9203_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/inntind/aar
9203
Høy inntektsvekst - men ikke for alle
statistikk
2004-10-06T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk;Innvandring og innvandrere;Sosiale forhold og kriminalitet
no
inntind, Husholdningenes inntekter, ulike grupper, inntektsfordeling, husholdningsinntekt, lavinntektsgrupper (for eksempel enslige forsørgere, langtidssyke, sosialhjelpsmottakere), fattige, medianinntekt, lavinntektsgrenser, EU-skala, OECD-skalaInntekt og forbruk, Inntekt og formue , Levekår, Innvandring og innvandrere, Inntekt og forbruk, Sosiale forhold og kriminalitet
false

Husholdningenes inntekter, ulike grupper, 1996-2002

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Høy inntektsvekst - men ikke for alle

De fleste husholdninger har hatt god inntektsvekst de siste årene, men dette gjelder ikke alle. Grupper der mange har svak tilknytning til arbeidsmarkedet, for eksempel sosialhjelpsmottakere, innvandrere og langtidssyke, har opplevd en svakere vekst enn befolkningen generelt og er overrepresentert blant de med lavinntekt.

Statistisk sentralbyrå sin inntekts- og formuesundersøkelse viser at norske husholdninger økte sin gjennomsnittlige inntekt etter skatt (per forbruksenhet) med 25 prosent fra 1996 til 2002 målt i faste priser. Studerer vi ulike grupper hadde langtidssyke og mottakere av sosialhjelp den svakeste inntektsveksten med en økning i inntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) på henholdsvis 13 og 14 prosent. Andre grupper som heller ikke har holdt tritt med den generelle inntektsveksten i samfunnet, er enslige forsørgere, unge aleneboende og ikke-vestlige innvandrere.

Svak økning i lavinntektsgruppen

Et forverret arbeidsmarked er trolig viktigste årsak til at det ble noen flere med lavinntekt i 2002. En svak økning i lavinntektsgruppen finner man både når OECD og EU sine metoder for måling av lavinntekt benyttes. Økningen fra forrige måling i 2001, og til 2002, er likevel ikke stor. Når OECDs målemetode benyttes med 50 prosent av medianinntekten, øker andelen fra 4,2 til 4,9 prosent i befolkningen generelt. EU sin målemetode , hvor man blant annet benytter 60 prosent av medianinntekten, gir en økning fra 10,6 til 11,4 prosent fra 2001 til 2002. De store nivåforskjellene mellom de to målemetodene skyldes hovedsakelig at etter EU sin målemetode vil de aller fleste minstepensjonistene havne under lavinntektsgrensen, mens dette ikke er tilfellet for OECD sin metode.

årlige lavinntektsgrenser for ulike typer husholdninger.
Lavinntektsgrenser i kroner (årsinntekt) basert på ulike
avstander til medianinntekt. Inntekt etter skatt. 2002
  OECD-skala EU-skala
  50 prosent 60 prosent (Skala) 50 prosent 60 prosent (Skala)
Enslig 86 000  104 000 1,0  104 000  125 000 1,0
             
Enslig forsørger            
Med 1 barn  129 000  155 000 1,5  135 000  162 000 1,3
Med 2 barn  173 000  207 000 2,0  166 000  199 000 1,6
Med 3 barn  216 000  259 000 2,5  197 000  237 000 1,9
             
To voksne  147 000  176 000 1,7  156 000  187 000 1,5
             
To voksne            
Med 1 barn  190 000  228 000 2,2  187 000  224 000 1,8
Med 2 barn  233 000  280 000 2,7  218 000  262 000 2,1
Med 3 barn  276 000  331 000 3,2  249 000  299 000 2,4
Med 4 barn  319 000  383 000 3,7  280 000  337 000 2,7
Kilde:  Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger,
Statistisk sentralbyrå.

De gruppene som er overrepresentert blant de inntektsfattige er stort sett de samme gruppene som har hatt den dårligste inntektsutviklingen de siste årene. Uansett målemetode er sosialhjelpsmottakere, langtidssyke, unge enslige og enslige forsørgere sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. Det samme er også tilfellet for langtidsledige og ikke-vestlige innvandrere. Det er ikke noen overraskelse at mange sosialhjelpsmottakere er å finne blant dem med lavest inntekt, men disse ser også ut til å ha hatt den minst gunstige utviklingen siden siste måling. Etter OECD og EU sine målestokker befinner henholdsvis 25 og 44 prosent av sosialhjelpsmottakerne seg i lavinntektsgruppen i 2002.

Flere sosialhjelpsmottakere med vedvarende lavinntekt

Det er små endringer i andelen personer som har vedvarende lavinntekt, det vil si lavinntekt over en periode på minst tre år. Når en utelater enslige studenter var andelen med vedvarende lavinntekt 2,1 prosent for OECD sin lavinntektsdefinisjon og 8,1 prosent for EU sin metode i treårsperioden 2000-2002. Disse tallene har endret seg lite de siste årene. Det er imidlertid noen grupper som er klart overrepresentert i gruppen med vedvarende lavinntekt. På samme måte som for årlig lavinntekt, er sosialhjelpsmottakere kraftig overrepresentert blant dem med kronisk lave inntekter. I tillegg ser det ut til at det har blitt flere sosialhjelpsmottakere med vedvarende lavinntekt de siste årene. Mens om lag tre av ti sosialhjelpsmottakere hadde kronisk lave inntekter i perioden 1997-1999, gjaldt dette for fire av ti i årene 2000-2002 (EU-definisjon).

Vedvarende lavinntekt

Lavinntektsgrensene er utarbeidet på bakgrunn av mediangjennomsnittet for en treårsperiode, der beløpene er hentet fra den årlige inntekts- og formuesundersøkelsen. For å ha vedvarende lavinntekt må en person ha en gjennomsnittlig husholdningsinntekt etter skatt (per forbruksenhet) som i en treårsperiode var lavere enn lavinntektsgrensen.

Ved bruk av EU sin definisjon får vi en medianinntekt per forbruksenhet som for treårsperioden 2000-2002 på 201 100 kroner i gjennomsnitt per år (omregnet til 2002-kroner). Dette betyr at lavinntektsgrensen (60 prosent av mediangjennomsnittet) for en enslig person vil være 121 000 kroner, omregnet til 2002-kroner. OECD sin definisjon gir tilsvarende en medianinntekt i treårsperioden som omregnet til faste priser i gjennomsnitt var på 166 800 kroner. For OECD sin lavinntektsdefinisjon (50 prosent av mediangjennomsnittet) vil altså lavinntektsgrensen for en enslig person være om lag 83 000 kroner.

Til sammenligning var gjennomsnittet av minstepensjon til enslige i perioden 2000-2002 på 92 600 kroner (omregnet til 2002-kroner).

En annen gruppe der mange har vedvarende lav inntekt er ikke-vestlige innvandrere. Etter en periode der det ble færre innvandrere med vedvarende lavinntekt, ser utviklingen ut til å ha snudd for denne gruppen i 2002. Mens 23 prosent av alle ikke-vestlige innvandrere hadde vedvarende lavinntekt i perioden 1999-2001, økte denne andelen til 31 prosent i treårsperioden 2000-2002 (EU-definisjon). Det er naturlig å se denne utviklingen i forbindelse med utviklingen i arbeidsmarkedet i perioden. Ifølge arbeidsmarkedsstatistikken økte ledigheten blant ikke-vestlige innvandrere betydelig i løpet av 2002, og mer enn for andre grupper.

Norge og Europa

Det er vanskelig å sammenligne forekomsten av lavinntekt i ulike land. Inntektsdata blir samlet inn på ulike måter i ulike land, og dette kan påvirke internasjonale sammenligninger. I tillegg vil ikke inntektsdata fange opp de ulikheter som eksisterer mellom land når det gjelder omfanget av offentlige tjenester, for eksempel rettet inn mot barnefamilier og eldre. I noen land har dette stor betydning for befolkningens velferdsnivå. Data fra Eurostat viser at Sverige hadde den laveste andelen med årlig lavinntekt i 2001 med 9 prosent av befolkningen, tett etterfulgt av Norge og Danmark med en andel på 10 prosent (EU sin målemetode for lavinntekt). Blant mange søreuropeiske land er denne andelen klart høyere. I Italia, Spania, Hellas og Portugal tilhørte om lag hver femte innbygger lavinntektsgruppen i 2001. Det samme gjaldt for Irland som har opplevd en klar økning av lavinntektsgruppen de siste årene.

Statistikkgrunnlaget

Grunnlaget for statistikken er de årlige inntekts- og formuesundersøkelsene for husholdninger. Dette er utvalgsundersøkelser som i årene 1996-2002 årlig omfatter fra om lag 10 000 til 28 000 husholdninger. På bakgrunn av dette datagrunnlaget er det utarbeidet en rekke inntektsindikatorer for ulike grupper. Siktemålet er å belyse endringer som finner sted over tid. I datagrunnlaget inngår også et panel av personer som har blir fulgt over flere år. Dette gjør det mulig å studere forekomsten av vedvarende lavinntekt for ulike grupper av befolkningen. Indikatorene oppdateres årlig.

Tabeller: