65941_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/iffor/aar
65941
Små endringer i inntektsfordelingen
statistikk
2012-03-08T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk
no
iffor, Husholdningenes inntekter, inntektsfordeling, husholdningsinntekt, inntektsklasser, lavinntektsgrenser, EU-skala, OECD-skalaInntekt og formue , Inntekt og forbruk
false

Husholdningenes inntekter, inntektsfordeling, 2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Små endringer i inntektsfordelingen

Inntektsfordelingen endret seg lite fra 2009 til 2010. En økning i kapitalinntektene bidrog likevel til at de som befinner seg i toppen av inntektsfordelingen økte inntektene noe mer enn resten av befolkningen.

Mens 2009 var preget av nedgang i inntektene til de i toppen av inntektsfordelingen på grunn av store aksjetap i kjølvannet av finanskrisen, så økte både aksjeutbyttene og gevinstene igjen i 2010. Dette er inntekter som tradisjonelt har størst inntektsmessig betydning for husholdninger i toppen av fordelingen, og som dermed påvirker utviklingen i inntektsfordelingen.

Kapitalinntektene viktigere for de med høye inntekter

Husholdningenes inntekter består både av yrkesinntekter, kapitalinntekter samt pensjoner og stønader. Husholdningenes inntektssammensetning varierer imidlertid i stor grad med hvor i inntektsfordelingen man befinner seg. For de som ligger aller nederst i inntektsfordelingen er det ulike typer pensjoner og stønader som er viktigste inntektskilde. I 2010 utgjorde ulike pensjoner og stønader 54 prosent av den samlede husholdningsinntekten til den tidelen av befolkningen som hadde lavest inntekt etter skatt per forbruksenhet (se boks for forklaring av inntektsbegrep). Dette var samme andel som året før.

For tidelen av befolkningen med høyest inntekt er det derimot yrkesinntektene som er den viktigste inntektskilden, men i tillegg har også kapitalinntektene stor betydning. I 2010 utgjorde kapitalinntektene 13 prosent av samlet husholdningsinntekt for denne gruppen. Det var en noe høyere andel enn året før (11 prosent).

Fordelingen av husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet for personer (EU-skala). Andel av totalinntekten. Desil 1 og 10. 2006-2010. Prosent

Små endringer i inntektsfordeling etter 2005

Rangerer man befolkningen i ti like store grupper etter størrelsen på husholdningens inntekt, disponerte tidelen med høyest inntekt 20,6 prosent av all inntekt i 2010. Dette var en noe høyere andel enn året før (20,2 prosent). Til sammenlikning disponerte den tidelen av befolkningen som hadde lavest inntekt 4 prosent av all inntekt. Dette var samme andel som i de tre foregående årene.

Det har vært små endringer i inntektsfordelingen de siste årene. I 2010 hadde femdelen av befolkningen med høyest inntekt en gjennomsnittsinntekt som var 3,3 ganger høyere enn gjennomsnittsinntekten til femdelen med lavest inntekt. Det var samme andel som i 2006. Også andre ulikhetsmål viser stor grad av stabilitet i inntektsfordelingen de siste årene.

Inntekt per forbruksenhet

For å kunne sammenlikne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig at man justerer husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Man beregner da inntekt etter skatt per forbruksenhet. Disse forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. TV, vaskemaskin, avis, bredbåndstilknytning, elektrisitetsutgifter etc.). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer, og det er ingen enighet om hvilken skala som er den beste. I inntektsstatistikken er det benyttet to ulike skalaer: OECD-skalaen og EU-skalaen ( http://www.ssb.no/inntekt/ekvi.html ).

Persentiler

En vanlig metode for å studere inntektsforskjeller er å dele inn befolkningen i like store inntektsklasser, for eksempel tidelsgrupper eller desiler. Verdien som avgrenser den tidelen av befolkningen med lavest inntekt blir da kalt for P10, mens verdien som avgrenser den høyeste tidelen kalles P90. Medianen, eller den midterste verdien som deler befolkningen i to like store deler, kalles P50.

Statistikkgrunnlaget

Statistikken omfatter alle registrerte kontante inntekter mottatt av husholdningene i inntektsåret. Fra og med inntektsåret 2004 er inntektsstatistikken en totaltelling som omfatter alle personer i private husholdninger, og som bor i landet ved utgangen av året. Datagrunnlaget er nærmere beskrevet i ” Om statistikken ”.

Tabeller: