Pasienter på sykehus, 2001, foreløpige tall

Veksten i antall heldøgnsopphold er den største siden Statistisk sentralbyrå for første gang publiserte landsdekkende tall fra Pasientregisteret mot slutten av 1980-tallet. Fra 1990 til 2000 har det i hovedsak vært jevn vekst i antall opphold på gjennomsnittlig 1,3 prosent hvert år. Fra 1999 til 2000 var det imidlertid en nedgang i antall heldøgnsopphold på 0,8 prosent, mens det nå igjen er vekst.

Sterkest økning i nord og sør

Fra 2000 til 2001 har det vært sterkest økning i heldøgnsopphold for sykehus tilknyttet helseregion Sør og Nord, en vekst på henholdsvis 5,8 og 4,5 prosent. Noe av økningen for helseregion Sør kan tilskrives redusert aktivitet ved Rikshospitalet i 2000 på grunn av flytting, mens aktiviteten er tilbake på normalt nivå i 2001.

Per innbygger er det flest sykehusopphold i helseregion Nord og helseregion Sør.

Heldøgnsoppholdene økte i absolutte tall mest ved sentralsykehusene etterfulgt av lokalsykehusene. Sentralsykehusene, inklusive Aker sykehus, står for flest opphold (39 prosent) etterfulgt av lokalsykehusene (31 prosent) og regionsykehusene (25 prosent).

Dagbehandlinger

I 2001 ble det utført 324 652 dagbehandlinger ved somatiske sykehus, det vil si 30 358 flere enn året før. Dagbehandling omfatter dagopphold ved sykehusavdelinger samt behandling ved poliklinikk som er mer omfattende enn en poliklinisk konsultasjon. I hovedsak består dagbehandling av dagkirurgi, rehabilitering, dialyse og kreftbehandling.

For alle sykdomsgrupper har det vært økning i antall heldøgnsopphold fra 2000 til 2001, med unntak av opphold i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid hvor det har vært en nedgang i antall innleggelser på om lag 3,8 prosent. Dette kan tilskrives lave fødselstall i 2001. Hjerte- og karlidelser, kreftsykdommer og godartede svulster, skader og forgiftninger og sykdommer i åndedrettssystemet utgjør til sammen 45 prosent av alle utskrivninger fra sykehus.

Kjønnsforskjeller

I 2001 var det 397 817 kvinner og 323 641 menn som ble utskrevet fra sykehus. Kjønnsforskjellene kan i stor grad forklares med fødsler og at kvinner lever lenger enn menn. 68 305 innleggelser skyldes svangerskap, fødsel og barseltid.

Menn ligger oftere på sykehus for hjerte- og karlidelser (58 prosent ) enn kvinner, men når det gjelder svulster som hovedsakelig er kreft, har kvinner flest opphold (54 prosent). Innleggelser på grunn av symptomer og ubestemte plager har økt betydelig fra 1993 til 2001 med en vekst på vel 42 prosent. Om lag 50 000 heldøgnsopphold i 2001 skyldtes symptomer og ubestemte plager. Også her er det litt flere innleggelser for kvinner (52 prosent) enn for menn.

Barn

For barn under 1 år var det flest opphold i forbindelse med visse tilstander som oppstår i den perinatale perioden (45 prosent) og opphold i forbindelse med medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik (14 prosent). For barn i alderen 1 til og med 9 år var sykdommer i åndedrettssystemet hyppigste hoveddiagnose (29 prosent).

Tabeller:

• Tabell 1 Pasienter utskrevet fra sykehus, etter alder og diagnose. 2001
• Tabell 2 Pasienter utskrevet fra sykehus, etter kjønn og diagnose. 2001
• Tabell 3 Utskrivninger etter alder, kjønn og bostedsfylke. Omfatter også utlendinger og pasienter med ugyldig bostedskommune. 2001
• Tabell 4 Utskrivninger og liggedager, etter kjønn og alder. 1999-2001
• Tabell 5 Utskrevne pasienter fra og liggedager på somatiske sykehus, etter kjønn og alder. 1998-2001
• Tabell 6 Antall dagbehandlinger ved somatiske sykehus, etter kjønn og bostedsfylke. 2001