Personer med nedsatt funksjonsevne

Yrkesaktivitet har mye å si for helsen

Publisert:

Personer med nedsatt funksjonsevne scorer gjennomgående dårligere på helse- og levekårsindikatorer sammenlignet med hele befolkningen. Dette henger sammen med at de er mindre yrkesaktive og har lavere utdanning. I tillegg har flere funksjonshemmede en passiv livsstil, og de deltar mindre i sosiale aktiviteter.

Å ha nedsatt funksjonsevne er ikke det samme som å ha dårlig helse, men det medfører en helserisiko. Andelen med dårlig helse er nemlig høyere blant funksjonshemmede enn i resten av befolkningen. Sammenlignet med personer uten nedsatt funksjonsevne har kvinner i denne gruppen ni ganger så høy risiko for å ha dårlig helse, mens mennene løper syv ganger så stor risiko. På den annen side sier tre av fire funksjonshemmede at helsen er god. Dette fremgår av rapporten like vilkår ? Helse og levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne .

Mer vanlig med psykiske problemer

Nesten halvparten av personene med nedsatt funksjonsevne har betydelige psykiske vansker. Forhold som gir redusert livskvalitet for mange, som søvnproblemer, ensomhet og rastløshet, er langt mer utbredt i grupper med nedsatt funksjonsevne. 70 prosent av befolkningen sier at de har følt seg glade mesteparten av tiden i en måleperiode på fire uker, mens kun 40 prosent i gruppen med nedsatt funksjonsevne sier det samme. Det er særlig unge funksjonshemmede som har betydelige psykiske vansker, og som i liten grad har følt seg glade.

 

Yrkesaktivitet har mye å si

I tillegg til sykdom, skader og medfødte forhold som kan være årsak til funksjonsvanskene, setter også strukturelle forhold rammer rundt valg av livsstil og levevaner - noe som igjen påvirker levestandard og aktivitet. Både økonomi, utdanning, sysselsetting, opplevelse av trygghet og tilgjengelighet til ulike fasiliteter påvirker den enkeltes mulighet for å utfolde seg og være i aktivitet.

I grupper med nedsatt funksjonsevne mottar langt flere pensjon og stønader fra folketrygden, flere har kort utdanning, og det er en større andel som ikke er i arbeid. De to sistnevnte forholdene ser ut til å henge klart sammen med helsetilstanden. Blant funksjonshemmede har de med lang utdanning samt de som er i arbeid, bedre helse enn dem som har kort utdanning, eller som ikke er i arbeid. I en flervariabelanalyse der det tas høyde for ulike faktorer som antas å gi økt risiko for dårlig helse, er det sysselsetting og utdanningsnivå som har sterkest forklaringskraft for risiko for dårlig helse. Andre variabler som inngår i analysen, er alder, kjønn, levevaner, sosial støtte, nettverk, deltagelse med mer. Tall fra arbeidskraftsundersøkelsen viser at vel 40 prosent av funksjonshemmede er sysselsatt (AKU 2010). Undersøkelsen viser også at én av fire funksjonshemmede som ikke er sysselsatt, sier at de ønsker seg arbeid. Utdanningslengde øker sjansen for å komme i arbeid; tidligere studier antyder at effekten av utdanning mest sannsynlig er større for personer med nedsatt funksjonsevne sammenlignet med befolkningen generelt.

Nedsatt funksjonsevne

15 prosent i befolkningen har nedsatt funksjonsevne i henhold til avgrensningen som er benyttet her:

Nedsatt hørsel er vansker med å høre hva som blir sagt i en normal samtale med minst to andre, eventuelt med bruk av høreapparat.

Nedsatt syn er vansker med å se vanlig tekst i aviser selv med normal bruk av briller eller kontaktlinser.

Bevegelsesvansker er vansker med å gå i trapper opp og ned en etasje uten å hvile eller å gå en fem minutters tur i noenlunde raskt tempo, problemer med å bære en gjenstand på fem kilo eller vansker med å kle av og på seg på egen hånd.

Kognitive vansker er store vansker med å konsentrere seg eller huske ting.

Psykiske vansker - en har da i stor eller noen grad vært plaget med følelse av nervøsitet eller indre uro, vært stadig redd eller engstelig, hatt følelse av håpløshet med tanke på fremtiden, vært nedtrykt, tungsindig, mye bekymret eller urolig i løpet av en 14 dagers periode.

En person har nedsatt funksjonsevne dersom han eller hun i tillegg til å ha en eller flere av vanskene som er nevnt over, har helseproblemer som påvirker hverdagen i stor eller noen grad .

I tillegg til utdanning og sysselsetting er mange av forholdene som gir høyere helserisiko i grupper med nedsatt funksjonsevne, et resultat av situasjonen de er i, og barrierer de møter. Det er langt flere med nedsatt funksjonsevne som føler seg utrygge i området der de bor, og som sier at de har følt seg behandlet dårligere enn andre. Opplevelse av trygghet og likeverd påvirker mest sannsynlig aktivitetsnivået. Personer med nedsatt funksjonsevne deltar i mindre grad i sosiale aktiviteter på fritiden sammenlignet med befolkningen totalt. En del med nedsatt funksjonsevne gir også uttrykk for at det er vanskelig å delta på grunn av helseproblemer, funksjonsvanker eller hindringer i omgivelsene (utemiljø, transport og så videre).

Figur 1. Andel med meget god eller god helse. Prosent. 2008

Figur 2. Andel med betydelige psykiske vansker (HSCL > 1,75). 2008. Prosent

Mer fedme og inaktivitet

Helse og livsstil henger tett sammen. I tillegg til fysisk aktivitet har kosthold og bruk av rusmidler betydning for sannsynligheten for å utvikle helseproblemer. Det er mange som er fysisk aktive i gruppen med nedsatt funksjonsevne, men samtidig er det høye forekomster av inaktivitet og fedme sammenlignet med nivået i befolkningen. Fedme og inaktivitet øker risikoen for dårlig helse både blant dem med nedsatt funksjonsevne og i befolkningen totalt. Det er også flere med nedsatt funksjonsevne som røyker. Kontrollert for andre forhold slår imidlertid ikke røyking ut som en faktor som øker risikoen for dårlig helse i gruppen med nedsatt funksjonsevne. Alkoholforbruket i gruppen er omtrent på samme nivå som i befolkningen totalt.

I tråd med tidligere undersøkelser viser også denne kartleggingen at tilrettelegging for utdanning og arbeid er viktige faktorer for å bringe grupper med nedsatt funksjonsevne i retning av økt aktivitet og bedre helse.

Kontakt