33299_not-searchable
/helse/statistikker/helse_statres/aar
33299
Sterk vekst i driftskostnadene
statistikk
2007-10-25T10:00:00.000Z
Helse
no
helse_statres, Spesialisthelsetjenesten - StatRes (opphørt), sykehus, helseforetak, helseregion, psykisk helsevern, psykiatriske institusjoner, rusmiddelomsorg, rusbehandlingsinstitusjoner, somatiske helsetjenester, driftskostnader, investeringer, helsepersonell (for eksempel leger, sykepleiere, psykologer), legespesialister, liggedager, oppholdsdøgn, døgnplasser, dagbehandlinger, innleggelser, tvangsinnleggelser, polikliniske konsultasjoner, ettervern, utskrivninger, ambulanseoppdrag, ambulansebiler, sykebiler, ambulansebåter, luftambulanserHelsetjenester, Helse
false

Spesialisthelsetjenesten - StatRes (opphørt)2006

Denne statistikken er opphørt. Liknende statistikk finnes i statistikken Spesialisthelsetjenesten.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Sterk vekst i driftskostnadene

Driftskostnader for statlig spesialisthelsetjeneste utgjorde i 2006 om lag 80,5 milliarder kroner. Dette omfatter regionenes kostnader for å gi befolkningen i sitt geografiske område et tilbud om spesialisthelsetjenester, uavhengig av om kostnadene brukes til drift av egne sykehus og institusjoner, til driftsavtaler inngått med private eller kjøp av helsetjenester fra private aktører og i utlandet. Det var i 2006 fem regionale helseforetak (RHF).

Sterk vekst i driftskostnadene

Veksten fra 2005 for spesialisthelsetjenesten var i alt på 6,4 milliarder kroner, eller 8,7 prosent. Den største veksten i absolutte tall finner vi for somatiske spesialisthelsetjenester som i 2006 fikk vel 4,5 milliarder kroner mer enn året før. Dette tilsvarer en vekst på 8,4 prosent. En del av økningen skyldes at de regionale helseforetakene har fått nye oppgaver og slik utvidet sitt ansvarsområde gradvis fra innføringen av sykehusreformen i 2002. Tilskuddene til RHF-ene fra Helse- og omsorgsdepartementet har økt hvert år etter innføringen av reformen på grunn av nye oppgaver.Dette gjelder større ansvar for private opptreningsinstitusjoner, pasienttransport, pasientskadeerstatning og finansiering av TNF-hemmere (betennelseshemmende legemidler som blant annet brukes ved behandling av revmatiske sykdommer og hudsykdommer). Flere av disse oppgavene har tidligere blitt finansiert via NAV.

Sterk relativ vekst innenfor psykisk helsevern

Den største relative veksten fra 2005 til 2006 finner vi imidlertid for driftskostnader for psykisk helsevern for barn og unge, hvor veksten på nesten 0,3 milliarder kroner utgjorde 13,3 prosent. Dette reflekterer økt aktivitet på området og er i tråd med politiske målsetninger gitt av Helse- og omsorgsdepartementet.

Stabil fordeling mellom tjenesteområder

Av de totale driftskostnadene gikk 93 prosent til de fire tjenesteområdene somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern for voksne, psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk. De resterende 7 prosentene inkluderer kostnader forbundet med administrasjon i RHF-ene, rekrutteringspolitiske tiltak, ambulanse-/luftambulansetjeneste og transport av syke og helsepersonell.

Fordelingen mellom de ulike tjenesteområdene har vært stabil i 2005 og 2006. Mens 72 prosent gikk til somatiske spesialisthelsetjenester og 15 prosent til psykisk helsevern for voksne, fikk psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk begge 3 prosent av de totale driftskostnadene.

Flere polikliniske konsultasjoner

Samlet for statlig spesialisthelsetjeneste ble det i 2006 registrert vel 1,1 millioner flere polikliniske konsultasjoner enn i 2002, en økning på nesten 29 prosent. Særlig sterk vekst finner vi innenfor psykisk helsevern for barn og unge, hvor antall konsultasjoner er mer enn fordoblet.

Litt færre døgnplasser

Samlet har det vært en svak reduksjon i antall døgnplasser i spesialisthelsetjenesten. Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere kom inn som nytt tjenesteområde i 2004 og motvirker til dels nedgangen i døgnplasser innenfor øvrige områder. Her må det legges til at private rusbehandlingsinstitusjoner i 2004 ble behandlet på en annen måte i statistikken enn ved senere år, slik at vi finner en tilsynelatende nedgang fra 2004 til 2005.

Reduksjonen i døgnplasser ledsages av reduksjon i antall oppholdsdøgn. Denne nedgangen har vært særlig tydelig for institusjoner i psykisk helsevern for voksne, og den kan delvis forklares med veksten i poliklinisk virksomhet.