118903
118903
forskning
2012-05-21T07:00:00.000Z
no

Kraftig økning i gravides sykefravær

Publisert:

Sykefraværet for sysselsatte gravide som fikk sitt første barn økte med 50 prosent, fra 16 til 24 prosent, i perioden 1995-2007. Etter fødselen faller imidlertid sykefraværet tilbake til nivået før svangerskapet. Det tyder på at høyere sykefravær blant kvinner i liten grad skyldes ”dobbel byrde” som mor og yrkeskvinne.

Det viser studien Sick leave before, during and after pregnancy av Karsten Marshall Elseth Rieck ved Universitetet i Bergen og Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå. Forskerne ser på sykefraværsmønstre før, under og etter graviditet for over 175 000 yrkesaktive kvinner som får sitt første barn i perioden 1995-2008. Ved å følge de samme kvinnene gjennom flere år før og etter fødselen, undersøker forskerne hvordan det NAV-registrerte sykefraværet er knyttet til kvinnenes bevegelser inn og ut av arbeidsmarkedet.

Graviditet øker sykefraværet

Forskerne finner at sykefraværet øker fra unnfangelsesmåneden, og at det fortsetter å øke gjennom svangerskapet. Sykefraværet under svangerskapet har økt mye, fra 16 prosent i 1995 til 24 prosent i 2007.

Forskerne har undersøkt om stadig høyere gjennomsnittsalder for førstegangsfødende og økt sannsynlighet for tvillingfødsel kan forklare fraværsøkningen. Forskerne finner ikke holdepunkter for dette. Tvert imot er det først og fremst blant de yngre førstegangsfødende at sykefraværet øker mest.

Ingen tegn til ”dobbel byrde”

Tidligere studier har vist at sykefraværsprosenten for menn har vært uforandret siden 1979. Derimot har fraværet for kvinner gått fra å være lavere enn menns fravær i 1979, til å bli rundt 60 prosent høyere (Kostøl og Telle, 2010). Utviklingen i kvinners sykefravær er blant annet blitt forklart med ”dobbel byrde”-hypoteser, det vil si at kvinner yrkesdeltakelse har økt uten at byrden i hjemmet med husarbeid og barnepass har blitt tilsvarende redusert.

Rieck og Telle finner imidlertid få, om noen, tegn til at ”dobbel byrde”-hypoteser kan forklare at kvinner har mye høyere sykefravær enn menn. For når forskerne ser på sykefraværet til de førstegangsfødende kvinnene ett til tre år etter fødselen, finner de at sykefraværet faller tilbake til nivået det var på før svangerskapet. ”Dobbel byrde”-hypoteser tilsier at sykefraværet forble høyt etter svangerskapet, noe forskerne altså ikke finner.

Forbehold ved studie

Studien benytter sykefraværsdata fra NAV og fanger således ikke opp korttidssykefravær (under 2 uker). En metodisk hovedutfordring er at sykefravær kun kan måles for kvinner som forblir sysselsatt, og for å kunne måle eksistensen av en ”dobbel byrde” må man derfor gjøre antakelser om hva sykefraværet til de kvinnene som forlater arbeidslivet ville vært dersom de hadde forblitt sysselsatt. Betydningen av ulike forutsetninger drøftes i artikkelen. Det som synes viktigst for konklusjonen om at kvinners sykefravær ikke øker etter fødselen, er hvordan sykefravær i forbindelse med etterfølgende svangerskap håndteres. Tas sykefravær under etterfølgende svangerskap med, så er sykefraværet etter den førstefødtes fødsel høyere enn sykefraværet før den førstefødtes fødsel. Tas derimot sykefravær under etterfølgende svangerskap ikke med, så er sykefraværet etter førstefødtes fødsel om lag på samme nivå som før kvinnen fikk sitt første barn.



Les hele studien Sick leave before, during and after pregnancy

Se relevant studie Sykefraværet i Norge de siste tiårene: Det handler om kvinnene

 

Mer informasjon:

Forskningsleder Kjetil Telle i Statistisk sentralbyrå, tlf. 980 60 779 og tel@ssb.no

Doktorgradsstipendiat Karsten Marshall Elseth Rieck ved Universitetet i Bergen, tlf. 55 58 92 22 og karsten.rieck@econ.uib.no