33303
/helse/statistikker/helse_statres/aar
33303
Økt ressursbruk i statlig spesialisthelsetjeneste
statistikk
2009-10-29T10:00:00.000Z
Helse
no
helse_statres, Spesialisthelsetjenesten - StatRes (opphørt), sykehus, helseforetak, helseregion, psykisk helsevern, psykiatriske institusjoner, rusmiddelomsorg, rusbehandlingsinstitusjoner, somatiske helsetjenester, driftskostnader, investeringer, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, psykologer), legespesialister, liggedager, oppholdsdøgn, døgnplasser, dagbehandlinger, innleggelser, tvangsinnleggelser, polikliniske konsultasjoner, ettervern, utskrivninger, ambulanseoppdrag, ambulansebiler, sykebiler, ambulansebåter, luftambulanserHelsetjenester, Helse
false

Spesialisthelsetjenesten - StatRes (opphørt)2008

Denne statistikken er opphørt. Liknende statistikk finnes i statistikken Spesialisthelsetjenesten.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Økt ressursbruk i statlig spesialisthelsetjeneste

Driftskostnadene for statens produksjon av spesialisthelsetjenester var på 84 milliarder kroner i 2008. Dette er en økning på 6,1 prosent fra 2007.

Driftskostnadene for statens produksjon av spesialisthelsetjenester beløp seg til 84 milliarder kroner i 2008. Dette er en økning på 6,1 prosent fra 2007. Driftskostnader for helseforetakenes egenproduksjon inkluderer kjøp av varer som regnes som rene innsatsfaktorer i produksjonen (for eksempel innleie av helsepersonell), mens kjøp av helhetlige helsetjenester fra andre produsenter holdes utenfor.

Driftskostnadene økte for alle av statens helseforetak

Helse Sør-Øst er den største helseregionen og står for 55 prosent av produksjonen målt i driftskostnader. Det er denne regionen som også har de største helseforetakene, Ullevål universitetssykehus HF og Rikshospitalet HF, med henholdsvis 8,9 og 8,2 prosent av driftskostnadene for all statlig produksjon. Dernest finner vi Helse Bergen HF (8,0 prosent) og St. Olavs Hospital HF (7,2 prosent) som andre store helseforetak.

Tall og statistikk for den private delen av spesialisthelsetjenesten er holdt utenfor statistikken i StatRes. For sammenligning på tvers av sektorene, se http://www.ssb.no/sykehus/ . Driftskostnader i privat spesialisthelsetjeneste beløper seg til snaut 8 milliarder kroner. Av private foretak/konsern som produserer spesialisthelsetjenester er det Lovisenberg Diakonale Sykehus AS (1 milliard kroner), Diakonhjemmet Sykehus AS (1 milliard kroner) og Haraldsplass (0,5 milliarder) som er størst.

Over 80 000 årsverk

Den statlige spesialisthelsetjenesten hadde drøyt 82 000 avtalte årsverk1(korrigert for lange fravær) i 2008. 72,5 prosent av disse var innenfor somatiske institusjoner, 18,7 prosent tilhører institusjoner i psykisk helsevern, 1,5 prosent tilhører rusbehandlingsinstitusjoner og 7,3 prosent tilhører andre tjenesteområder.

Staten er den dominerende sektoren i spesialisthelsetjenesten, og 87 prosent av alle avtalte årsverk tilhører statlig sektor. Innenfor somatiske tjenester, som er det største tjenesteområdet i spesialisthelsetjenesten, var 91 prosent av årsverkene statlige. Rusbehandling er tjenesteområdet som er minst statlig dominert, med 44 prosent av de avtalte årsverkene knyttet til staten. Helseregionene Sør-Øst og Vest er mindre statlig dominert enn Midt-Norge og Nord.

Færre døgnopphold

Antall døgnopphold fortsetter å gå ned slik det har gjort i mange år allerede. Tilsvarende øker antall polikliniske behandlinger. Nedgang i antall dagbehandlinger kan skyldes omdefinering av behandlingstilbudet innenfor alle områder, særlig psykisk helsevern.

Pasientstatistikken fordelt på hoveddiagnosegrupper (HDG) viser enkelte trender om en ser på perioden 2002 til 2008. For enkelte hoveddiagnoser, for eksempel sykdommer i øyet mv. og sykdommer i hud og underhud, har antallet døgnopphold gått ned. Dagbehandlinger har hatt den største relative økningen 2002-2008, med 50 prosent. Sykdommer i blod mv., sykdommer i nervesystemet og sykdommer i muskel- og skjelettsystemet er eksempler på hoveddiagnoser der det har vært en stor økning i antall dagbehandlinger.

Antall korrigerte DRG-vekter er en ny indikator for aktiviteten i den statlige spesialisthelsetjenesten. DRG-vekter, eller kostnadsvekter, er et sentralt instrument for beregning av innsatsstyrt finansiering. Innsatsstyrt finansiering er avgrenset til somatiske tjenester. DRG-systemet korrigerer for hvor ressurskrevende sykehusbehandlingen forventes å være. En kort poliklinisk kontakt og et langt sykehusopphold vektes i forhold til et gjennomsnittlig sykehusopphold, hvor verdien er satt lik 1. DRG-vektene er korrigert etter helseforvaltningens prisregler.

Regnet i korrigerte DRG-vekter stod Helse Sør-Øst for 57 prosent, Helse Vest 18 prosent, Helse Midt-Norge 15 prosent og Helse Nord 10 prosent av produksjonen i statlig somatisk virksomhet.

Stabile enhetskostnader

I år publiseres også nye indikatorer for produktivitet og enhetskostnader for somatiske tjenester i staten. Som mål på enhetskostnader har SSB hentet indikatorer fra SINTEFs SAMDATA-rapporter ( www.samdata.no ), driftskostnader (med og uten avskrivninger) per DRG-poeng. SINTEF opererer med en annen populasjonsavgrensing enn Statres og tallene vil av den grunn ikke være sammenlignbare med de andre indikatorene i Statres. Sett for hele landet holder enhetskostnadene seg stabile fra 2007 til 2008. Det relative kostnadsnivået ser ut til å være høyere nord i landet enn i sør.

Resultater - gjennomsnittlig antall ventedager

Gjennomsnittlig ventetid for ordinært avviklede henvisninger etter tjenesteområde er den første publiserte resultatindikatoren i StatRes spesialisthelsetjeneste. Denne indikatoren måler antall dager fra en henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten til pasienten er tatt til utredning eller behandling. I perioden 2006-2008 har gjennomsnittlig ventetid totalt sett økt fra 71 til 73 dager. Ventetiden har økt for somatiske institusjoner og rusbehandlingsinstitusjoner, mens innenfor psykisk helsevern har ventetiden gått ned.

Den statlige spesialisthelsetjenesten inngår i StatRes - Statlig ressursbruk og resultater. Formålet med StatRes er å vise hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i ulike statlige virksomheter og hvilke resultater som følger av ressursinnsatsen. Hensikten er å gi allmennheten og styresmaktene bedre kunnskap om statlig virksomhet.

1Tall for avtalte årsverk for korrigert for lange fravær (legemeldt sykefravær) og fødselspermisjon.