9185_not-searchable
/inntekt-og-forbruk/statistikker/iffor/aar
9185
Jevnere inntektsfordeling
statistikk
2008-03-07T10:00:00.000Z
Inntekt og forbruk
no
iffor, Husholdningenes inntekter, inntektsfordeling, husholdningsinntekt, inntektsklasser, lavinntektsgrenser, EU-skala, OECD-skalaInntekt og formue , Inntekt og forbruk
false

Husholdningenes inntekter, inntektsfordeling, 2006

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Jevnere inntektsfordeling

Inntektsforskjellene mellom husholdningene ble mindre fra 2005 til 2006. Redusert aksjeutbytte blant høyinntektshusholdningene og økte lønnsinntekter i den nedre delen av fordelingen bidrog til dette.

Realvekst i husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skala) for personer i ulike deler av inntektsfordelingen. Personer i studenthusholdninger er utelatt.

Inntektsåret 2006 var igjen et godt år for husholdningene. Sammenlignet med året før økte medianinntekten i befolkningen (inntekt etter skatt per forbruksenhet, se boks under) med 2,5 prosent i faste priser. Tilsvarende økning året før var på 3,7 prosent.

Lavest vekst for høyinntektshusholdningene

Rangerer en befolkningen i ulike inntektsklasser etter størrelsen på inntekten, var det personene med de høyeste husholdningsinntektene som hadde den sterkeste inntektsveksten fra 2004 til 2005. Utviklingen fra 2005 til 2006 er på sin side preget av at det er husholdningene i den nederste delen av fordelingen som økte inntektene mest, mens inntektsveksten i toppen av fordelingen stagnerte. For eksempel hadde den 90ende persentilen i fordelingen om lag det samme inntektsnivået i 2006 som året før, mens inntektsklassene like under midten av fordelingen hadde den største inntektsveksten, med 2,6 prosent. Også den delen av befolkningen som var aller nederst i fordelingen hadde realvekst i 2006, men noe mindre enn medianinntekten. Den 10ende persentilen økte for eksempel inntektene med 2,1 prosent fra året før (se figur).

Mindre utbytte, mer lønnsinntekt

Noe av forklaringen på endringen i inntektsfordelingen skyldes nye regler for kapitalbeskatning. På grunn av varslede endringer i utbyttebeskatningen ble det tatt ut svært høye utbytter i 2005. Dette førte til en sterk økning i inntektene til husholdningene i toppen av fordelingen og dermed økt ulikhet. De nye skattereglene for inntektsåret 2006 gjorde det mindre gunstig å ta ut utbytte, med den følge at utbyttene ble kraftig redusert og at fordelingen dermed ble jevnere. For den tidelen av befolkningen med høyest husholdningsinntekt etter skatt falt den andelen som kapitalinntektene utgjør av samlet inntekt fra over 40 prosent i 2005 til bare 15 prosent i 2006. Aksjonærer har likevel mulighet til å hente ut tidligere reinvestert utbytte fra sine selskaper, men opplysninger om dette er ikke tilgjengelig i inntektsstatistikken.

Også utviklingen i arbeidsmarkedet påvirker inntektsfordelingen. Den høye sysselsettingsveksten i 2006 førte til at lønnsandelen økte innenfor inntektsklassene nederst i fordelingen, mens den andelen som ulike trygder og stønader utgjør av samlet husholdningsinntekt ble redusert.

Statistikkgrunnlaget

Statistikken omfatter alle registrerte kontante inntekter som mottas av husholdningene. Fra og med inntektsåret 2004 er inntektsstatistikken en totaltelling som omfatter alle personer i privathusholdninger som bor i landet ved utgangen av året. Datagrunnlaget er gjort nærmere rede for i ”Om statistikken”.

Begreper

Inntekt per forbruksenhet (ekvivalentinntekt)

For å kunne sammenligne inntektene til forskjellige typer husholdninger er det vanlig at man justerer husholdningsinntekten ved hjelp av såkalte ekvivalensskalaer eller forbruksvekter. Man beregner da inntekt etter skatt per forbruksenhet. Disse forbruksvektene skal både ta hensyn til at store husholdninger trenger høyere inntekt enn mindre husholdninger for å ha tilsvarende levestandard, men også at store husholdninger vil ha stordriftsfordeler når det gjelder flere goder (f.eks. TV, vaskemaskin, avis, elektrisitetsutgifter etc.). Det eksisterer flere typer ekvivalensskalaer og det er ingen enighet om hvilken skala som er den beste. I inntektsstatistikken er det benyttet to ulike skalaer, OECD-skalaen og EU-skalaen. Ifølge OECDs skala skal første voksne husholdningsmedlem ha vekt lik 1,0, neste voksne får vekt lik 0,7, mens barn får en vekt lik 0,5 hver. En husholdning på 2 voksne og 2 barn vil dermed ifølge OECDs definisjon måtte ha en inntekt som er 2,7 ganger høyere enn inntekten til én enslig person, for å ha samme økonomiske levestandard. Etter EUs skala, legger en noe mer vekt på at store husholdninger vil oppnå stordriftsfordeler når flere personer bor sammen. Ifølge EUs skala skal første voksne husholdningsmedlem ha vekt lik 1,0, mens neste voksne får vekt lik 0,5 og barn vekt lik 0,3. Etter denne ekvivalensskalaen trenger derfor en tobarnsfamilie bare en samlet inntekt tilsvarende 2,1 ganger inntekten til en enslig, for å ha samme levestandard.

Persentiler

En vanlig metode for å studere inntektsforskjeller er å dele inn befolkningen i like store inntektsklasser, for eksempel tidelsgrupper eller desiler. Verdien (persentilen) som avgrenser den tidelen av befolkningen med lavest inntekt blir da kalt for P10, mens verdien som avgrenser den høyeste tidelen kalles P90. Medianen, eller den midterste verdien som deler befolkningen i to like store deler, kalles P50.

Tabeller: