragene godtgjørelsesfradrag på 4,4 milliarder og fradrag for naturressursskatt på i underkant av 1 milliard kroner.

Tabeller:

• Tabell 1 Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe og fylke. Kommune- og fylkesskatteligningen. 1998. Millioner kroner
• Tabell 2 Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe og fylke. Statsskatteligningen samt utligning til folketrygden. Inkl. kontinentalsokkelen. 1998. Millioner kroner
• Tabell 3 Oversikt over skatteligningen, etter skattytergruppe og fylke. Bruttoskatt, skattefradrag og utlignet skatt. Inkl. kontinentalsokkelen. 1998. Millioner kroner