20951_not-searchable
/helse/statistikker/pasient/arkiv
20951
Sykehusene satser mer på dagbehandling
statistikk
2004-04-28T10:00:00.000Z
Helse
no
pasient, Pasienter på sykehus, helseregioner, helseforetak, diagnoser, sykdommer, døgnopphold, innleggelser, polikliniske konsultasjoner, legebesøk, dagbehandlinger, liggedagerHelsetjenester, Helse
false

Pasienter på sykehus2003

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Sykehusene satser mer på dagbehandling

Økningen i aktiviteten ved de somatiske sykehusene i 2003 var relativt stor. Antall heldøgnsopphold har gått opp med 42 000 og dagbehandlinger med over 61 000 siden 2002. Det var 176 500 flere polikliniske konsultasjoner ved sykehus tilknyttet de regionale helseforetakene.

Veksten i antall heldøgnsopphold var om lag 5,4 prosent i 2003, mens antall dagbehandlinger (ved poliklinikker og dagopphold på sykehus i sum) har økt med nesten 15 prosent. Både for dagbehandlinger og heldøgnsopphold er dette den høyeste veksten som er registrert så lenge SSB har publisert tall basert på individdata. (Fra hhv. 2000 og 1989.) Det har for 2003 blitt med nye data for fire små private sykehus uten driftsavtale med helseforetakene, og vekstratene er regnet uten disse. Samtidig som antall heldøgnsopphold har hatt en sterk vekst, er det kun en ubetydelig økning i totalt antall liggedager. Det betyr at gjennomsnittlig liggetid gikk videre nedover, til 5,4 i 2003 fra 5,7 året før.

Helseregionene

Fra 1. januar 2002 overtok staten ansvaret for det meste av spesialisthelsetjenestene, og det ble opprettet fem regionale helseforetak (RHF). RHF-ene har ansvaret for blant annet de statlige somatiske sykehusene, og har også driftsavtaler med flere sykehus eid av stiftelser. I tillegg kjøper helseforetakene tjenester fra private sykehus. En del privatpraktiserende spesialister har avtaler med helseforetakene, men disse er ikke inkludert i pasientstatistikken.

Antall opphold, dagbehandlinger og konsultasjoner, etter regionalt
helseforetak. 2003
  Heldøgns-
opphold
Dagopphold Dagbehandling
poliklinikk
Polikliniske
konsultasjoner
I alt  783 529  206 176  214 158 3 221 669
Helse øst RHF  230 777 48 006 68 465  991 412
Helse Sør RHF  189 958 70 778 50 575  722 154
Helse Vest RHF  148 331 29 045 43 074  593 374
Helse Midt-Norge RHF  107 573 23 117 31 055  526 069
Helse Nord RHF 82 676 24 963 20 527  388 660
Private sykehus uten driftsavtale med helseforetak 24 214 10 267  462  

Helse Sør RHF og Helse Nord RHF hadde de største økningene i antall dagbehandlinger i 2003 med henholdsvis 18 og 16,8 prosent vekst. Stadig flere private aktører anerkjennes som sykehus under ordningen med innsatsstyrt finansiering, og i 2003 ble fire nye godkjent. De kommersielle sykehusenes aktivitet utgjør en liten, men voksende andel av de offentlig finansierte opphold og dagbehandlinger. For heldøgnsoppholdene økte private sykehus uten driftsavtale sin andel fra 1,7 prosent av totalen i 2002 til 3,1 prosent i 2003.

Poliklinikker

Antall polikliniske konsultasjoner ved somatiske sykehus var i 2003 nesten 3 222 000. Dette var en økning på om lag 176 500 konsultasjoner fra året før, eller 5,8 prosent. Tallene omfatter konsultasjoner ved statlige sykehus og private sykehus som har driftsavtale med et regionalt helseforetak. 6 836 konsultasjoner er holdt utenfor i diagnosetabellene på grunn av ugyldig kommunenummer eller fordi pasienten er bosatt i utlandet. Konsultasjoner for private sykehus uten driftsavtale med helseforetakene vil bli publisert senere. Kvinner fikk oftere poliklinisk behandling enn menn. 56 prosent av konsultasjonene gjaldt kvinner.

Diagnoser

For kvinner var muskel- og skjelettlidelser hyppigste årsak til poliklinisk kontakt ved sykehus, etterfulgt av kreft pluss godartede svulster og skader. Etter skader var muskel- og skjelettlidelser og hjerte- og karlidelser hyppigste årsak til poliklinisk kontakt for menn. For barn under ti år var det flest polikliniske kontakter i forbindelse med skader, sykdommer i luftveiene og medfødte misdannelser.

Når det gjelder heldøgnsopphold, forårsaket hjerte- og karlidelser nesten hver syvende innleggelse. Svulster - i hovedsak kreft - var den nest vanligste hoveddiagnosen i 2003 med 10,6 prosent av oppholdene, fulgt av skader og forgiftninger med 10,4 prosent. 780 000 heldøgnsopphold var knyttet til pasienter bosatt i Norge, og nesten 55 prosent av oppholdene var for kvinner. Hos kvinner er det svangerskap, fødsel og barseltid som medfører flest opphold, 68 200 i 2003. De friske nyfødte holdes utenfor i SSBs pasientstatistikk, da regnes kun morens sykehusopphold med. Mennene hadde hjerte- og karlidelser som vanligste hoveddiagnose med i overkant av 65 000 opphold.

Når det gjelder forholdet mellom øyeblikkelig hjelp og planlagte innleggelser, så var det en svak forskyvning i retning av planlagte opphold i 2003. Behov for øyeblikkelig hjelp var registrert ved 63 prosent av heldøgnsoppholdene.

Tabeller: