33301
/helse/statistikker/helse_statres/aar
33301
Høyere driftskostnader i statlig spesialisthelsetjeneste
statistikk
2008-10-30T10:00:00.000Z
Helse
no
helse_statres, Spesialisthelsetjenesten - StatRes (opphørt), sykehus, helseforetak, helseregion, psykisk helsevern, psykiatriske institusjoner, rusmiddelomsorg, rusbehandlingsinstitusjoner, somatiske helsetjenester, driftskostnader, investeringer, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, psykologer), legespesialister, liggedager, oppholdsdøgn, døgnplasser, dagbehandlinger, innleggelser, tvangsinnleggelser, polikliniske konsultasjoner, ettervern, utskrivninger, ambulanseoppdrag, ambulansebiler, sykebiler, ambulansebåter, luftambulanserHelsetjenester, Helse
false

Spesialisthelsetjenesten - StatRes (opphørt)2007

Denne statistikken er opphørt. Liknende statistikk finnes i statistikken Spesialisthelsetjenesten.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Høyere driftskostnader i statlig spesialisthelsetjeneste

Driftskostnadene for statlig spesialisthelsetjeneste utgjorde i 2007 om lag 87,8 milliarder kroner. Dette er en vekst på 9 prosent fra året før. Den sterkeste veksten fant sted innenfor psykisk helsevern og behandling av rusmiddelmisbrukere.

Veksten fra 2006 til 2007 for statlig spesialisthelsetjeneste var i alt på 7,2 milliarder kroner. Med statlig spesialisthelsetjeneste menes her aktiviteter og tjenester innenfor helseforetak (HF) og regionale helseforetak (RHF), samt i private sykehus og institusjoner med driftsavtale med (regionale) helseforetak (RHF/HF). Driftskostnadene økte innenfor alle fagområder. En viktig årsak til dette var at helseforetakene fikk sterkt økte kostnader til pensjonsinnbetalinger. Den prosentvis største veksten fant sted innenfor psykisk helsevern for voksne, som steg med 11,8 prosent.

Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere steg med 10,5 prosent og psykisk helsevern for barn og unge med 9,5 prosent. Den laveste veksten var innenfor somatikken, som steg med 8,6 prosent. Det har vært forholdsvis små endringer i de relative andelene av driftskostnadene som går til henholdsvis lønn, varer og tjenester samt medisiner innenfor somatisk sektor. Andelene har vært stabile også i perioden 2005 til 2007.

Nedgang i døgnopphold og økning i poliklinisk behandling

Det har vært en nedgang i antall døgnopphold innenfor statlig spesialisthelsetjeneste fra 2006 til 2007 på 0,5 prosent. Nedgangen har vært sterkest innenfor psykisk helsevern for barn og unge, der den var på 15 prosent, mens det var en økning i psykisk helsevern for voksne på 2,7 prosent. På den annen side fortsetter trenden med flere polikliniske konsultasjoner. Innenfor psykisk helsevern for barn og unge var det en økning på 9,9 prosent, mens det innenfor rusbehandlingen var 14,4 prosent flere polikliniske konsultasjoner. Antall døgnplasser gikk ned med 2 prosent samlet, også dette en trend over mange år.

Somatiske behandlinger innenfor hoveddiagnosegrupper

Pasientstatistikken fordelt på hoveddiagnosegrupper (HDG) viser to trender om en ser på perioden 2002 til 2007. Hoveddiagnosegrupper er en temmelig grov samleinndeling i beslektede diagnoser, men de kan gi en pekepinn på den overordnete utviklingen. Den ene trenden er en relativt sterk forskyvning mellom døgnopphold og dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner. I perioden 2002 til 2007 økte døgnopphold med 9,8 prosent, mens dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner økte med henholdsvis 55,1 og 22,5 prosent. Den andre trenden er at en ser en svært ulik utvikling mellom de forskjellige hoveddiagnosegruppene. Den største forskyvningen ser en på HDG-en Sykdommer i øyet og øyets omgivelser. Her har det vært en nedgang i døgnopphold på 30,9 prosent, mens det har vært en økning i dagbehandlinger på 24,9 prosent. Økningen i polikliniske behandlinger var på 8,9 prosent.

Den statlige spesialisthelsetjenesten inngår i StatRes - Statlig ressursbruk og resultater. Formålet med StatRes er å vise hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i ulike statlige virksomheter og hvilke resultater som følger av ressursinnsatsen. Hensikten er å gi allmennheten og styresmaktene bedre kunnskap om statlig virksomhet.