84483_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/inntind/aar
84483
Færre eldre med lavinntekt
statistikk
2012-04-25T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Innvandring og innvandrere;Sosiale forhold og kriminalitet
no
inntind, Husholdningenes inntekter, ulike grupper, inntektsfordeling, husholdningsinntekt, lavinntektsgrupper (for eksempel enslige forsørgere, langtidssyke, sosialhjelpsmottakere), fattige, medianinntekt, lavinntektsgrenser, EU-skala, OECD-skalaInntekt og forbruk, Inntekt og formue , Levekår, Innvandring og innvandrere, Inntekt og forbruk, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Husholdningenes inntekter, ulike grupper, 2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Færre eldre med lavinntekt

Antall eldre med vedvarende lavinntekt fortsetter å gå ned. Det ble nesten 9 000 færre eldre i lavinntektsgruppen fra treårsperioden 2007-2009 til 2008-2010. I samme periode ble det flere unge med inntekt under lavinntektsgrensen.

Det er en stabil andel av befolkningen som tilhører husholdninger som har hatt lavinntekt over en treårsperiode - såkalt vedvarende lavinntekt. Ifølge EUs målemetode hadde 7,9 prosent av befolkningen vedvarende lavinntekt i treårsperioden 2008-2010. Dette var en litt lavere andel enn i treårsperioden før, da 8,1 prosent av befolkningen hadde vedvarende lavinntekt. Siden 2004 har denne andelen ligget på rundt 8 prosent.

Færre eldre med lavinntekt

Antall personer i lavinntektsgruppen utgjorde om lag 357 000 personer i 2008-2010, basert på EUs målemetode. Andelen eldre, 67 år og eldre, med vedvarende lavinntekt har gått betydelig ned de siste årene. Andelen eldre med lavinntekt har falt fra 16,9 til 12,8 prosent i treårsperiodene 2004-2006 til 2008-2010. Opptrappingen av minstepensjonen til to ganger grunnbeløpet i folketrygden har ført til at det har blitt færre minstepensjonister i lavinntektsgruppen. Økt yrkesaktiv alder og høyere pensjonsgrunnlag blant nye pensjonistkull er også med på å forklare denne nedgangen. I dag bor i tillegg en økende andel av alderspensjonistene i parhusholdninger. Denne gruppen har en klart bedre økonomi enn pensjonister som bor alene.

Flere unge med lavinntekt

Andelen unge med lavinntekt, de i alderen 18 til 34 år, har økt fra 9,6 i treårsperioden 2004-2006 til 11,1 prosent i 2008-2010, ifølge EUs målemetode. Sett bort fra studenter, har nesten 100 000 personer i aldersgruppen 18-34 år vedvarende lavinntekt. Dette må sees i sammenheng med at inntektsveksten for unge aleneboende og unge par har vært svakere enn i befolkningen generelt. Mens det generelle inntektsnivået økte med 19 prosent fra 2004 til 2010, hadde for eksempel unge aleneboende bare halvparten så stor inntektsvekst. Forklaringen på dette er først og fremst en svakere utvikling i de unges yrkesinntekter de siste årene. Siden 2007 har betydningen av yrkesinntekt falt, mens pensjoner fra folketrygden og dagpenger har blitt viktigere.

En økende andel av de unge aleneboende har i dag innvandrerbakgrunn. Mer enn hver fjerde person i denne husholdningstypen hadde innvandrerbakgrunn i 2010. Til sammenligning var denne prosentandelen på 14 prosent i 2004.

Antall og andel personer med vedvarende lavinntekt1. Ulike treårsperioder
  EUs lavinntektsdefinisjon (60 prosent av mediangjennomsnittet)
  2004-2006 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2007-2009 2008-2010
Under 18 år 7,0 7,3 7,6 7,7 7,7 73 800 74 300
18-34 år 9,6 9,9 10,3 10,7 11,1 94 400 98 900
35-49 år 5,5 5,7 5,9 5,9 5,9 60 800 60 700
50-66 år 4,5 4,6 4,8 4,8 4,6 47 000 46 600
67 år og over 16,9 16,4 15,8 14,6 12,8 85 300 76 500
Alle 7,9 8,1 8,2 8,1 7,9  361 200  357 000
  OECDs lavinntektsdefinisjon (50 prosent av mediangjennomsnittet)
  2004-2006 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2007-2009 2008-2010
Under 18 år 4,4 4,7 5,0 5,0 4,9 47 800 47 400
18-34 år 4,3 4,5 4,7 4,9 5,1 43 300 45 700
35-49 år 2,8 2,9 3,1 3,1 3,0 31 700 31 400
50-66 år 1,6 1,6 1,8 1,8 1,8 17 500 18 000
67 år og over 0,8 0,7 0,8 0,8 0,8 4 600 4 800
Alle 2,9 3,0 3,2 3,3 3,3  144 900  147 300
1  Aleneboende studenter er utelatt.

Vedvarende lavinntekt

Inntektsbegrepet som benyttes, omfatter alle registrerte kontante inntekter som husholdningene mottar. Dette betyr at inntekten ikke omfatter for eksempel verdien av ulike offentlige tjenester, ubetalte omsorgstjenester i hjemmet og verdien av boligtjenester. I inntektsbegrepet gjøres det heller ikke fratrekk for husholdningenes renteutgifter.

Lavinntektsgrensene er utarbeidet på bakgrunn av mediangjennomsnittet for en treårsperiode, der beløpene er hentet fra inntektsstatistikken for husholdninger. For å ha vedvarende lavinntekt må en person ha en gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt (per forbruksenhet) som i en treårsperiode var lavere enn lavinntektsgrensen.

Ved bruk av definisjonen til EU får vi en medianinntekt per forbruksenhet som for treårsperioden 2009-2010 var på 295 000 kroner i gjennomsnitt per år (omregnet til 2010-kroner). Dette betyr at lavinntektsgrensen (60 prosent av mediangjennomsnittet) for en enslig person vil være 177 000 kroner omregnet til 2010-kroner.

OECDs definisjon gir tilsvarende en medianinntekt per forbruksenhet i treårsperioden som omregnet til faste priser i gjennomsnitt var på 246 000 kroner. For OECDs lavinntektsdefinisjon (50 prosent av mediangjennomsnittet) vil altså lavinntektsgrensen for en enslig person være 123 000 kroner.

Til sammenligning var gjennomsnittet av minstepensjonen til enslige folketrygdpensjonister i perioden 2008-2010 på om lag 143 000 kroner (omregnet til 2010-kroner).

Les mer om dette i Om statistikken .

Tabeller: