7469_om_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/entjeneste/hvert-3-aar
7469_om
statistikk
2012-12-19T10:00:00.000Z
Energi og industri;Varehandel og tjenesteyting
no
true

Energibruk i tjenesteytende næringer (opphørt)2011, foreløpige tall

Denne statistikken er opphørt.

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Energibruk i tjenesteytende næringer (opphørt)
Emne: Energi og industri

Ansvarlig seksjon

Seksjon for energi- og miljøstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Næringsbygg: Med næringsbygg menes her bygning der det drives næringsvirksomhet, både offentlig og privat virksomhet. Det vil si at offentlige virksomheter som skole, barnehage, sykehus, sykehjem med mer også omfattes av begrepet næringsvirksomhet i denne statistikken. Unntaket er private boliger. I bygninger der det både er boliger og næringsvirksomhet er det hovedaktiviteten som avgrenser om bygningen defineres som næringsbygg eller bolig. Dersom næringsvirksomheten tar opp over halvparten av arealet i en bygning defineres bygningen som næringsbygg.

Bygningstype: Beskriver bygningens bruksområde. For eksempel sykehus, barnehage eller kontorbygning. I Matrikkelen er bygningene innenfor tjenesteytende næringer delt inn i nærmere 100 ulike bygningstyper på det mest detaljerte tresifrete nivå, i tillegg til mer aggregerte byggtyper på 1 og 2 siffer nivå.

Næring: Næringen beskriver hovedaktiviteten i bygningen. Ofte er hovedaktiviteten i en bygning sammenfallende med bygningstype. For eksempel sykehus og varehandel. I noen bygninger kan det likevel være vanskelig å definere hovedaktivitet ut i fra bygningstype, eller det er en rekke ulike typer aktiviteter i en bygning. Vi har derfor med et spørsmål i undersøkelsen der vi ber oppgavegiver om å fordele arealet i bygningen etter virksomhet.

Energibruk: Omfatter alle energivarer som blir brukt i bygningen. Det gjelder enten det er til romoppvarming, varmtvann, kjøling, lys, elektriske apparater eller andre formål. De vanligste energivarene i næringsbygg er strøm, fjernvarme, fyringsoljer, parafin, gass og pellets, men også andre energivarer som ved, nærvarme fra nabobygg skal med dersom det blir brukt til energiformål i bygningen. Det er faktisk tilført energi til bygningskroppen som oppgis. Dette tilsvarer vanligvis den energien som bygningseiere blir fakturert for fra energileverandør.

Areal: Vi beregner i denne undersøkelsen energibruk per kvadratmeter oppvarmet bruksareal. Oppvarmet areal er bygningens bruttoareal minus areal som ikke blir varmet opp (evt. kjølt ned).

Temperaturkorrigert energibruk: Temperaturkorrigeringen er gjort ved bruk av graddagstall. Antall graddager er et mål på oppvarmingsbehovet. Det antas at det ikke er noe oppvarmingsbehov når døgnmiddeltemperaturen overstiger 17 °C. Graddagstallet for et døgn defineres som antall grader døgnmiddeltemperaturen ligger under17 °C. Energibruken er temperaturkorrigert ved å graddagskorrigere den delen av den totale energibruken i bygget som er temperaturavhengig. Dette gjøres for hvert bygg utfra forholdet mellom graddagstallet i det aktuelle året og tilhørende normal (1961-1990), for den kommunen bygget ligger i. Andelen energibruk som er temperaturavhenging er ulik for ulike byggtyper.

Ved utregning av temperaturkorrigert energibruk er andelene i tabellen nedenfor brukt. 

  Temperaturavhengig andel etter byggtype  
31 Kontorbygning 0,4
32 Forretningsbygning 0,25
51 Hotellbygning 0,2
52 Bygning for overnatting 0,2
53 Restaurantbygning 0,2
61 Skolebygning 0,6
62 Universitets- og skolebygning 0,6
65 Idrettsbygning 0,6
653 Svømmehall 0,4
66 Kulturhus 0,6
67 Bygning for religiøse aktiviteter 0,9
69 Annen kultur og forskningsbygning 0,6
71 Sykehus 0,4
72 Sykehjem 0,4
73 Primærhelsebygning 0,4
732 Daghjem/helse og sosialbygning 0,6
81 Fengselsbygning 0,5
82 Beredskapsbygning 0,4

Standard klassifikasjoner

Bygningstypene i denne publiseringen er klassifisert etter Norsk standard, NS 3457, for bygningstyper (Matrikkelen).

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Nasjonalt nivå.

Hyppighet og aktualitet

Undersøkelsen for 2011 er den andre av slike undersøkelser. Den første var for 2008. Undersøkelsene vil bli gjennomført periodisk, antagelig hvert tredje år. Foreløpige tall publiseres ca. 10-12 måneder etter utgangen av referanseåret. Endelige tall publiseres ca. 1.5 år etter referanseåret.

Internasjonal rapportering

Ikke relevant

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Grunndata for denne statistikken er lagret i Oracle database.

Bakgrunn

Formål og historie

Formålet med statistikken er å synliggjøre energibruk, oppvarmingsutstyr og enøk i næringsbygg i tjenesteytende næringer, og se på energibruk knyttet opp mot egenskaper ved byggene. Det er også et mål å benytte statistikken til å bedre tallene for energibruk innenfor tjenesteytende næringer i Energibalanse og energiregnskap. Statistisk sentralbyrå baserer i dag sin statistikk for energibruk i tjenesteytende næringer på tall fra tilbydere av strøm, fjernvarme, fyringsoljer og bioenergi, samt beregninger på bakgrunn av økonomiske nøkkeltall. Ønske om mer detaljerte og sikre energidata for tjenesteytende næringer har imidlertid gjort det aktuelt med en egen undersøkelse av energibruken i næringsbygg. Undersøkelsen for 2011 er et samarbeidsprosjekt mellom SSB, NVE, Enova, DiBK og StatRes- prosjektet i SSB.

Brukere og bruksområder

Statistikken vil bli brukt av både offentlig og privat virksomhet som arbeider med energibruk i næringsbygg. Internt i SSB er det et mål å bruke statistikken som grunnlag for beregninger til energiregnskapet, energibalansen, utslippsregnskapet, samt at primærmaterialet kan brukes til analyse og forskning.

Likebehandling av brukere

Ikke relevant

Sammenheng med annen statistikk

Statistikk for energibruk i tjenesteytende næringer publiseres av SSB i energiregnskapet og energibalansen, jfr omtalen under kapittel 2.2.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

EØS-referanse

Ikke relevant

Produksjon

Omfang

Populasjonen omfatter 104 000 næringsbygg innenfor tjenesteytende næringer. Med tjenesteytende næringer menes her både privat og offentlig tjenesteyting, avgrenset til næring 45 &– 96 etter Standard for næringsgruppering 2007. Tilsvarende disse næringer er populasjon og utvalget trukket fra bygningstypene 300-800 i Matrikkelen. For 2011-undersøkelsen ble bygningstype 400 Samferdsels- og kommunikasjonsbygning utelatt, da disse inneholder en del spesielle bygningstyper. En del andre spesielle bygningstyper med antatt lav energibruk og ufullstendige registeropplysninger ble også tatt ut av populasjonen, slik at endelig populasjon til å trekke utvalget fra var ca. 64 000 bygninger.

Datakilder og utvalg

Opplysninger om bygningene i utvalget finner vi i Matrikkelen, som er det sentrale eiendomsregisteret i Norge . SSB har sin egen kopi av denne, SSB-Matrikkelen, til bruk for statistiske formål. I SSB-Matrikkelen finner vi informasjon om bygningen, grunneiendommens eier og i en del tilfeller om virksomheten i bygningen.

Fra populasjonen på 64 000 bygg ble det trukket et stratifisert utvalg på 6 100 bygninger. Målet er at utvalget skal være representativt og dekkende for flest mulig av de tjenesteytende næringene i Norge samt bygningstypene innenfor disse næringene. Samtidig ønsker vi en geografisk spredning av bygningene for å se hvordan lokale klimaforhold påvirker energibruken. Vi ønsker også en høy dekningsgrad av samlet areal og tar derfor med flest mulig store næringsbygg over 5000 m 2 . Siden det ikke er en komplett oversikt over areal for alle bygninger i Matrikkelen, vet vi imidlertid ikke hvor stor andel av den samlede bygningsmassen innenfor tjenesteytende næringer vi dekker med vårt utvalg.

For å unngå dobbeltrapportering og for å styrke datagrunnlaget er bygningsopplysninger fra Enovas bygningsnettverk innarbeidet i datagrunnlaget. Om lag 800 av byggene som er med i Enovas bygningsnettverk er identifisert med Matrikkelens unike 9-sifrete bygningsnummer. Når SSB trakk utvalget var det om lag 100 bygg blant de 800 byggene til Enova som ble trukket ut. Disse byggene sendte ikke SSB ut skjema til, men brukte data fra Enova. På den måten fikk vi nyttiggjort oss tredjepartsdata uten at det bidro til at utvalget ble mindre representativt.

 

Datainnsamling, editering og beregninger

Undersøkelsen er skjemabasert med utsending i august året etter referanseåret for 2011-undersøkelsen. Det ble brukt elektronisk skjema, og papirskjema for de som ringte skjematelefonen og ønsket det. Skjema ble sendt ut til eier av grunneiendommen da vi ikke har opplysninger om bygningens eier. Statistikkloven benyttes og eier av grunneiendommen har oppgaveplikt. Frist for innsending var i september. Det ble gjennomført to purringer, og med siste frist for innsending i november.

I det elektroniske skjema (Idun) er det en rekke logiske kontroller og kontroller av høye og lave tall for energibruk per m 2 areal. Under revisjonen ble det i utgangspunktet sett nærmere på bygninger med energibruk utenfor intervallet 50-600 kWh/m 2 . Det ble også tatt hensyn til at enkelte byggtyper normalt har høyere energiintensitet enn andre. I tillegg ble bygg som hadde svart nei på spørsmålet om all energibruk var inkludert i skjema gjennomgått. Hvis vi ikke klarte å skaffe de manglende opplysningene og det ikke var opplagt at manglene var marginale ble byggene utelatt fra statistikken over energibruk. Dette var tilfelle for en del utleide bygg der byggeier ikke kjenner leietaker sin energibruk. Resten av skjema kan imidlertid benyttes til å lage fordelinger med mer der energibruk ikke inngår.

 

Det ble også sammenlignet med statistikk fra andre kilder. De beste og mest omfattende kildene er Bygningsnettverket til Enova og Statsbygg sin energirapport. På denne måten er det mulig å kontrollere rimeligheten i tallene som SSB samler inn.

Alle energivarer blir regnet om til kWh på bakgrunn av teoretisk energiinnhold i varene og deretter summert slik at vi får sum energibruk per bygning. For omregningsfaktorer se "Om statistikken" for Energibalanse og energiregnskap .

Revisjonen er gjort i ISEE (Dynarev) revisjonsbase, som ble opprettet til 2011-undersøkelsen, og har bidratt til langt mer effektiv og sikker revisjon.

Den foreløpige statistikken gir relative tall for utvalget. I de foreløpige tallene er gjennomsnittlig energibruk for alle byggtyper totalt i 2011 beregnet ved å summere den totale energibruken og arealet og dele dette på hverandre for å få et vekte gjennomsnitt. Det samme er gjort for å lage gjennomsnitt på 1, 2 og 3-siffer byggkode. Tallene for 2008 er beregnet ved å bruke den samme fordelingen som for 2011 ved aggregering opp fra 3-siffer byggkode.

Ved publisering av endelige tall vil dokumentasjon av beregninger for populasjonen etter næring og byggtype mv bli gitt i egen publisering. Da vil også eventuelle skjevheter i nettoutvalget vurderes og hvis nødvendig korrigeres. Med nettoutvalg menes her tallene som kan brukes til statistikkformål (besvarte, godkjente skjema).

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Alle utfylte skjema er underlagt taushetsplikt etter statistikkloven.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Første publisering av denne statistikken var for 2008. For 2011 er skjema endret en del basert på erfaringer med 2008-undersøkelsen og hvordan tilsvarende skjema er i Sverige. Det er dermed noe forskjellig datagrunnlag på enkelte områder, der man ikke kan sammenlikne mellom de to årgangene. For hovedstørrelser som energibruk per m 2 fordelt på byggtype er det imidlertid sammenlignbart når man ser på tallene i den nyeste publiseringen. Der er 2008 og 2011 vektet med arealfordelingen for 2011, slik at totalene blir sammenlignbare.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel innholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil.

Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse eller manglende kunnskap gir mangelfulle eller feil opplysninger. Siden denne undersøkelsen er en relativt krevende undersøkelse er det sannsynlig at det er innsamlingsfeil i dataene. Det kan være at oppgavegiver bare oppgir deler av energibruken for bygningen, slik at energibruk per kvadratmeter blir for lavt, eller at han ikke vet nøyaktig hvor mye av arealet som er oppvarmet.

Bearbeidingsfeil oppstår ved at innrapporterte data blir mistolket eller at viktige opplysninger om energibruken ikke blir registrert av personen som kontrollerer tallene i SSB. Vi har kontroll av ekstremverdier i innrapporterte tall, men det kan være mindre feil blant bygningene med energibruk innenfor dette intervallet som ikke er fanget opp.

Hvor mye innsamlings- og bearbeidingsfeil har å bety for tallene i denne undersøkelsen er vanskelig å si noe om, men fjerning av alle store og opplagte feil skulle tilsi at dette ikke vil påvirke de publiserte tallene i stor grad. Bygninger med ekstremt høy eller lav energibruk er utelatt fra de publiserte tallene, så sant oppgavegiver ikke har begrunnet denne unormale energibruken.

Statistikken for 2011 er basert på en utvalgsundersøkelse med et bruttoutvalg på 6 100 bygg. 5 200 bygg ble innkvittert, mens 2 800 bygg hadde godkjente energi- og bygningsdata og er grunnlaget for denne statistikken. Det gir en svarprosent på 46 prosent. Samlet oppvarmet areal for byggene med godkjente energi- og bygningsdata var 16 millioner m 2 med en samlet energibruk på 3,6 TWh.

Årsaken til avviket mellom innkvitterte bygg og bygg med godkjente energidata er blant annet at byggeier ved utleie ikke har oversikt over samlet energibruk i bygningen. SSB kan ikke da pålegge byggeier å skaffe disse opplysningene av leietaker.

Andre årsaker manglende rapportering av data er der det på spørsmål i skjema svares at bygget er mindre enn 200 m 2 eller ikke var oppvarmet i 90 dager eller mer i løpet av året. Disse behøver ikke fylle ut hele skjema. Bygg der det var informasjon i Matrikkelen om areal under 200 m 2 var ikke med i utvalget. Det er imidlertid bare om lag halvparten av byggene som har arealopplysninger.

Det er eier av grunnen som skjema ble sendt til, da det ikke er informasjon om eier av bygget i Matrikkelen. I tilfeller der eier av grunnen er en annen enn eieren av bygget og grunneieren ikke kan svare på skjema, måtte SSB sende ut nye skjema. Dette ble da sendt til byggeier basert på informasjon fra grunneier. En god del av disse nyutsendte skjemaene ble besvart, men ikke alle.

Noen oppgavegivere leverte tall for flere bygninger samlet som de hadde fått skjema forslik at svarandelen er noe høyere enn antall innsendte skjema.

Utvalgsfeil påvirkes av utvalgsandel og variasjon mellom enhetene i populasjonen. Det er en klar sammenheng mellom areal og energibruk for alle bygningstyper, med variasjon som øker med areal.

Store bygninger er noe overrepresentert i utvalget. Frafallet i undersøkelsen kan ha økt skjevheter i nettoutvalget. . Analyser av energibruk pr areal tilsier at eventuelle skjevheter har begrenset betydning per byggtype. Gjennomsnitlig energibruk per m 2 for alle byggtyper vil imidlertid påvirkes av eventuell over- eller underrepresentasjon av byggtyper som avviker den &“normale´´ energibruken per m 2 . F.eks. vil en overrepresentasjon av sykehus føre til et for høyt gjennomsnitt sammenlignet med faktisk gjennomsnitt i populasjonen.

Det er i forbindelse med innsamling og kontroller av data oppdaget feilklassifiseringer av bygninger og slike feil kan føre til skjevheter i måling av energibruk innenfor en bygningstype.

Revisjon

Ikke relevant