Arveavgift (opphørt), 2012

Arv Grunnlaget for avgift, dvs. avgiftspliktig arvebeløp, i private skifter. Grunnlaget for beregning av avgift vil være tidligere mottatt gave (forskudd på arv) og arvebeløp mottatt i arveoppgjøret fra samme person. Grunlaget i tabellene viser verdien på det som er mottatt i arv det aktuelle året.

Gave Avgiftspliktig gavebeløp, eller forskudd på arv. Avgiftsfrie gaver er ikke tatt med i statistikken.Grunnen til at gaver under fribeløpet blir registrert er at disse blir regnet med i avgiftsgrunnlaget ved eventuelt senere gave fra samme giver. Dersom summen av tidligere mottatt gave og årets gave kommer over fribeløpet, vil det bli utlignet avgift.  Tabellene omfatter verdien av gave mottatt det aktuelle året, men kun for gaver hvor det er utlignet avgift.

Mottaker Mottaker av arve- eller gavebeløp. En mottaker kan motta arv/gave fra flere givere. Arveavgift er knyttet til samlet beløp mottatt av en mottaker fra en giver.

Giver Arvelater eller giver av gave.

Sak Hver arve- og gavemelding får et saksnummer når de blir registrert av skattefogden. En sak vil være et arveoppgjør i tilfelle arv. I tilfelle gave vil det stort sett være en gaveoverføring fra en giver til en mottaker, men dette kan variere noe (for eksempel fra en giver til to mottakere).

Objekttype Fra rådighetsår 2010 er det mulig å skille på hvilke objekt som er arvet eller motatt i gave. En mottaker kan ha mottatt en andel av et objekt (f.eks 1/2 part av en bolig) eller flere enheter av samme objekttype. Samme mottaker kan ha mottatt flere objekttyper.

Rådighetsdato Datoen hvor mottaker får råderett over arven/gaven. Ligger som regel nært dødsdato til arvelater i arvesaker.

Vedtaksdato Vedtaksdato er den datoen skattefogden fatter vedtak om avgift i saken. Dette tar vanligvis fra et halvt til ett år etter rådighetsdato, men det kan også i spesielle tilfeller ta lengre tid.

Paragraf Avgiftsparagraf. Det finnes tre avgiftparagrafer som er avhengig av mottakerens slektskapsforhold til giver. Avgiftssatsene er ulike:

§0 = Allmennyttige organisasjoner og ektefeller. Ingen avgift.

§4 = Nære slektninger (foreldre og barn).

§5 = Andre.

Det finnes et fribeløp og et beløp som skiller mellom lav og høy avgift. Disse er like for mottakere i §4 og §5, mens avgiftssatsen er ulik.

Avgiftssatser Fra og med 1. januar 2009 er avgiftssatsene for arv/gaver som følger:

Til barn/foreldre: Til andre

Av de første kr 470 000: - ingen avgift - ingen avgift

av de neste kr 330 000: - 6 prosent - 8 prosent

av overskytende: - 10 prosent - 15 prosent

Private skifter hvor avgiftsgrunnlaget er under fribeløpet på 470 000 kroner (nullbo) og arveoppgjør satt under offentlig skifte, inngår ikke i statistikken.

Avgiftssatser Fra og med 1. januar 2003 til 31.12.2008 er avgiftssatsene for arv/gaver som følger:

Til barn/foreldre: Til andre

Av de første kr 250 000: - ingen avgift - ingen avgift

av de neste kr 300 000: - 8 prosent - 10 prosent

av overskytende: - 20 prosent - 30 prosent

Private skifter hvor avgiftsgrunnlaget er under fribeløpet på 250 000 kroner (nullbo) og arveoppgjør satt under offentlig skifte, inngår ikke i statistikken.

Fra og med 1. januar 1999 til 31.12.2002 var avgiftssatsene for arv/gaver som følger:

Til barn/foreldre: Til andre

Av de første kr 200 000: - ingen avgift - ingen avgift

av de neste kr 300 000: - 8 prosent - 10 prosent

av overskytende: - 20 prosent - 30 prosent

Private skifter hvor avgiftsgrunnlaget er under fribeløpet på 200 000 kroner (nullbo) og arveoppgjør satt under offentlig skifte, inngår ikke i statistikken.

Avgiftssatser 1985-1998:

Fram til 1. januar 1999 var fribeløpet på 100 000 kroner.

Eksempel hvor fribeløpet er 200 000 (dvs. perioden 1999 til 2002)

En person som arver 199 000 kroner ett år, vil ikke være med i statistikken, mens en som arver 201 000 kroner vil være oppført med hele beløpet. Eksemplet ovenfor forutsetter at personene ikke har arvet noe tidligere. En person som arver 30 000 kroner vil være med i statistikken hvis han tidligere har mottatt over 170 000 kroner i forskudd på arv fra samme person. Gaver fra felleseie og utdeling fra uskiftet bo til felles arving blir regnet å være gitt med en halvpart fra hver av ektefellene (det vil si at en person kan arve 400 000 kroner, 200 000 fra hver av foreldrene uten at det blir utlignet arveavgift). Arve- og gavesaker i teksten refererer til det året råderetten inntrer (rådighetsdato), det vil si dødsdato på arvelater (lengstlevende arvelater i uskiftet dødsbo) eller når gaven er ytt.