20961_not-searchable
/helse/statistikker/pasient/arkiv
20961
Stadig kortere sykehusopphold
statistikk
2001-08-27T10:00:00.000Z
Helse
no
pasient, Pasienter på sykehus, helseregioner, helseforetak, diagnoser, sykdommer, døgnopphold, innleggelser, polikliniske konsultasjoner, legebesøk, dagbehandlinger, liggedagerHelsetjenester, Helse
false

Pasienter på sykehus2000

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Stadig kortere sykehusopphold

Den gjennomsnittlige liggetiden ved somatiske sykehus er nå 6 dager. Liggetiden har gått jevnt nedover i en årrekke. For første gang siden 1994 har det også vært en nedgang i antall heldøgnsopphold. I 1999 var det drøyt 700 000 opphold, mens det var i underkant av 695 000 opphold i 2000.

Til gjengjeld var det en økning på over 22 000 dagbehandlinger ved sykehusene fra 1999 til 2000.

Det har ikke blitt noen endringer i pasientstatistikken for 2000 siden de foreløpige tallene ble publisert.

Heldøgnspasienter bosatt i Norge tilbrakte til sammen 4,15 millioner dager på sykehus i 2000. Dette tilsvarer en nedgang på 2,6 prosent siden 1999. Det var 6 liggedager i snitt per opphold. Gjennomsnittlig liggetid har gått jevnt nedover i en årrekke. Antall liggedager per utskrivning gikk ned fra 7,5 i 1989 til 7,0 i 1992 og 6,5 i 1996.

Menn og kvinner ligger i gjennomsnitt like lenge på sykehus. Sykehusoppholdene blir i hovedsak lengre jo eldre pasienten er. Aldersgruppen 5-9 år har en gjennomsnittlig liggetid på 3,3 dager, mens pasienter på 80 år eller mer har 8,3 dager.

Færre heldøgnsopphold

Fra 1999 til 2000 var det en liten nedgang på 0,8 prosent i antall heldøgnsopphold til 694 703. Av disse var 587 opphold for privatbetalende pasienter og 2 729 for bosatte i utlandet.

Fra 1993 til 1994 var det en nedgang i antall registrerte heldøgnsopphold, men siden har det vært en vekst til og med 1999. Økningen på 3 prosent fra 1997 til 1998 var den største i denne perioden.

Dagbehandling omfatter dagopphold ved sykehusavdelinger samt behandling ved poliklinikk som er mer omfattende enn en poliklinisk konsultasjon. I hovedsak omfatter dagbehandling dagkirurgi, rehabilitering, dialyse og kreftbehandling. Det var en økning på 8,2 prosent i antall dagbehandlinger fra 1999 til fjorårets 294 294. Av disse var nesten 130 000 dagopphold, det vil si en kortvarig sykehusinnleggelse. Antall polikliniske konsultasjoner for 2000 (endelige tall) blir for øvrig publisert av Statistisk sentralbyrå i uke 38.

Flest hjerte- og karpasienter

Når det gjelder heldøgnsopphold, er det fremdeles hjerte- og karlidelser som er hyppigste årsak til innleggelse (nesten 15 prosent), deretter følger kreft, skader og forgiftninger, graviditet og fødsel, sykdommer i åndedrettssystemet og i fordøyelsesorganene.

I 2000 ble 691 974 heldøgnspasienter bosatt i Norge skrevet ut fra somatiske sykehus, hvorav 307 288 var menn og 384 686 var kvinner. For kvinner er det svangerskap, fødsel og barseltid som medfører flest opphold, nærmere bestemt 71 036. Hvis en ser bort fra disse oppholdene, ligger kvinner bare så vidt mer på sykehus enn menn. Kvinner lever også lenger enn menn, slik at en overvekt av sykehusopphold for kvinner ikke trenger å si noe om større sykelighet enn hos menn.

Menn ligger oftere på sykehus for hjerte- og karlidelser enn kvinner. Her sto de for 58 prosent av de vel 100 000 oppholdene. Når det gjelder svulster (i hovedsak kreft) og sykdommer i muskel-/ skjelettsystemet og bindevev, har kvinner flest heldøgnsopphold med henholdsvis 54 og 57 prosent.

Tabeller: